RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nytt kreftgjennombrudd

Sist oppdatert:
Forskere har lyktes med å kurere hudkreft i siste fase med pasientens egne klonede celler.

(SIDE2): Den 52 år gamle mannen som var med på forskerprosjektet ble helt frisk av hudkreft av typen malignt melanom, to år etter behandlingen. Dette er den vanligste og hissigste typen av hudkreft og måten de gjorde det på var at de tok immunceller, lagde fem milliarder kopier og plasserte de tilbake inn i kroppen. Det melder BBC news , torsdag.

Kroppens immunforsvar spiller en viktig rolle i bekjempelsen av kreft og leger har sett etter ulike måter å forsterke den svulstdrepende reaksjonen.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Kreften hadde spredd seg
Den 52 år gamle mannen hadde fremskyndet melanom kreft som hadde spredd seg til lungene og lymfekjertlene. Forskere ved Fred Hutchinson Cancer Research Center i Seattle konsentrerte seg om en type hvite blodlegemer kalt CD4+ T celler.

Fra disse klarte de å finne de cellene som hadde klart å angripe kreftcellene, og disse ble multiplisert i et laboratorium og deretter ble de plassert tilbake i svulsten for å se hvor effektive disse cellene var.

Frisk etter to år
Bare to måneder senere viste optisk avlesing at svulstene var borte og etter to år var mannen helt frisk.

Mens forskerne påstår at dette er verdens første studie med et slikt resultat, påpekte de også at deres teknikk kun kan brukes på enkelte typer pasienter, med en spesiell form for svulst og immunsystem. Derfor kan dette muligens bare hjelpe for en liten prosent av de med hudkreft.

- For denne pasienten var dette en suksess, men mer forskning er nødvendig, sa Dr. cassian Yee, som ledet studien.

En talsperson for Cancer Research UK hevdet at selv om mer forskning er nødvendig, er dette en interessant demonstrasjon på den enorme påvirkningen kroppens immunforsvar spiller for å bekjempe enkelte krefttyper.

- Selv om teknikken er kompleks og bare kan brukes på et fåtall pasienter, er prinsippet om at personens egne immunceller kan utvides og brukes på denne måten veldig oppmuntrende for arbeidet både vi og andre gjør på området, fortsatt han.

INFO OM HUDKREFT
Føflekkreft (malignt melanom) rammer forholdsvis mange unge voksne. Denne kreftformen er den mest alvorlige formen for hudkreft. Føflekkreft (malignt melanom) kan dannes i føflekker en har hatt i lang tid, men oppstår også som nye føflekker. Sykdommen kan oppstå overalt på kroppen. Først og fremst i huden, men i enkelte tilfeller også i slimhinner, lymfeknuter og øyne.

Alle årsaker til denne kreftformen er ikke kartlagt. Vi vet at den har sammenheng med eksponering for sollys. Antakelig skader energien i solstrålene DNA-molekylene i hudcellene. Store doser intens soling øker risikoen for føflekkreft, og solbrenthet hos barn og ungdom er en viktig medvirkende årsak til hudkreft i voksen alder.

Behandling av hudkreft
Ved mistanke om kreft, fjernes føflekken og sendes til undersøkelse. Har føflekken utviklet seg til kreft, fjernes mer av huden rundt arret der føflekken satt. Jo tykkere kreftsvulsten er, jo mer av den omkringliggende normale huden fjernes.

Strålebehandling brukes dersom det ikke har skjedd spredning til andre organer, men det er tvil om alt kreftvevet er fjernet. Dersom kreftcellene har spredd seg til en lymfeknute i nærheten av føflekken, fjernes alle lymfeknutene i dette området. Cellegift benyttes ved spredning som ikke kan opereres eller strålebehandles. Målet er å redusere kreftens vekst.

Nye behandlingsformer er under utprøving. Blant annet såkalt immunterapi. Dette er ulike måter å styrke kroppens eget forsvar mot kreftcellene på. Behandlingen har ikke dokumentert effekt.

(Kilde: Kreftforeningen)

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

LES MER HELSE HER

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere