*Nettavisen* Nyheter.

George Gooding

Nyttige idioter for islamistene

 

Abid Raja (Venstre) har satt i gang nok en runde med brunbeising av Frp i et forsøk på å motvirke Frp's ukloke retorikk om snikislamisering. Foto: (NTB scanpix)

Islamister ønsker å skape spenninger mellom vanlige muslimer og majoritetsbefolkningen for å radikalisere flere muslimer. Det bør vi ikke hjelpe dem med.

Det begynte med et mislykket terrorangrep på en moské, midt opp i en valgkamp.

Arbeiderpartiet og mange andre begynte omgående med å legge skylden for terrorforsøket over på Frp via ytringsansvar, altså at Frp's retorikk har skylden for at høyreekstremister tar til våpen.

Jonas Gahr Støre og mange med ham trakk frem Siv Jensens bruk av betegnelsen «snikislamisering» som fremste bevis på at det er Frp som påvirket en ung mann fra Bærum til å drepe sin adoptivsøster og forsøke å skyte opp en moské.

Abid Raja med nytt angrep: - Det stinker av Frp

AUF-politiker Fawzi Warsame fordelte skylden videre fra Frp over på regjeringspartner Høyre når han sa følgende ved en skoledebatt i forkant av valget:

«For to uker siden ble våre brødre og søstre forsøkt drept på en moske i Bærum. Det kan virke som et tilfeldig angrep. Det var det ikke. Dette er det som skjer, etter seks år med Høyre og Frp som hver dag snakker om snikislamisering av Norge.»

Den mislykka terroristen fra Bærum var altså 11 år gammel da Siv Jensen sist brukte begrepet «snikislamisering», noe man forsøker å skjule med vrangforestillinger om at dette er noe Høyre og Frp snakker om «hver dag».

De som har snakket mest om snikislamisering de siste årene er ikke Frp, men Frp's motstandere. Det viser seg å være svært nyttig å kunne vise tilbake til ting Frp-ere sa for lenge siden for å gi dem skylden for ting som skjer lenge etterpå.

Innen kort tid etter Siv Jensens 10 år gamle utsagn om snikislamisering ble dratt frem for å indirekte gi henne og Frp skyld for terrorforsøket, valgte hun igjen å bruke begrepet for å forklare fenomener man ser i samfunnet.

Bakgrunnen for at Jensen gjorde dette var at kronprins Haakon besøkte moskeen som ble angrepet, hvor et par muslimske kvinner ved moskeen nektet å håndhilse på ham, deriblant Zeliha Acar, styremedlem i Islamsk Råd Norge.

Tidligere på sommeren hadde NRK laget en videosak om at Zeliha Acar klagde over reglene for passfoto, nemlig at man må vise ørene. NRK opplyste ikke om at Zeliha var styremedlem i Islamsk Råd Norge den gang.

Zeliha Acar representerer ikke alle muslimer i Norge, faktisk så representerer hun en fundamentalistisk minoritet av muslimer som står for en svært konservativ tolkning av Islam.

Akkurat derfor blir det veldig feil av Siv Jensen og andre å ta hennes atferd til inntekt for «snikislamisering». Ved å gjøre dette, fremstiller Jensen det som vanlig blant norske muslimske kvinner å nekte å håndhilse på menn, og gå med hijab – men det er det ikke!

Fremfor å løfte fram flertallet av muslimer som et godt eksempel til etterfølgelse, peker man ut atferden til en minoritet av en minoritet.

Samme kritikk må NRK ta til seg.

Når NRK ukritisk lager videoreklame for en fundamentalistisk minoritet av muslimer og presenterer dette som muslimers ansikt til landet, så blir befolkningen lurt til å tro at dette er helt vanlig blant muslimer.

NRKs journalister har nok hatt de beste av intensjoner når de lagde dette, men det har en eim av å stille seg helt ukritisk til alle som er minoriteter, og automatisk tenke på dem som en offergruppe man skal sette ut mikrofonstativet for. Dette vet fundamentalistiske aktivister å utnytte til det fulle!

Islamistene kunne ikke vært mer fornøyd, for dette skaper et inntrykk blant den norske befolkningen om at fundamentalistiske tolkninger av Islam er mer utbredt i landet enn de egentlig er. Det påvirker flere muslimer til å tro at det er dette som er forventet av dem.

Men akkurat det samme kan man si når Støre, Arbeiderpartiet, pressen – og nå Abid Raja – fremstiller Frp og deres politikere verre enn de egentlig er.

