Gå til sidens hovedinnhold

- Obama startet en hemmelig krig én uke etter han fikk fredsprisen i Oslo

Obama beordret to utenomrettslige henrettelser som fikk massiv oppmerksomhet. Det ene drapet var lovlig, mens det andre var ulovlig.

Fredag denne uken gjester Cecilie Hellestveit podcasten «Liberal halvtime» for å drøfte i hvilken grad Vesten og spesielt USAs globale krig mot terrorisme gikk på akkord med folkeretten og rettsstatens prinsipper.

Hellestveit er en tung autoritet på feltet. Hun har doktorgrad om krigens folkerett og er spesialrådgiver ved Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Hun redegjør for hvordan både Bush- og Obama-administrasjonen begikk målrettede, utenomrettslige henrettelser i Midtøsten i kjølvannet av spektakulære terrorangrep på amerikansk jord.

Les også: The Falling Man-fotografen: - Jeg måtte ta bildet, ellers hadde jeg ikke gjort jobben min

I enkelte tilfeller var drapene i strid med folkeretten, men lovlig i henhold til det nasjonale rettssystemet. Folkeretten er rettsregler som gjelder for det internasjonale samfunnet, og består blant annet av regler for krigføring, men også menneskerettigheter.

Retter krass kritikk mot Europa

Hellestveit retter også krass kritikk mot Europa, som til slutt endte opp med å ty til de samme virkemidlene som europeerne innledningsvis hadde kritisert amerikanerne for og omtalte som folkerettsbrudd.

Da nærmere 3000 mennesker ble brutalt drept i terrorangrepene i USA i 2001, erklærte daværende president George W. Bush en global krig mot terror.

Bush-administrasjonen fikk vide fullmakter på hjemmebane gjennom lovvedtaket Authorization for Use of Military Force of 2001, som ga ham rett til å bruke militærmakt i hele verden mot al-Qaida-trusler. Fullmakten ble også fulgt opp av et internasjonalt vedtak i FNs sikkerhetsråd som erklærte al-Qaida som en internasjonal trussel.

Les også: Trump går i Obamas fotspor med sin dronekrig

Problemet var bare at det ikke eksisterte noen klare internasjonale og folkerettslige regler for hvordan en stat skulle føre en lovlig krig mot en ikke-statlig aktør på et annet lands territorium.

Amerikanerne la til grunn at krigen mot terror var selvforsvar og preventive angrep med mål om å avverge fremtidige terroranslag. Som vi vet nå, varte krigen i Afghanistan i hele 20 år, og endte med et katastrofalt utfall.

I 2001 fantes det relativt få virkemidler for utlevering av terrorister. Den gang var det allerede utstedt en internasjonal arrestordre på Osama bin Laden siden 1999, og FNs sikkerhetsråd hadde pålagt Taliban i Afghanistan å utlevere al-Qaida-lederen året før 11. september-angrepene. USA kunne imidlertid ikke regne med at Taliban ville bistå amerikanerne med å straffeforfølge bin Laden og al-Qaida for terrorangrepene.

- Det var en helt riktig analyse. Så det at de erklærte krig mot terror og brukte militære virkemidler, og ikke måtte bruke rettshåndhevelse, var legitimt fordi det var ikke gode nok mekanismer på plass da. Problemet var bare måten de valgte å kjøre den krigen sin på, sier Hellestveit i podcasten «Liberal halvtime», som blir publisert på fredag.

Les også: Derfor kan ikke USA straffes for Osama-drapet

- Vi snakker ikke så høyt om det

Den amerikanske krigen mot terror var preget av fangeleirer hvor innsatte var strippet for alle rettigheter, omfattende bruk av tortur og ikke minst utenomrettslige henrettelser.

Et samlet Europa slo hardt ned på amerikanerens torturbruk, og mange europeiske land krevde også at fangeleiren på Guantánamo Bay skulle stenges. Men ingen europeerne var villig til å ta imot noen av de terrormistenkte på Guantánamo. Europa var også sterkt kritisk til USAs utenomrettslige henrettelser.

- Det er et gjennomgående fenomen, etter mitt skjønn, at etter 2001 er både europeiske politikere, europeisk presse og europeiske akademikere veldig flinke til å trekke fram det amerikanerne gjør feil. Men når vi selv kommer i en tilsvarende faktisk situasjon med en tilsvarende praktisk utfordring, så gjør vi gjerne det samme, men vi snakker ikke så høyt om det, sier Hellestveit i podcasten «Liberal halvtime».

- Den måten både britene, franskmennene og en del andre europeiske land har ført en politikk overfor IS i Syria på, bryter egentlig med mange av de prinsippene som europeerne holdt høyt på 2000-tallet.

- Europeerne satt litt tilbakelent og sa «nå må dere holde hodet kaldt og kjøre de reglene vi har blitt enige om». Da europeerne selv fikk de tilsvarende problemene etter 2013, 2014, og særlig etter angrepene i Frankrike i 2015, ble det en helt annen stemning i Europa. Etter mitt skjønn har vi i liten grad hatt den mediedebatten eller akademiske debatten om hva slags virkemidler vi tillater i kampen mot terror på europeisk jord, og i våre nærområder i Midtøsten og Afrika, sier hun i podcasten.

- Europa bedrev målrettede angrep mot egne statsborgere

- Hvilken europeisk politikk og praksis overfor IS-krigere sikter du til da, og hvilke folkerettslige problemstillinger i europeisk kontekst kan du trekke fram, Hellestveit?

- Det er særlig de britiske og franske statenes militærbruk jeg sikter til. Dette er de europeiske vetomaktene (faste medlemmer i FNs sikkerhetsråd, red.anm.) som har militær kapasitet og innflytelse til å igangsette offensive droneangrep mot utvalgte terrorceller i spesielt Syria og Irak. Det var i realiteten en felles europeisk holdning om at disse droneoperasjonene som amerikanerne førte tidlig på 2000-tallet, var brudd på folkeretten. Mens etter 2015 var det akkurat de samme rammene som ble lagt til grunn fra Storbritannia og Frankrike da de igangsatte offensive og målrettede droneangrep mot egne statsborgere i Syria og Irak, utdyper Hellestveit overfor Nettavisen.

- Mye av det Europa holder på med er til forveksling veldig likt det amerikanerne holdt på med, som for eksempel utenomrettslige henrettelser av egne statsborgere. Jeg sier ikke at dette er rett eller galt, men sier at den europeiske opinionen, pressen, politikere og akademikere synes mindre opptatt av å holde sine egne myndigheter til ansvar for internasjonale standarder, men veldig opptatt av å holde amerikanerne ansvarlige etter disse standardene, sier hun.

Hellestveit sier at skillet kom i 2015, da Europa selv ble rammet av et omfattende terrorangrep som ble utført av IS.

- 2015 var et viktig årstall. Terrorangrepene i Paris mot Charlie Hebdo av al-Qaida og deretter av IS mot Bataclan gjorde 2015 til et slags «11. september for hele Europa», sier hun.

Da IS angrep Paris, hadde Frankrike allerede innledet målrettede offensiver mot IS-celler i Syria. Etter angrepene gikk europeiske land tyngre inn med militære midler.

Folkeretten og nasjonal rett på kollisjonskurs

Hva som anses å være innenfor Folkeretten og hva som er lov i henhold til det nasjonale rettssystemet, er av og til på kollisjonskurs.

- Noe kan være lov i folkeretten selv om man ikke har hjemmel på hjemmebane. Eller det at du har hjemmel på hjemmebane betyr ikke at det er lov i folkeretten, sier Hellestveit i podcasten.

Hellestveit sier at amerikanernes utenomrettslige henrettelse av Osama bin Laden (54) i Abbottabad i Pakistan 1. mai 2011, var egentlig et folkerettsbrudd, mens det ble ansett som lovlig i henhold til den amerikanske grunnloven.

Droneangrepet og drapet på den amerikanskjemenittiske Anwar al-Awlaki (40) noen måneder senere samme år, var imidlertid i strid med amerikansk nasjonal lov, men likevel ikke helt i strid med folkeretten.

Av juridiske hensyn, ettersom USA ikke var i krig med Pakistan, ble de involverte militærstyrkene i operasjonen mot Osama bin Laden underlagt CIAs kontroll.

- Angrepet på bin Laden var et angrep som ble utført av en spesial-branch under CIA. Amerikanske droneoperasjon mot forskjellige terrorister ulike steder i verden mot al-Qaida og IS, var under militærets kontroll. Og da foregår det på den måten at dette er en del av krigens folkerett. Da har du klare regler for hvem du har lov til å rette angrep mot med det formålet om å drepe. Og du har også klare regler for når du må avbryte det angrepet fordi det er for stor sivil følgeskade, sier hun i podcasten.

- Men når man er over på CIA-operasjoner er det ikke det samme (internasjonale) regelverket som gjelder internt i USA. Da er det ofte at du er på utsiden av krigens folkerett og utenfor de reglene. Og da er det slik at det egentlig ikke er lov, altså. Det er utenomrettslige henrettelser som folkeretten forbyr. Hvis du har en rettshåndhevelsesoperasjon, så skal du gjøre alt i din makt for å pågripe vedkommende. Og hvis det ikke går, så kan du under visse situasjoner bruke dødelig makt. Det var ikke det som skjedde i bin Laden-operasjonen. Det var det som ble den offisielle fortellingen innledningsvis, men det var på en måte en operasjon som hadde til formål å ta ham ut. Og det er egentlig et folkerettsbrudd. Men det var ikke noe amerikanerne fikk spesielt mye pushback på fordi det var veldig stor enighet om at dette her var ulovlig, men det var allikevel på en eller annen måte legitimt, sier hun i podcasten.

Tilfellet for Awlaki var imidlertid helt motsatt. Awlaki ble drept i et amerikansk droneangrep 30. september i 2011 i Jemen som ble beordret av daværende president Obama. Awlaki var den første amerikanske statsborgeren som ble drept i et amerikansk droneangrep, som også var en målrettede og utenomrettslig henrettelse.

