For første gang har FHI offentliggjort beregninger på hvordan pandemien vil utvikle seg fremover, der de tar hensyn til at vaksinasjonen faktisk er i gang, og at mange flere doser på er på vei.

Det har vært en utfordrende jobb: I skrivende stund er det svært usikkert hvilke vaksiner Norge faktisk vil ha å lene seg på i månedene som kommer.

AstraZeneca-vaksinen er satt på pause, mens Johnson & Johnson (Janssen)-vaksinen har fortsatt ikke startet leveranser, og det har kommet dårlige nyheter om hvor mange vaksiner som faktisk vil leveres.

Les også: Drastisk nedgang i ventede vaksineleveranser fra Johnson & Johnson

FHI har derfor regnet på tre forskjellige muligheter:

  • Fire vaksiner blir tilgjengelig: Pfizer, Moderna, AstraZeneca og Janssen (PMAJ)
  • AstraZeneca-vaksinen uteblir (PMJ)
  • Både AstraZeneca og Janssen uteblir (PM)

I alle tilfeller har de tatt utgangspunktet i det som er FHIs «nøkterne» anslag på hvor mange doser som vil komme til Norge i tiden fremover.

Les også: 1,1 millioner barn vil ikke få vaksine i Norge - hva skjer da?

To ekstra vaksiner utgjør nesten ingen forskjell

Det oppsiktsvekkende med disse beregningene er at forskjellen på de dårligste og beste alternativet gjør at FHI beregner at pandemien for alle praktiske formål vil være ferdig på samme tid.

Dette har delvis med at mRNA-vaksinene er antatt å være mer effektive, og dels med at spesielt AstraZeneca har dramatisk nedjustert sine leveranser.

Grafene under viser utviklingen i antall smittede, antall sykehusinnlagte og respiratorplasser det neste året:

Antall vaksiner vi har å benytte påvirker den antatte smittetoppen, men i veldig liten grad når pandemien antas å være over:

Ifølge beregningene til FHI vil antall smittede bevege seg ned mot et helt ubetydelig nivå en eller annen gang mellom august og midten av september, avhengig av om vi har to, tre eller fire vaksiner tilgjengelig.

Les også: AstraZeneca nedjusterer effekten av vaksinen

Det viktigste her er likevel at FHI nå er nærmest helt overbevist om at intensivkapasiteten ikke vil overbelastes.

- Ingen av scenarioene overstiger et behov for over 500 intensivplasser, skriver FHI.

Noen viktige forutsetninger

Beregningene til FHI tyder på at smittetoppen potensielt kan komme i mai, eller i verste fall i juni. FHI understreker likevel at modeller ikke tar høyde for at man regner med betydelig mindre smitte når varmen kommer.

Inne i modellene er det også gjort en rekke antakelser som i all hovedsak tenderer mot forsiktige, noe som betyr at tallene sannsynligvis kan være enda bedre:

  • En antar ikke at bedre vær har noen betydning
  • En antar ikke at beskyttelsen til vaksinene er bedre mot alvorlig sykdom, enn symptomatisk sykdom. AstraZeneca har blant annet hevdet 100 prosent effekt mot alvorlig sykdom, men rundt 70 prosent mot symptomer.
  • En antar at vaksinerte bare reduserer smitteeffekten med 40 prosent. Her er usikkerheten stor, men antakelsen er at dette tallet er rundt 70 prosent.
  • FHI bruker sitt nøkterne scenario for antall vaksiner som kommer, ikke sitt optimstiske scenario

Unntaket til all forsiktigheten er følgende: Vaksineopptaket antas å være 90 prosent i alle aldersgrupper over 16 år.

I skrivende stund er det ingen vaksiner offisielt godkjent for personer under 18 år, og FHI har tidligere ansett det som realistisk at bare 70 prosent av den voksne befolkningen faktisk vil ta vaksinen.

Les også: En av ti nordmenn har fått koronavaksine