Gå til sidens hovedinnhold

Obama fikk Nobels fredspris for en visjon. Dette er status ti år etter

Nobelkomiteen berømmet innsatsen og visjonen til Barack Obama. Tallene viser at de kanskje fikk delvis rett.

Fredag kunngjøres tildelingen av årets Nobels fredspris. Nøyaktig ti år tidligere sjokkerte Nobelkomiteen verden ved å tildele daværende president Barack Obama «verdens viktigste pris».

Nobelkomiteen med komitéleder Thorbjørn Jagland i spissen begrunnet tildelingen med Obamas «ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid».

Les også: - Norsk ambassadør fikk overhaling av Obamas stabssjef

Nobelkomiteen begrunnet tildelingen med «spesiell vekt» på «Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen».

«Visjonen om en verden uten atomvåpen har på en kraftfull måte revitalisert forhandlinger om nedrustning og rustningskontroll.»

- Dagens våpen blir stadig «bedre»

I korte trekk har antall kjernevåpen minket kraftig siden Obama fikk fredsprisen. Samtidig er våpnene mer avanserte og presise enn før.

- Antall kjernevåpen i verden har fortsatt å gå ned, i hovedsak i Russland og USA, mens dagens våpen blir stadig «bedre», i første rekke mer presise. Høyere presisjon reduserer behovet for høy sprengkraft, noe som i utgangspunktet er bra, sier forsker og kjernefysiker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Steinar Høibråten, til Nettavisen.

- På den andre siden kan det tenkes at terskelen for å bruke kjernevåpen synker dersom de har mindre sprengkraft, men det er en stor diskusjon i seg selv, sier Høibråten.

Les mer

Ekspertene strides om Greta Thunbergs fredspris-sjanser

- Har Obamas visjon, som ifølge komiteen «revitaliserte forhandlinger om nedrustning», ført til konkrete atomnedrustningstiltak, Høibråten?

- New START-avtalen som er den eneste nedrustningsavtalen i dag, ble til i Obamas tidlige presidentår. Den ble undertegnet i 2010 og trådte i kraft i 2011, og har ført til en reduksjon i strategiske kjernevåpen i de to landene. Den utløper i 2021 dersom den ikke forlenges. Den kan forlenges med fem år om partene vil. Hva som kunne ha skjedd under en annen president enn Obama, vil ikke jeg spekulere på, sier han.

- Er atomtrusselen mindre nå enn for ti år siden?

- Det er helt klart færre kjernevåpen i verden nå enn da. Det er selvsagt en forbedring. Men det er stadig mange nok våpen igjen til å gjennomføre en totalt ødeleggende atomkrig. Da koker trusselvurderingen, som før, ned til en rent politisk analyse av hva en tror de ulike aktørene kan finne på, sier Høibråten.

Statshemmelighet

Det eksakte tallet på antall kjernevåpen hver atommakt besitter, anses å være en statshemmelighet. Graden av hemmelighold varierer imidlertid fra atommakt til atommakt. I perioden 2010 til 2018 hadde USA en praksis med å vise åpenhet rundt landets atomvåpenarsenal. Denne praksisen ble stanset av Trump-administrasjonen i 2019, ifølge Federation of American Scientists.

Til tross for hemmelighold og begrenset åpenhet, makter forskere å gjøre gode anslag ved hjelp av offentlig tilgjengelig informasjon, analyser av historiske registre og lekkasjer.

Les mer

- Derfor er ikke Greta Thunberg en opplagt Fredspris-kandidat

Nettavisen har sett nærmere på hva de åpne kildene sier om status på atomnedrustning og -opprustning ti år etter Obamas fredspris. Det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI utgir hvert år en rapport med et estimat på antall kjernevåpen i verden.

SIPRI anslo at det var 23.300 kjernevåpen fordelt på åtte atommakter i verden i januar 2009. SIPRI estimerte at 8.392 av disse kjernevåpnene var operasjonelle.

Den gang var det totalt åtte atommakter (Kina, Frankrike, Russland, USA, Storbritannia, Israel, Pakistan og India). Nord-Korea er utelukket, selv om landet begynte med atomprøvesprengninger allerede i 2006.

«Nord-Korea antas å ha produsert nok plutonium til å bygge et lite antall atomstridshoder. Det er imidlertid uklart om de har utviklet et operasjonelt våpen,» lyder SIPRI Yearbook 2009.

Ifølge Federation of American Scientists er det nå i underkant av 14000 kjernefysiske stridshoder i verden.

- 10.000 færre kjernevåpen

Ti år senere er situasjonen noe annerledes.

SIPRI anslår i januar 2019 at det eksisterer 13.865 kjernevåpen i verden. Om lag 3.750 av disse kjernevåpnene er operasjonelle, ifølge SIPRI Yearbook 2019.

Denne gangen har de inkludert Nord-Korea som en atommakt. Dermed er det ni, og ikke åtte atommakter.

«Den samlede nedgangen i antall kjernevåpen på verdensbasis skyldes hovedsakelig Russland og USA, som har 90 prosent av verdens kjernevåpen,» lyder rapporten.

Les mer

Ungdomsaktivister topper spekulasjonsliste for fredsprisen

- Spøker for New Start-avtalen

Nedgangen er et direkte resultat av implementeringen av den nye Start-avtalen i 2010 mellom USA og Russland. Begge landene kunngjorde i 2018 at de har overholdt målene som var nedfelt i avtalen, ifølge SIPRI.

Avtalen utløper imidlertid i 2021 dersom ikke Russland og USA enes om å forlenge den. Per dags dato pågår det ifølge SIPRI ingen diskusjoner om å utvide Start-avtalen eller erstatte den med en ny atomavtale.

- Utsiktene til videre forhandlet nedrustning i russiske og amerikanske atomstyrker, framstår i økende grad usannsynlig gitt de politiske og militære forskjellene mellom de to landene, sier direktør for SIPRIs avdeling for atomnedrustning, Shannon Kile, i en uttalelse.

Samtidig påpeker Kile at Kina, India og Pakistan trolig vil få et større atomarsenal i tiden som kommer.

- India og Pakistan utvider deres militære kapasitet med produksjon av spaltbart materiale, som kan føre til en betydelig økning i deres beholdning med kjernevåpen, sier Kile.

Reklame

Black Week: De beste kuppene du gjør på Fjellsport-salget