Det har lenge vært knyttet stor spenning til resultatet fra Kinas offisielle folketelling. Folketellingen i Kina blir gjennomført hvert tiende år. Selve tellingen var ferdig allerede i desember i fjor, og offentliggjøringen skulle skje i midten av april. Men offentliggjøringen ble utsatt en hel måned, uten noen forklaring, og ble publisert først tirsdag 11. mai.

Tallene er ikke så ille som mange analytikere hadde spådd, men avdekker likevel en rekordlav befolkningsvekst i verdens mest folkerike land.

Siden forrige folketelling i 2010 har Kina vokst med om lag 72 millioner innbyggere. Totalt er det nå drøyt 1,4 milliarder mennesker i Kina, eller for å være helt presis 1.443.497.378 mennesker, ifølge det nasjonale statistiske byrået.

Les også: Kina kvier seg for å frigi sensitive tall: - De er redde for å fortelle sannheten

Dette utgjør en økning i innbyggertallet på 5,38 prosent i løpet av hele tiåret. Den gjennomsnittlige årlige økningen ligger imidlertid på bare 0,53 prosent. Til sammenligning var det årlige snittet i perioden 2000 til 2010 på 0,58 prosent.

Kurven for de tiårige folketellingene viser en nedadgående trend i den prosentvise årlige befolkningsveksten.

På 1960-tallet var den årlige gjennomsnittlige økningen på 1,61 prosent. Siden den gang har den gjennomsnittlige årlige, prosentvise økningen falt for hvert tiende år.

Folketellingen avdekker dermed en demografisk tidsbombe dersom trenden fortsetter.

Les også: Amerikansk admiral: - En reell mulighet for atomkrig

- Urolig over utviklingen

I 2020 ble det født «bare» tolv millioner babyer i Kina, noe som er 2,65 millioner færre enn i 2019. Det innebærer en nedgang på 18 prosent, viser tall fra det kinesiske offisielle statistikkbyrået.

- Mange har gått og ventet på resultatet av denne folketellingen. Kinesiske myndigheter og myndighetspersoner har tilkjennegitt en uro over utviklingen i landet. De ønsker seg flere innbyggere, og ikke færre, uttalte forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik til Nettavisen forrige uke.

- Fra å være et land hvor folketallet konstant går oppover, har de kommet til et dødpunkt og hvor etter hvert innbyggertallet vil gå nedover, sa Færøvik.

Les også: - Kinesisk spion hadde sex med minst to amerikanske politikere

Dyrere å oppdra barn

Direktør for Kinas nasjonale statistikkbyrå, Ning Jizhe, erkjenner at det har vært en «moderasjon» i befolkningsveksten.

- Antall kvinner i fertil alder er avtagende, man venter lenger med å få barn og utgiftene for barneoppdragelse har økt. Alt dette er årsaker til nedgangen i antall fødsler, sier han i en uttalelse, ifølge The Guardian.

Til tross for at ettbarnspolitikken ble avviklet for noen år tilbake, ser det ut til at mange kinesiske par likevel fortsetter å velge ett barn fremfor to barn.

Dette skyldes faktorer som trangboddhet i de urbane områdene og de høye utgiftene som følger med å oppdra barn.

Gjennomsnittsstørrelsen for en kinesisk familie var på 2,62 personer i 2020. I 2010 var snittet på 3,10 - altså en nedgang på 0,48.

Les også: Roper varsko: - Kan føre til dårligere korona-vaksiner

Færre innbyggere innebærer færre arbeidere til å skape økonomisk vekst, og dermed også mindre skatteinntekter til å betjene omsorgstjenester knyttet til den kommende eldrebølgen.

Det skjer samtidig med at landets president Xi Jinping øker utgiftene til forsvaret og innsatsen med å bli en konkurransedyktig aktør innen teknologi på det globale markedet, ifølge Associated Press.

Kan ha store konsekvenser

En eventuell framtidig tilbakegang i innbyggertallet kan ha store konsekvenser for Kina – Asias største økonomi – og kan påvirke alt fra forbruket til håndteringen av landets eldrebølge.

- De er veldig redde for dette, fordi ettbarnspolitikken har utspilt sin rolle. Mye av veksten som tross alt skjedde under Mao-tiden, var for liten i forhold til folkeøkningen i samme periode. Da Mao Zedong grunnla Folkerepublikken i 1949, hadde Kina rundt 500 millioner innbyggere. Da han døde i 1976 nærmet Kina seg én milliard innbyggere, uttalte Færøvik.

- Lederne fant dermed ut at de skulle tråkke på bremsepedalene og innførte ettbarnspolitikken. Men nå har denne ettbarnspolitikken slått negativt ut, sa han.

Les også: Studie: Kinesiske utslipp var større enn i verdens rike land i 2019

Den strenge ettbarnspolitikken, som ble innført på 1970-tallet, ble opphevet i 2015.

- Nå er det for få kinesere til å fylle jobbene og holde Kina gående. Man snakker nå om en hvit bølge, altså en eldrebølge som skyller inn over Kina. Alle disse skal ha mat og trygghet, og da blir dette en stor byrde for andelen yrkesaktive som er minkende, sa Færøvik.

- Stort problem for landets ledere

- Det som skjer i Kina når andelen yrkesaktive synker, er at lønningene blir høyere. Når lønningene blir høyere, blir varene dyrere, som igjen fører til at varene blir vanskeligere å selge. Kina har basert seg på eksport, så faren på sikt er at Kina ikke lenger vil være konkurransedyktig. Dette merker de allerede. Land som tidligere var helt utenfor konkurransen, er nå konkurransedyktige og tar investorer og jobber fra Kina. Det kan være land som India, Indonesia, Vietnam og Myanmar, sa Færøvik.

- Alt dette er et stort problem for landets ledere i Beijing. De har gått bort fra ettbarnspolitikken, og har stort sett innført en tobarnspolitikk, sier Færøvik, som vant Brageprisen 2012 i klassen sakprosa med boken «Maos Rike, en lidelseshistorie».

I Norge er det også snakk om svært lave tall for 2020, med et samlet fruktbarhetstall på 1,48. Dette er det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).