I 2016 utbetalte Norge 2,3 milliarder kroner til de fem kullene med flyktninghusholdninger som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet de fem foregående årene.
SSB-tall viser at staten nå utbetaler i snitt nesten 200.000 kroner per husholdning per år etter at de har gjennomført programmet som skal gjøre dem klar for det norske arbeidslivet.
Utbetalingene ser ikke ut til å gå ned over tid.
Til sammenligning betaler en med en inntekt på 500.000 kroner og normalt lån ca 121.000 kroner skatt.
Les også: Flere nordmenn vil at det skal bli vanskeligere å få asyl i Norge
Ville se hvordan det gikk med innvandrere
Det er noen av tallene som ligger i bakgrunnsmaterialet til en større SSB-rapport fra tidligere i høst. Rapporten så på hvordan det har gått med tidligere deltakere av det obligatoriske introduksjonsprogrammet for flyktninger og familiegjenforente.
Da rapporten kom, fikk den en del oppmerksomhet fordi den sa noe om hvor lang tid det tok før innvandrere kom i jobb.
Men den inneholder også nye tall om inntekter for husholdninger som har vært gjennom dette introduksjonsprogrammet. Dette inkluderer hva slags kontantoverføringer de får fra det offentlige.
Selve rapporten omtaler i utgangspunktet bare prosentandeler, men Nettavisen har med veiledning fra SSB fått regnet ut kronesbeløp basert på rapporten bakgrunnstall.
De nye tallene
I 2016 ble det utbetalt rundt 2,3 milliarder kroner kontantoverføringer til husholdninger som avsluttet innføringsprogrammet i perioden 2011-2015.
En flyktninghusholdning er i gjennomsnitt på 2,4 personer.
I SSBs rapport blir det påpekt at mens stadig flere kommer ut i jobb, går den gjennomsnittlige stønadsandelen ned.
Men selv om stønadsandelen i prosent går ned, er det totale beløpet som utbetales nesten uendret de fem første årene.
Det betyr at de personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2011 og deres husholdninger over fem år har mottatt over 1,9 milliarder kroner i støtte over fem år.
I snitt er det snakk om rundt 818.000 kroner per husholdning.
Utbetalingene blir stadig høyere
SSB-tallene viser at for hvert år som går, øker den gjennomsnittlige utbetaling første året for avgangskullene.
For 2011-kullet var det i snitt 161.000 kroner, mens for 2015-kullet var tilsvarende tall økt til 195.600 kroner. Det betyr at gjennomsnittlige utbetalinger øker dobbelt så raskt som prisveksten.
SSB forklarer dette med at «andelen yrkesinntekt det første året etter avsluttet program [er] lavere for hvert kull i perioden».
Mange flere skal ut av introduksjonsprogrammet fremover
Tallene SSB-rapporten baserer seg på, viser at antall husholdninger med minst en person som har avsluttet introduksjonsprogrammet har økt marginalt i perioden.
Rapporten baserer seg utelukkende om personer som kom til Norge før flyktningbølgen i 2015/2016. Introduksjonsprogrammet tar normalt to år, mens rapporten ser på personer som hadde avsluttet programmet i perioden 2011-2015.
Tall fra IMDI viser at antall deltakere i introduksjonsprogrammet har hatt en kraftig økning etter flyktningkrisen, og påfølgende familieinnvandring. Det betyr at størrelsen på kullene som avslutter programmet vil øke markant de neste årene.
Inntektssituasjonen etter at man har etablert seg
Rapporten sier ikke noe om kostnadene de første oppholdsårene. Ifølge Perspektivmeldingen koster en «vanlig» asylsøker 1,6 millioner kroner de seks første årene i Norge - mens tallet er 5,1 millioner for en enslig, mindreårig asylsøker.