– Flere tunge kriminelle tas og de sitter på lengre straffer.

Slik oppsummerer Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, en ny oversikt fra fagavdelingen til justisdepartementet.

Den viser utviklingen i iverksatte ubetingede dommer fra 2014 til 2020.

Tallene er klare: Det blir flere lengre dommer og færre av de kortere dommene.

Obs: Her er det kun snakk om ubetingede dommer som er iverksatt. En ubetinget dom betyr - i motsetning til en betinget dom - at man må sone i fengsel.

Les også: Jussprofessor mener KrF-lederen har brutt loven

Slik er utviklingen i iverksatte ubetingede dommer siden 2014:

• Gjennomsnittlig domslengde har økt fra 300 til 436 dager.

• Antallet dommer på under ett år har gått ned 48 prosent - fra 5136 i 2014 til 2694.

• Antallet dommer på over fem år har økt med 17 prosent - fra 178 til 208.
  
• Andelen av dommene som er på over ett år har økt, fra 22 prosent i 2014 til 31 prosent i 2020.

– Vi tar mer alvorlig kriminalitet og får det pådømt, og det synes jeg er en positiv utvikling, sier Frølich om tallene.

I 2020 var det et særlig stort fall i antallet som soner korte dommer i norske fengsel, på grunn av lavere kapasitet i fengslene som koronatiltak.

Dette har ført til en soningskø, men antallet korte dommer var synkende også før pandemien.

Les også

Kan hjelpe én flyktning i Norge - eller 468 i Pakistan: Nå bryter krangelen løs

Har økt strafferammene

– Jeg tror det er fordi politiet har blitt bedre til å etterforske kriminalitet, sier Frølich, som peker på en av endringene i nærpolitireformen.

Les også: Rødt foreslo å stramme inn reglene for pendlerbolig i 2019 – KrF stemte mot

– Etterforskninger iverksettes raskere. Det skjer på grunn av noe som kalles - hold deg fast - felles straffesaksinntak. Du har aldri hørt noe så byråkratisk før, men politiet har heller aldri opplevd noe så bra før. Det har vært en stille revolusjon for politiet som gjør at de kan iverksette etterforskinger raskere.

– Hvordan det?

– Det er ett rom hvor det sitter en ansvarlig etterforskningsleder og en påtalejurist. De tar lynraske beslutninger sammen på hvilke grep politiet skal ta, og kan iverksette etterforskninger raskt. I gamle dager var det gjerne inn på politistasjonen mandag morgen og levere en anmeldelse på papir, som politiet kanskje åpnet 2-3 uker senere. Nå har vi en helt annen fremdrift.

Flere tunge i fengsel

SSB-tall viser at antall årlige siktelser for seksuallovbrudd har økt jevnt fra 2013 til 2019 - fra 2371 til 3990.

Den samme oversikten viser at antall siktelser for rusmiddellovbrudd har gått ned 28 prosent i samme periode. For vold og mishandling har det vært en minimal økning i siktelser (5 prosent).

Strafferammene for flere typer alvorlig kriminalitet ble økt av Frp og Høyre i 2015.

– Dette kan jo ikke bare komme av politireformen. Dere og Frp økte jo strafferammene da dere satt i regjering.

– Ja, vi har økt strafferammene på en del kriminalitet. Hovedsakelig på kriminalitet hvor mennesker ødelegger andre menneskers liv. Alt fra vold til overgrep og skadeverk. Der har nok straffene blitt justert opp, mens vi i rusreformen har foreslått å avkriminalisere.

Les også: Jans sønn (12) ble ranet - Erna vil sette fotlenke på unge kriminelle

– Det ligger i vår strategi om å være myk mot de myke og harde mot de harde. Vi skal ikke kaste folk i fengsel for alt mulig, men må sørge for at de grove lovbruddene møtes med tyngre straff.

– Men er det egentlig bra at folk sitter lengre i fengsel? Bør ikke hovedmålet være å redusere tilbakefallet?

– Jo, det kan du si. Men noen responderer dårlig på straff uansett. Da må vi beskytte samfunnet, og dessverre praktisere strenge fengselsstraffer.

– Men forebygging er fortsatt viktig. Det slipper vi aldri unna, og politireformen har innført forebyggingsenheter i hvert politidistrikt. Så der jobber man mer systematisk.

En villet endring

Thomas Ugelvik, professor ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, forteller at tallene gjenspeiler endringene som er gjort i straffesystemet de siste årene.

– Det har vært en storstilt omforming av straffesystemet i Norge, hvor det har vært satset stort på soning ute i samfunnet, særlig med fotlenke.

Nå sones omtrent hver tredje dom med fotlenke, forteller han.

I tillegg har man innført såkalt bøtetjeneste, hvor det som tidligere har gitt fengselsstraff for ikke-innbetalte bøter, nå gir samfunnstjeneste for de som ikke evner å betale.

– Det er fordi alle de involverte ser at det ikke er konstruktivt at en person skal sitte i fengsel for noe hvor domstolene mente at en bot var nok.

Les også: Politiet vurderer judisiell observasjon av Tengs-siktede

Uten historisk sidestykke

Ugelvik forteller at Frp, med sine justisministere i Erna Solbergs regjering, har vært med å gjennomføre en stor endring i det norske straffesystemet.

– De har stått for en kjempeoverføring, uten sidestykke i norsk historie, av straff fra fengsel og ut i samfunnet. Ordningen med elektronisk hjemmesoning med fotlenke har blitt en stor ordning.

Les også: Nytt avhør av Jan Helge Andersen er avtalt

– Man har omstrukturert feltet sånn at man investerer pengene på en annen måte. I stedet for å bruke penger på fengselsdommer ned i 2-3 uker, som har vært vanlig i Norge, så holder vi dem heller ute av fengsel.

– Det kommer ikke noe godt ut av at de sitter i fengsel, sier Ugelvik, som forklarer at personer på såpass korte dommer koster penger, samtidig som man ikke kan gjøre en nevneverdig rehabiliteringsjobb på bare noen få uker.

Les også: Gjenopptakelseskommisjonen gjenåpner 36 saker etter Nav-skandalen

– Og da bruker vi heller ressursene der vi kan håpe å oppnå noe, som er med de som soner lengre dommer.

Han nevner også at enkelte strafferammer er økt under Erna Solberg.

– Soningsforholdene har blitt mildere for mange, samtidig som straffene har blitt strengere på noen felt. Særlig på sedelighetskriminalitet, hvor domslengdene er økt noe.