RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Elise Amendola (AP)

Obamas nederlag

Sist oppdatert:
Nattens tap i Massachusetts er Barack Obamas første store nederlag – og en mulig dødsdom for amerikansk helsereform.

Ingen land bruker mer penger på helse enn USA, men USA har likevel et dårligere helsetilbud enn de andre OECD-landene.

I likhet med mange andre land har USA en blanding av private og offentlige tilbud. Men i USA galopperer utgiftene, mens amerikanerne får lite helse ut av hver dollar: Medisinene er dyre og helseproblemer er blant årsakene til 62 prosent av de personlige konkursene i USA.

Dette har USAs president Barack Obama forsøkt å gjøre noe med, gjennom en omfattende reform av hele det amerikanske helsesystemet.

Obamas store problem er at han også har brukt enorme beløp på finanskrisen og på krig, og at amerikanske velgere er redd for skatteøkninger.

Og nå kan forsøket på helsereform strande:– Fått seg en trøkk i trynet

Nattens valgseier for republikaneren Scott Brown er dårlig nytt for alle som håper på flertall for helsereform i Senatet.

Ikke nok med at republikanerne vant på demokratenes hjemmebane i nordøst – de overtok i tillegg setet til legendariske Ted Kennedy, som satt i Senatet i 47 år.

Med Kennedys død mistet Obama også sin sterke støttespiller for en helsereform. Og nå er flertallet som kunne hindret en republikansk blokade borte. Det er svært dårlig nytt for dem som ønsket en helsereform.

Sett med europeiske øyne er det nesten ubegripelig at et rikt land som USA ikke har bedre offentlige helsetjenester.

Mer enn 16 prosent av amerikanerne – rundt 47 millioner mennesker – har ingen helseforsikring. Mange av dem har dårlig råd. Og blir de syke, får de rett og slett ikke behandling eller nødvendige medisiner.

I tillegg har mange av de med helseforsikring dårlige forsikringer med unntak og hull, og dette er noe av årsaken til at Verdens helseorganisasjon (WHO) ranker USA på 72. plass i helse blant de 192 landene organisasjonen vurderte.

USA bruker altså nærmere dobbelt så mye på helse som andre land, men har likevel relativt høy barnedødelighet og lav levealder.

Dessverre ønsker amerikanske velgere seg en Ole Brum-løsning: De ønsker en helsereform, men vil ikke å betale den med høyere skatter.

Opprinnelig ønsket Barack Obama en helsereform hvor alle amerikanere kunne kjøpe en offentlig ordning som Medicare for under 100 dollar i måneden. Men dette forslaget ville ikke blitt vedtatt og forslaget er nå redusert til tvungen helseforsikring for alle amerikanere. Hvis de ikke har helseforsikring, skal de bøtelegges.

For president Barack Obama og Hillary Clinton har helsereform vært en årelang kampsak, og de klarte å lirke den gjennom Kongressen i fjor høst med et knepent flertall på 220 mot 215 stemmer. Nå ligger saken i Senatet. Også der er det flertall for reformen, men problemet er at republikanerne i natt fikk flertall til å blokkere saken.

Med Scott Brown på plass i Senatet har republikanerne makt til å hindre fremdriften i saken med såkalt filibustertaktikk, som kan oversettes med å holde en reform unna med godt snakk og endeløse debatter. Dermed kan den helt endringen endte opp som en ytterligere møllspist helsereform, og USA kan beholde topplassen på listen over land som bruker enorme beløp på helse – med dårlige resultater.

Her kan du lese en artikkel om helsereformen i USA.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere