Mina Bai

Nyheten om at muslimer er fornærmet over Nikes nye logo kan være fake news

Står det Allah om man snur Nike-skoen opp ned?

Står det Allah om man snur Nike-skoen opp ned? Foto: (Bilde fra Saiqa Noreen, Change.org)

Det er ingen som med sikkerhet kan si hvem har startet kampanjen og hvem som har undertegnet.

31. Januar kunne man lese hos Aftenposten om en internett kampanje hos Change.org om den nye Nike Air Max logoen som fornærmer muslimer. Logoen ligger under skoene og dersom den leses baklengs, kan den se ut som ordet Allah på arabisk. Krenkingen forklares på engelsk hos aktivistsiden Change.org med at Nike drar Allahs navn i søla. Det skrives i kampanjeteksten at muslimer er fornærmet over dette og at mange tusen har signert internettkampanjen som krever at Nike skal ta vekk logoen.

Nyheten kom først i den engelske avisen The Sun og derifra hos Daily Mail uten nærmere info. Jeg sjekket kampanjesiden samme dag, da mange navn som undertegnet kampanjen hos Chang.org rullet opp på skjermen.

Navnene som dukket opp, hadde ikke noe profilbilde. Blant20 navn som dukket opp, var bare ett navn som hørte til en virkelig profil med bilde.

Kampanjen er startet av en kvinne som kaller seg Saiqa Noreen, det eneste info om henne på profilen hennes hos Change.org er at hun bor i West Midland, Storbritannia.

Det finnes ingen annen informasjon om henne. Det er kanskje nettopp det som er problemet med sider som Change.org som i utgangspunktet ble opprettet med gode hensikter til å hjelpe aktivister verden over.

Siden aktivister i mange land ikke kan skrive under deres virkelige navn, eller til og med gi riktig informasjon om seg selv, er sjansen stor for at siden misbrukes til å lage falske internettkampanjer. Dette er vesentlig, spesielt i vår tid når falske profiler på internett er involvert i å spre falske nyheter og øke konfliktnivået blant diverse grupper. Mange vet kanskje hvordan slike falske profiler opererer for å få ballen til å rulle. Nettopp ved hjelp av algoritmer på sosiale medier har såkalte trollfabrikker klart å påvirke viktige avgjørelser som Brexit og det amerikanske presidentvalget.

Jeg er imidlertid ikke i tvil om at det finnes muslimer som ved å få slike oppfordringer fra venner som allerede har signert kampanjen, kan signere dem uten å tenke. Vi lever tross alt i en krenkelses-tidsalder. Dette er årsaken til at slike kampanjer sprer seg fort. I nåværende stund er det mer enn 38.000 som påstås å har skrevet under.

Om Saiqa Noreen er en islamist, en populist, et ledd i et trollfabrikk eller en forstyrret person, vet man ingenting om. Men de troende og religiøse muslimer i Norge jeg har snakket med,synes kampanjen er tåpelig.

Et godt råd for hvordan man skal bekjempe slike mistenksomme kampanjer eller fake news generelt er å være svært bevisst på sine svakheter. Som den berømte filosofen og historikeren Yuval Noah Harari skriver i avisen The Guardian, 14.september 2018. Datamaskiner kjenner deg mye bedre enn deg. Algoritmene vet dine svakheter, og de vet hvordan de skal bruke dem:

«Det er spesielt viktig å bli kjent med dine svakheter. Dine svakheter er de viktigste verktøyene for hackere. Datamaskiner blir hacket fordi de har eksisterende feil i kodene sine. Mennesker blir hacket gjennom sine eksisterende frykt, hat, fordommer og interesser. Hackere kan ikke skape frykt eller hat av seg selv. Men når de finner ut hva mennesker allerede frykter eller hater er det lett å trykke de relevante emosjonelle knappene og provosere frem sinne.

Dersom vi mennesker ikke er i stand til å forsøke å kjenne oss selv, kan kanskje samme teknologi hackere bruker, brukes for å beskytte oss. På samme måte som din PC har et antivirus-program som leter etter virus, trenger kanskje også vi et antivirus-program for våre hjerner. Ditt egen antivirus kan lære etter erfaring om at du har en spesiell svakhet- enten for morsomme kattevideoer eller for provoserende Trump-historier- og kan blokkere dem på dine vegne.» (oversatt fra engelsk)

Mitt råd til både muslimer og de som irriterer seg over lett krenkede muslimer er å tenke to ganger før de går for slike internett-feller. Begge gruppene har et ansvar til å tenke mer kritisk og ikke la deres primitive instinkter ta over. For muslimer kan dette være det å bli krenket over noe som egentlig virker ganske uvesentlig. For det andre være kritisk til å dele slike nyheter om lettkrenkede muslimer, bare fordi man antar at de er lettkrenket. Det er godt mulig at kampanjen bare er «fake news» for å øke konfliktnivået. Det beste er å være varsom.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer fra blogger: Mina Bai

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag