*Nettavisen* Nyheter.

Ny studie: Forbløffende funn om unge amerikanere og holocaust

Bildet er tatt i 1945 og viser utsultede fanger fra konsentrasjonsleiren Ebensee i Østerrike.

Bildet er tatt i 1945 og viser utsultede fanger fra konsentrasjonsleiren Ebensee i Østerrike. Foto: (AP)

- Det som er skremmende med disse tallene, er at vi har forsømt oss på å undervise nye generasjoner, sier Ervin Kohn.

16.09.20 19:36

En ny studie viser at unge amerikanere har store kunnskapshull når det gjelder jødeutryddelsen under andre verdenskrig.

Studien viser at 63 prosent av unge voksne i USA, i alderen mellom 18 og 39 år, ikke vet hvor mange jøder som ble utryddet under holocaust. 23 prosent sier de tror at holocaust er enten en myte, er overdrevet eller at de ikke er helt sikre.

Nesten halvparten (48 prosent) av de spurte klarte ikke å si navnet på en eneste konsentrasjonsleir. Det til tross for at det ble etablert rundt 40.000 konsentrasjonsleirer og gettoer under andre verdenskrig.

Én av åtte opplyste at de aldri har hørt om eller var usikre på om de har hørt om holocaust.

Mer enn halvparten (56 prosent) opplyste at de hadde sett nazisymboler enten på sosiale medier eller i eget nærmiljø. Snaut halvparten hadde sett innlegg på sosiale medier og internett hvor holocaust var blitt fornektet eller forvrengt.

Les også: Forsvarsminister om Auschwitz: - Viser hva som kan skje når vi lar hatet styre


Ervin Kohn, som er nestleder i Antirasistisk Senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, sier at det lave kunnskapsnivået om holocaust, både i USA og Europa, skyldes manglende historieundervisning, i tillegg til at antisemittiske konspirasjonsteorier og propaganda får fritt spillerom på sosiale medier.

- De fleste mennesker som lever i dag, er født etter krigen. Vi er ikke flinke nok på historieundervisning. Det som er skremmende med disse tallene, er at vi har forsømt oss på å undervise nye generasjoner om holocaust, sier Kohn til Nettavisen.

Les også: 75 år siden frigjøringen av Auschwitz: Rolf husker lekekameratene som forsvant

Kohn reiser spørsmålet om hvorvidt holocaust ville kunnet finne sted om det ikke hadde vært for andre verdenskrig, ettersom jødeutryddelsen blir i såpass stor grad knyttet opp mot selve krigen.

- De norske jødene ville kanskje ikke blitt utryddet om Norge ikke var okkupert. Men ville vi fått et holocaust uten krigen? Høyst sannsynlig ville jøder i Tyskland og Østerrike blitt utryddet. Vi ville fått et mindre holocaust, men likevel en holocaust uten krigen, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre. Britiske styrker ble møtt av dette synet da de ankom konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i Tyskland i 1945.

Britiske styrker ble møtt av dette synet da de ankom konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i Tyskland i 1945. Foto: Pa (Pa Photos)

Sjokkerende og trist

Studien «Holocaust Knowledge and Awareness Study» er gjennomført på vegne av Conference on Jewish Material Claims Against Germany. Funnene er basert på 200 intervjuer i hver delstat, i alle landets 50 delstater.

President for organisasjonen, Gideon Taylor, sier i en uttalelse at resultatet «er både sjokkerende og trist, og understreker viktigheten av å handle mens det ennå finnes overlevende av holocaust som kan fortelle sine historier».

Kohn sier at holocaust ikke oppsto i et vakuum, men at det var et resultat av mange års antisemittisme og antisemittisk propaganda.

- Holocaust er en parentes i antisemittismens over 2000 år lange historie. Det er deprimerende at antisemittismen ikke ble borte med holocaust. Derfor må vi erkjenne at vi aldri blir kvitt antisemittismen en gang for alle. Når ikke engang holocaust klarte å ta livet av antisemittismen, så er ikke jeg kreativ nok til komme på noe annet som kan ende antisemittismen en gang for alle, sier han.

Les også: Alliansen og SIAN kastet ut av Arendalsuka

- Vi må bekjempe antisemittisme, ikke fordi det er synd på jøder, men fordi det er sivilisasjonsødeleggende. Det er et virus som ødelegger og sykeliggjør samfunnet. Hvis vi ønsker å bevare det norske samfunnet friskt, må vi fortsette å bekjempe antisemittismen. Og vi må fortsette å undervise hver nye generasjon. Kunnskap er ikke nok alene, men det er et av de to verktøyene vi har. Det andre verktøyet er holdningsarbeidet, sier Kohn.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 2019822. Ervin Kohn, andre nestleder ved Antirasistisk Senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn.

Ervin Kohn, andre nestleder ved Antirasistisk Senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

Dømt til å gjenta historien

Kohn sier at til tross for at Tyskland var én av verdens intellektuelle høyborger, fikk antisemittismen likevel slå rot i samfunnet og utløste etter hvert det verste folkemordet verden har sett.

- Før krigen var all medisinsk litteratur i Norge på tysk. Hvis du skulle skrive en doktoravhandling i medisin ved UiO før krigen, måtte du skrive på tysk. Allikevel kunne dette (holocaust red.anm.) skje der. Og hvis det kunne skje der, så kan det også skje her, sier Kohn.

- Det begynte i 1923 med Julius Streicher som etablerte det antisemittiske tidsskriftet Der Stürmer. Det var to år før Mein Kampf kom ut. Streicher fortsatte med sin antisemittiske propaganda gjennom hele denne tiden. Han ble stilt for retten i Nürnberg og dømt til døden og hengt. Han hadde ikke tatt ett eneste liv, men hadde propagandert, sier han.

- Hvorfor er historieundervisning viktig?

- Da siterer jeg bestandig Harvard-professor George Santayana: «De som ikke kjenner sin historie, er dømt til å gjenta den.» Og når vi har hatt disse debattene etter at SIAN har gaulet ut hatpropaganda i gater og på torg, er det mange som vil være nostalgiske og sier at de skal ignoreres og at man ikke skal stille med motdemonstranter. Men da sier jeg at det er forgjeves. Vi kunne vært nostalgiske for fem-seks år siden, men nå må vi møte hat med motstand, sier han.


- Intellektuell latskap

Selv om den amerikanske studien, samt mange andre tilsvarende studier, avdekker først og fremst store kunnskapshull om jødeutryddelsen blant den yngre befolkningen, mener Kohn at det finnes spor av det han omtaler som historieløshet i norske institusjoner.

- Dette med historieløshet er ikke forbeholdt unge og kunnskapsløse folk. Vi har eksempler på dette i Norge i dag. Og det er dommen i Agder lagmannsrett mot tre medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen, som ble frikjent etter å ha heist naziflagget på en flaggstang ( 9. april red.anm.) i Kristiansand. Det dommerne i lagmannsretten ikke skjønte, var at dette var en hatefull ytring spesielt rettet mot jøder, sier Kohn med henvisning til straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.

- Det å ikke forstå hvor sentral antisemittismen var i naziideologien, er kunnskapsløst og historieløst. Historieløshet i dag er intellektuell latskap, avslutter Kohn.

PS! Riktig svar: Rundt 6 millioner jøder ble drept under andre verdenskrig (les mer hos Store norske leksikon)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.