En kan godt være uenig med hvordan Siv Jensenen omtaler fenomenene vi ser i landet vårt, altså at det har vært en økning av de som tolker Islam på en svært konservativ måte, og at det kan skape utfordringer for integrering og samhold, ikke minst at det bidrar til å utestenge muslimske kvinner fra deltakelse i samfunnet.

Jeg har nettopp vist hvordan man kan formidle slik uenighet – med saklige, nøkterne, veloverveide argumenter.

Når Raja beskriver dette som «brun propaganda» tegner han Frp's politikere inn i historien om brunskjortene, altså nazistenes løpegutter.

Når Støre, Arbeiderpartiet og mange med dem gir Frp's retorikk ansvar for at en mislykket ung mann hermer etter terrorister han har sett gjennom mediene tar til våpen mot muslimer, tegner de Frp inn i vrangforestillingen/propagandaen til Anders Behring Breivik om at han hadde mange med seg.

Les også: Siv Jensen tordner mot Trine Skei Grande-støtte

Frp (og NRK) påvirker folk til å tro at muslimene er mer fundamentalistiske enn de egentlig er, mens Frp's mange motstandere påvirker folk til å tro at Frp er nazister som produserer terrorister på løpende bånd.

Er det sånn man bygger ned motsetningene og polariseringen i samfunnet? Hvem er det som egentlig vinner på å spre slike vrangforestillinger om det som egentlig foregår i samfunnet vårt?

Islamistene er de eneste som vinner på dette.

De ønsker å skape splid mellom muslimer og majoritetsbefolkningen slik at flere muslimer blir frustrerte og lar seg radikalisere. De ønsker at flere blant majoritetsbefolkningen blir redde og frustrerte og sinte og søker heltestatus ved å ty til våpen og bomber mot muslimer, som igjen påvirker flere muslimer til å svare med samme mynt.

Fremfor å delta i denne ekskalerende syklusen må vi telle til ti, tenke oss godt om, legge vårt eget behov for å fremstå bedre enn andre til side, og finne ut hvordan vi kan bryte denne onde sirkelen.

Jeg skjønner at Abid Raja lar seg rive med av føleleser når hans muslimske brødre og søstre ved ren flaks og litt helteinnsats fra et par muslimske herrer unngikk å bli neste terrorofre. Jeg skjønner at Raja lar seg frustrere over Frp's «okse i en porselensbutikk»-måte å snakke om utfordringer i samfunnet.

Problemet med å la seg styre av følelser – noe jeg betegner som et emokrati – er at man veldig ofte ender opp med å gjøre enda mer skade enn utgangspunktet og oppnår det stikk motsatte av det man mente å oppnå.

Akkurat derfor blir jeg aller mest skuffet over Raja, fordi jeg vet at han kan bedre, og jeg vet at han er godt kjent med hvor farlige islamistene er, og at disse ikke trenger noe gratis drahjelp fra andre i samfunnet.

Vi kommer heller ikke utenom at noe av grunnen til at Raja ser seg tjent med å angripe Frp på denne måten er at pressen insentiverer politikerne våre til å holde på sånn. Pressen elsker konflikt, pressen elsker sitatsaker som er de aller enkleste å lage, pressen elsker gratis stoff til å stappe inn i 24/7-kvernen sin.

Når forretningsmodellen til pressen har blitt å ikke bare rapportere om konflikt, men å insentivere og skape konflikt, koste hva det koste vil, så har vi havnet på ville veier.

Pressen insentiverer flere massemordere og terrorister ved å gjøre dem til globale kjendiser, det har forskning for lengst konkludert med (her er ett eksempel). Pressen gir terroristorganisasjoner som IS massevis med gratisreklame og PR ved at man stiller seg ukritisk til effekten av å stadig vise til videoene deres. Pressen gir soloterrorister som Breivik og andre inspirerte av ham masse gratis PR for deres politiske tanker gjennom nøye produserte manifester.

Når skal fjerde statsmakt, pressen, ta ansvar for hva de holder på med ved å reflektere litt over konsekvensene og effekten av det de gjør til daglig?

Når skal politikere som Jensen, Støre og Raja legge dette konfliktsirkuset dødt og jobbe sammen for å bygge ned motsetningene og vrangforestillingene om hvordan samfunnet vårt egentlig er satt sammen?

Er det slik fordi man ikke klarer å beherske seg, at man ikke klarer å tenke rasjonelt og nøkternt, å tenke gjennom konsekvensene av det man sier og gjør – eller er det fordi man ikke vil fordi man ser seg tjent med å ha det sånn?

Det får de alle vise oss ved hvordan de oppfører seg fremover. Samtidig kan vi alle jobbe med å ikke la følelser ta overhånd, og å slutte å insentivere mediene til å fortsette å mate oss med konflikt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.