OECD-rapport: Nordmenn vil at de rike skal betale mer skatt

OECD:

Ny rapport fra OECD viser at 70 prosent av nordmenn mener de rike bør skattelegges hardere.

Ny rapport fra OECD viser at 70 prosent av nordmenn mener de rike bør skattelegges hardere.

OECD er bekymret for den sosiale utviklingen i vestlige land.

29.03.19 09:40

Det har blitt full krangel om ulikhet i Norge etter at regjeringen la frem sin ulikhetsmelding, som viser at ulikhetene øker.

Nå viser nye tall fra OECD at nettopp ulikhet kan bli venstresidens aller sterkeste kort for å felle Erna Solbergs regjering i neste Stortingsvalg.

Solid støtte for å øke skattetrykket til de rike

OECD, også kjent for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, er en sammenlutning av 36 industriland (store deler av Europa, Canada, Chile, Israel, Mexico, New Zealand, Sør-Korea, og USA), som jobber for økonomisk og sosial fremgang.

I rapporten «Risks that matter» ser de nærmere på holdninger til sosialpolitikk. Der kommer det frem at nær 70 prosent av den norske befolkningen er tilhengere av å skattelegge de rike hardere med den hensikt å støtte opp under de fattige. Under 20 prosent er i mot en slik omfordeling.

Dette går i stor grad mot regjeringens politikk, som er å fortsette reduksjon av skattene.

Norge kommer ikke ut på topp i Europa, men det har trolig en sammenheng med at vi kommer soleklart best ut på spørsmålet om vi tror vi vil få hjelp om vi trenger det.

- Jeg er helt sikker på at dette kommer til å bli en hovedsak de neste to årene. Det viser at vår politikk er i tiden. Det er sterk støtte blant folk for en tøffere fordelingspolitikk, og de som sitter i regjering nå er på kollisjonskurs med folket, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Partileder Audun Lysbakken (SV) mener ulikhet vil bli den viktigste saken fremover. Foto: (NTB scanpix)

Han sier at det i seg selv er interessant at det er OECD som lager en slik rapport.

- Det viser hvor stort ulikhetsproblemet har blitt. OECD er ikke akuratt noen sosialistisk tenketank, for å si det slik. Det er et av mange tegn på at dette spørsmålet om økende ulikhet i makt og rikdom er et av de brennende spørsmålene i vår tid.

OECD: - Funnene gir grunn til dyp bekymring

I rapportens innledning skriver OECD selv at mange av funnene i rapporten skaper grunn til dyp bekymring.

- OECD-landene er blant de rikeste i verden. De bruker i snitt 20 prosent av BNP på sosiale utgifter. Bevisene viser at denne politikken ofte virker: I snitt er folk tryggere, friskere, lever lenger og er bedre utdannet enn før. Likevel viser undersøkelsen at mange ikke opplever det slik, skriver de.

Ifølge OECD er det nå i nær alle de 21 landene en «utbredt følelse av urettferdighet og desillusjonering» og at det var støtte for politikk som søker å minke ulikheter.

- Når vi ba folk forklare hvorfor folk lever i fattigdom, var det mest vanlige svaret i 17 av 21 land at det var «urettferdighet i samfunnet», skriver OECD i sin rapport.

Lysbakken: - Folk ser hva som skjer

Audun Lysbakken mener rapporten tegner et godt bilde på utviklingen.

- Beskrivelsen av den folkelige stemningen er ganske treffende. En økende fokelig uro over dette, og folk ser hva som skjer: De på toppen drar ifra, og at mer penger og mer makt samles på færre hender enn før. Det er provoserende, ikke minst i en tid der mange i Europeiske land sliter med å få endene til å møtes.

- Også i Norge er det utfordringer. Deler av arbeidslivet preges av stagnasjon i lønninger og sosial dumping. Det oppleves provoserende når man ser at de rike rykker ifra, sier han.

Disse tingene gjør oss villig til å betale mer skatt

I den samme rapporten har OECD undersøkt hvilke tiltak som ville gjort at en kunne akseptere en skatteøkning på to prosent.

Den viser at bedre helsevesen og bedre pensjoner kommer soleklart best ut - mens eldreomsorg havner på en tredjeplass foran utdanning.

Alder betyr derimot svært mye for hva man er villig til å betale mer skatt for. Blant personer under 30 år er det blant annet tiltak for billigere bolig som kommer høyest ut.

Personer over 55 ser derimot ut til å være lite villig til å betale mer for barns utdannelse og arbeidsmarkedstiltak.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.