Gå til sidens hovedinnhold

Nye mutasjoner kan være immune mot vaksine - mulig løsning er fullstendig revolusjonerende

Ekspertenes virkelig store korona-skrekk kan ha revolusjonerende enkel løsning

Det er mye fokus på den britiske mutasjonen av koronaviruset, som har ført til kraftige nedstenging den siste tiden.

Les også: Høie med klar tale: - Tre kommuner får strengere tiltak enn resten

Men det er ikke denne varianten ekspertene egentlig er redde for. Den kan spre seg raskere og skape problemer, men begge vaksinene som så langt er godkjent i Europa fungerer mot viruset.

Dermed handler det bare om en kamp mot tiden for å få ut vaksine til alle.

Andre farer betydelig skumlere

Det ekspertene virkelig er bekymret for er nye mutasjoner som er så annerledes at vaksinene ikke gir beskyttelse. Ekstra ille er det hvis de i tillegg har høyere dødelighet.

Så langt er det varianten som omtales som den brasilianske mutasjonen som skaper størst bekymring.

- Fra Manaus i Brasil meldes det også om en ny variant, kalt P1, som stammer fra B.1.1.28- klyngen. Den deler flere mutasjoner med den engelske og sørafrikanske varianten. Disse mutasjonene ser ut til å ha oppstått uavhengig av hverandre. I tillegg har den flere andre mutasjoner, skriver FHI i sin siste risikorapport.

Les også: Britisk forsker om fryktet mutert virus: - Dette er best og verst tenkelig scenario

Helsedirektør Bjørn Guldvog er blant dem som har fått med seg faren:

- Det er en risiko at noen av de nye variantene som kommer er mer motstandsdyktige mot vaksinen. Nå er det enda ikke dokumentert at den er helt immun mot vaksinen, så den kan ha en viss effekt, men vi er forberedt på at det kan komme varianter som gjør at vaksinene har noe mindre effekt, sier Guldvog til Nettavisen.

Varianten får mye oppmerksomhet det spredde seg med voldsom fart i et Amazonas største by, som man trodde var nær flokkimmunitet. Ifølge Science antok ekspertene at 76 prosent av befolkningen hadde blitt infisert, da det nye viruset brøt ut. Normalt burde det bety at viruset ville få det vanskelig.

Avdelingsdirektør Line Vold i FHI sier til Nettavisen at det også kan være andre varianter der ute som man ikke kjenner til fordi mange land mangler kapasiteten til å oppdage nye varianter.

Les også: Amazonas har fått kinesisk koronavaksine

Frykten er at viruset kan infisere de som allerede har vært smittet tidligere. I tillegg viser tester på laboratorier at antistoff-medisiner ikke ser ut til å fungere mot den brasilianske varianten, og det er også tegn på at heller ikke vaksinene fungerer normalt. Antakelsen nå er at effekten er redusert, men kanskje ikke helt fraværende.

Les også: Ny forskning viser at det finnes en kur mot korona-viruset - men den kan komme for sent

I verste fall ender man opp med en ny koronavariant som vi ikke har vaksine mot. Da er man langt på vei tilbake til start.

- Denne varianten, og andre varianter med økt smittsomhet og hvor det er stilt spørsmålstegn om vaksinene har like god effekt, følger vi selvfølgelig ekstra godt med på, sier Line Vold.

Kanskje tilbake til (tyv)start

Det å rykke tilbake til start trenger likevel ikke å være så dramatisk som det høres ut: Det å endre på allerede eksisterende vaksiner er rutinearbeid for legemiddelindustrien, og hvert år godkjennes det en helt ny influensavaksine.

Det som derimot kan være totalt revolusjonerende, er teknologien bak de nye mRNA-vaksinene, som nå er godkjent fra Pfizer/BioNTech og Moderna.

Les også: mRNA-vaksine mot vil det kunne være en revolusjon

Moderna laget i praksis sin vaksine i løpet av en langhelg, og satt den første dosen på mennesker 42 dager etter at de fikk tilgang til gensekvenen til viruset.

Den voldsomme farten en mRNA-vaksine kan utvikles i, gjør at det det potensielt kan være den viktigste nyvinningen i bekjempelse av sykdommer siden antibiotika.

Det er mRNA man nå fester sin lit til

Professor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge mener den nye vaksineteknolgien vil kunne løse utfordringene man potensielt står overfor:

- På et tidspunkt kan det oppstå en mutant som de tilgjengelige vaksinene ikke lenger hjelper så godt eller ikke i det hele tatt. Men en god nyhet er at moderne mRNA-vaksiner raskt kan tilpasses nye virustyper. Da er det bare myndighetene som må spille sammen og se tilpassede vaksiner som en videreutvikling, ikke som en ny vaksine som må gjennom den komplekse godkjenningen igjen, sier Klein til Nettavisen.

Det finnes i dag rutiner for å godkjenne nye varianter av influensavaksiner, og mRNA-vaksiner er spesielt godt egnet for å være en «vaksineplattform». Det betyr i prakis at alt det grunnleggende i vaksinen forblir uendret, men at den kan tilpasses for spesifikke virus. Det det foregår nå diskusjoner i det europeiske legemiddelverket EMA om hvordan man skal håndtere dette.

Også assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad setter sin lit til den nye vaksineteknologien hvis det verste skulle skje:

- Det tar sannsynligvis ikke mer enn 6-8 uker å kode om en mRNA-vaksine hos produsenten, slik at den blir effektiv mot nye muterte virus. Spørsmålet blir hvor lang tid det tar å produsere nok doser av den justerte vaksinen og hvor mange som eventuelt må få en ekstra vaksinedose for at det ikke skal være nødvendig å ha langvarige smitteverntiltak, sier Nakstad.

Les også: Norge får flere Pfizer-vaksiner raskere enn ventet

Står klare til å endre vaksinene

Pfizer har sagt at de kan lage en modifisert vaksine på en håndfull uker, og onsdag var selskapets toppsjef Albert Bourla krystallklar:

- Hver gang en ny variant dukker opp, kan vi teste om vår vaksine er effektiv. Hvis vi oppdager noe den ikke er like effektiv mot, kan vi veldig, veldig raskt lage en booster-dose som vil være en liten variasjon av dagens vaksine, sa Pfizer-sjefen til Bloomberg.

Moderna har allerede bekreftet at de jobber med hvordan en slik «booster»-dose skal brukes. For samtidig som de sa at deres vaksine fungerte mot England- og Sør-Afrika-mutasjonene, skrev de følgende:

- For det første vil selskapet teste ut hvordan effekten av en ytterligere dose av vaksinen ytterligere vil styrke effekten mot nye varianter. For det andre kjører vi frem en ny booster-vaksine mot virusvarianten som først ble oppdaget i Sør-Afrika. Vi vil teste den i kliniske studier for å se på de immunologiske effektene av å forsterke vaksinen mot spesifikke virusvarianter.

- Moderna forventer at en mRNA-basert boostervaksine vil være i stand til å øke den nøytraliserende effekten i kombinasjon med alle ledende vaksinekandidater, melder selskapet i sin melding.