*Nettavisen* Nyheter.

Ny tid for Bratislava

Et besøk i Slovakias hovedstad, Bratislava, er et møte mellom den nye tid og det gamle Europa.

30.05.12 12:56

HTML EMBED

Donau flyter stille i utkanten av Bratislavas Staré Mesto, den sjarmerende gamlebyen under åsen der det kjente slottet Bratislavský hrad troner som et prangende symbol på den gamle tid. Den kjente elvens stille puls har påvirket denne byen i uminnelige tider, helt tilbake til den gang kelterne etablerte seg rundt den karakteristiske åskammen under slottet, og la grunnlaget for det som senere skulle bli en av Donaus vakreste byer.

Rivende utvikling i Bratislava

I 400 år gikk «Limes Romanus» - romerrikets nordlige grenseforsvar – gjennom området, men det var ikke før et par hundre år senere at de moderne slovakenes slaviske forfedre ankom og etablerte seg. Bratislava slott ble sammen med flere andre festningsverker viktige sentra for de slaviske statene fyrstedømmet Nitra og Stormähren. Det er også fra denne perioden, rundt år 907, at de første skriftlige kildene til byens eksistens er datert.
I det 10. århundre ble Bratislava – senere kalt Pressburg – del av kongedømmet Ungarn, som på 1500-tallet ble kroningsby ettersom osmanerne på den tiden okkuperte store deler av Ungarn.
De påfølgende årene var turbulente. Som en del av Det habsburgske riket var byen i tillegg til oversvømmelser og andre naturkatastrofer utsatt for militære angrep av tyrkere, antihabsburgske bevegelser og religiøse opprørere. Ikke før Maria Teresia av Østerrike entret den habsburgske tronen på midten av 1700-tallet fikk Bratislava ro på seg til virkelig å blomstre. Byen ble da også den største og mest innflytelsesrike i området som i dag utgjør Slovakia og Ungarn.
Byens mange palasser, klostre, herregårder og flotte gater kan tilskrives denne perioden, innbyggertall ble tredoblet, og Bratislava ble et senter for det sosiale og kulturelle livet i området.
Da det politiske tyngdepunktet i Det habsburgske riket ble flyttet til Wien under Josef II fikk også Bratislava en svekket status, men var ikke uberørt av de store begivenhetene som fant sted i Europa ut over på 1800-tallet. Friheten for byen og landet lot dog vente på seg.

Bratislava - forstad til Wien

Freden etter Første verdenskrig koblet Slovakias videre skjebne til den historiske staten Tsjekkoslovakia. Den nye nasjonen var et resultat av oppløsningen av det habsburgske dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, og var i mellomkrigstiden den eneste demokratiske staten i Sentral- og Øst-Europa.
Det kommunistiske jernteppet satte i 1948 en effektiv stopper for demokratiet helt frem til Fløyelsrevolusjonen i 1989 og etableringen av Den slovakiske republikk i 1993. Landet ble først oppfattet nærmest som en blindtarm blant de «nye» nasjonene etter jernteppets fall, og med et stabilt demokratisk styresett har utviklingen i Slovakia gått nærmest uoppdaget i positiv retning.
Dette merket jeg ikke minst en sensommerdag i fjor, da jeg vandret over Staré Mestos ruglete brostein. De fleste av de gamle bygningene rundt meg var renskurte og nymalte. Det pusses og males og bores og bygges over alt, og i ly av det karakteristiske, gotiske tårnet Michaelsporten – byens symbolske episenter - fant jeg veien til den nærmeste kafeen, som det fins minst like mange av her som i kaféhusenes hovedstad Wien. Keiserdømmet Østerrike-Ungarns feirede samlingspunkt er for øvrig bare en halvtime med bil unna, og Bratislava ble av wienerne på karakteristisk, noe nedlatende vis en stund betraktet som en forstad.
Det tror jeg ikke er noe byens innbyggere i dag bekymrer seg så mye om. Wienersk selvbevissthet har også en avlegger i Bratislava.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bratislava har sin egen tid

Wienerne trivdes godt i Bratislava, men dro ikke dit på grunn av kaffen. Snarere innså de at naboene i sør på den tiden var klart bedre vinmakere enn dem. Dette er da også noe de har behersket siden det slaviske kongeriket Stor-Moravias tid i det niende århundre.
Muligens dabbet besøket etter hvert av som følge av slovakenes stadig sterkere forhold til øl. Selv damene foretrekker nå en cappuccino (søtlig, mørkt øl), og det mangler ikke på produsenter. Like nord for Bratislava, i den underskjønne landsbyen Sväty Jur, anbefaler jeg spesielt det gamle klosteret Pivotar Codecon, der munkeordenen er erstattet av en ølbrygger som kan sine saker.
Under en het sommersol kan det være behagelig av flere grunner å søke seg inn under Pivotar Codecons svale bueganger. Likevel er det ute det meste skjer på sommeren. Gamlebyens mange utendørs kafeer og restauranter er en ting, de mange sykkel- og vandrestiene en annen og mer aktiv måte å oppleve byen på. En del av Karpatane befinner seg nemlig innenfor Bratislavas bygrense, og er bare en kort buss- eller togtur unna. Elverafting og sykling er to andre aktiviteter som er populære.
Tiden står med andre ord ikke stille i den tilårskomne byen. I flere hundre år har den faktisk vært strengt regulert av byens mange urmakere, viden kjent over hele Europa for sin dyktighet. De er sågar beæret med et eget museum i Zidovská-gaten. Klokkemuseet befinner seg i et av Bratislavas flotteste rokokkohus, som rommer en unik samling av blant annet mobile solur fra 1600- og 1700-tallet. I tillegg finner du en mengde andre mer typiske klokker og ur laget helt frem til vår tid, signert Bratislavas fremste håndverkere.
Klokkene er et fint bilde på en by som på den ene siden er forankret i en turbulent fortid, på den andre i full fart inn i den nye økonomiske verdensordenen – på egne premisser etter tusen år på andres.

ABONNER PÅ REISER & FERIE

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.