- Det var en lang diskusjon som pågikk i ett år på innsiden i USA om de hadde anledning til å gå etter Awlaki. Det kommer fram i dokumenter som ble lekket av WikiLeaks. Diskusjonen gikk ut på om dette var innenfor regelverket i henhold til den amerikanske grunnloven og etter folkeretten, sier Hellestveit til Nettavisen.

- Obama erklærte krig mot al-Qaida i Jemen

Da Obama til slutt valgte å gi klarsignal til å drepe amerikaneren Awlaki, som ble ansett for å være en nasjonal trussel mot USA, var amerikanerne allerede i krig med al-Qaida i Jemen. Den 18. desember i 2009 kunne ABC News melde at USA hadde utført et militært luftangrep på to av al-Qaidas angivelige treningsleirer i Arhab-distriktet og i landsbyen al-Maajala i Jemen dagen før. Ordren skal ha kommet rett fra Det ovale kontor. Det hvite hus benektet ikke for at angrepet hadde funnet sted. Dette skjedde bare syv dager etter at Obama hadde mottatt den ærverdige Nobels fredspris i Oslo rådhus 10. desember.

- I 2009 erklærte Obama krig mot al-Qaida i Jemen. Det gjorde han en uke etter at han hadde vært her i Oslo og tatt imot Nobels fredspris. Antakeligvis utsatte han den krigen et par uker på grunn av det (fredsprisen red.anm.). Men det gjorde at al-Qaida i Jemen gikk til angrep på USA i julen 2009 - én uke etter at Obama erklærte krig. Da fikk man dette underbukse-angrepet. Og etter det var det en veldig spent situasjon mellom al-Qaida i Jemen og USA fordi amerikanerne kjørte en offensiv og tung dronekrig i Jemen i 2009, sier Hellestveit i podcasten.

Les også: Trusebomber nekter straffskyld

Halvannet år senere var det amerikanske Awlaki og familien som sto for tur og ble rammet av dødelige droneangrep.

- Folkerettslig var han et legitimt militært mål i den konflikten USA hadde med al-Qaida i Jemen i 2009, 2010, 2011 og 2012. Det var forskjellen. Det var Obamas måte å kjøre krig mot terror på.

- Etter mitt skjønn var jo egentlig folkerettslig sett Osama bin Laden-henrettelsen et folkerettsbrudd, mens det å ta ut Awlaki i Jemen på dette tidspunktet, det var innenfor folkeretten, sier Hellestveit i podcasten.

- Under den amerikanske konstitusjonen var drapet på bin Laden lov. Drapet på Awlaki var ikke nødvendigvis det. Mens folkeretten har da motsatt konklusjon, sier Hellestveit i podcasten.

- En ren henrettelse

Allerede ti dager etter drapet på Osama bin Laden ble det fremmet påstander om at drapet var i strid med Folkeretten.

- Måten dette foregikk på ligner en ren henrettelse, og sånn sett er det i strid med internasjonal lov, og i det minste folkeretten. Det tror jeg er ganske klart her, sa Steingrímur Njálsson, ekspert på internasjonal strafferett ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen den gang.

- Det som er interessant i denne saken, og sett fra amerikansk ståsted, er jo at man kan se på denne henrettelsen som en fullbyrdelse av en dødsdom av USA. Osama bin Laden og al-Qaida har påtatt seg ansvaret for 11. september og andre aksjoner, og sånn sett erkjent skyld, sa han.

- Amerikanerne praktiserer jo dødsstraff, og jeg tror amerikanerne ser på dette som en dødsstraff, og dødsstraff er ikke noe annet enn at Staten tar liv med borgernes velsignelse, sa Njálsson i et intervju med Nettavisen noen dager etter bin Laden-aksjonen.

Tre folkerettslige problemstillinger

Hellestveit er også medforfatter i essayet «Folkeretten og 11. september – et vannskille?», hvor hun sammen med Gro Nystuen trekker fram tre folkerettslige problemstillinger med USAs omfattende og langvarige respons på terrorangrepene mot Tvillingtårnene og Pentagon i 2001.

Den ene problemstillingen er at det fantes svært få folkerettslige regler og virkemidler som omhandlet bekjempelse av terrorisme. Det eksisterte for eksempel få mekanismer og internasjonalt forpliktende samarbeid for utlevering og straffeforfølgelse av terrorister.

20 år senere finnes det et langt bedre internasjonalt samarbeid og mekanismer for utlevering av terrorister, preventivt samarbeid, overvåkning, utveksling av informasjon og virkemidler for kvelning av terrorfinansiering.

Den andre problemstillingen var uklare regler i FN-pakten om bruk av selvforsvar mot ikke-statlige aktører på et annet lands territorium. FN-pakten (FNs grunnlov) er den viktigste avtalen i folkeretten, og som alle medlemsland er forpliktet av.

Den siste åpenbare problemstillingen var hvilke folkerettslige regler skulle amerikanerne støtte seg til for å legitimere den dødelige maktbruken mot al-Qaida og tilhørende grupperinger på andre lands territorium.