*Nettavisen* Nyheter.

Maria Zähler

Også på venstresiden har man et ansvar for å motvirke demonisering av meningsmotstandere

Leserinnlegg:

Illustrasjonsfoto.

DEMONISERING AV MENINGSMOTSTANDERE- Vold, demonisering og hat mot politiske motstandere er ikke noe som bare forekommer fra høyre mot venstre, skriver Resetts Maria Zähler. Illustrasjonsfoto. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Alle profilerte meningsbærere og politikere har et ansvar for å gå imot demonisering av meningsmotstandere. Også de på venstresiden.

Dette er et leserinnlegg. Det gir uttrykk for skribentenes meninger. Maria Zähler er journalist og kommentator i nettstedet Resett.

For ni år siden ble landet vårt rammet av terror. Familiemedlemmer og venner ble revet vekk fra sine nære og kjære. Det eneste de hadde gjort galt var å mene noe, og stå opp for det de trodde på.

Personlig kjente jeg noen som var på Utøya. En ung AUF-er, som klarte å overleve. Jeg ble fortalt om opplevelsene i ettertid, og det er noe jeg sent vil glemme. Det hele har bidratt til mye refleksjon over hvordan hat og demonisering potensielt kan lede til vold.

Fra Arbeiderpartiets side har det blitt sagt at ordene vi bruker i ytterste konsekvens kan lede til terror og vold. Og de har et poeng. Politisk vold oppstår ikke i et vakuum. For at et så kraftig hat skal oppstå, må det først ha funnet sted en omfattende demonisering av folk som mener. Det er ingen tvil om at nettopp dette har skjedd med folk på ytterste høyre.

I retur kommer konspirasjonsteorier om at engasjerte mennesker i Arbeiderpartiet og på venstresiden har onde intensjoner og vil ødelegge Norge med sin politikk.

Dette har vi, som engasjerer oss på høyresiden i politikken, og som har betydelige plattformer for kommunikasjon, et ansvar for å motvirke. Det går helt fint an å være tydelig på sine sterke meninger, uten å spre tanker om at de som mener noe annet er onde demoner som er ute etter å ødelegge.

Men dette ansvaret har vi alle sammen. Også på venstresiden. Det er muligens vanskelig for noen å ta det innover seg, men vold, demonisering og hat mot politiske motstandere er ikke noe som bare forekommer fra høyre mot venstre.

Jeg har selv mottatt hets og følt meg redd og truet. Islamkritikere i Norge risikerer å bli utsatt for vold. Hege Storhaug ble brutalt angrepet i sitt eget hjem nyttårsaften 2006/2007. En kollega av meg måtte i en tid bære voldsalarm. FrP-politikere og unge FpU-ere har vendt seg til å bli møtt med aggressive tilrop og hets når de står på stand.

Dette hatet næres av den samme demoniseringen. Det legitimeres av de konstante beskyldningene om rasisme, fascisme, fremmedfrykt og det som verre er. Personer som argumenterer for en restriktiv innvandringspolitikk, og som bekymrer seg for raske demografiske endringer, må finne seg i å bli fremstilt som ondskapsfulle demoner som vil ødelegge, uansett hvor saklige de er. Denne demoniseringen har eskalert til vold før, og den vil fortsette å gjøre det i fremtiden.

Jeg savner at viktige stemmer på venstresiden erkjenner nettopp dette, og går frem som gode eksempler. Visst bør man kunne kalle en rasist for en rasist, men dessverre har rasisme for noen blitt et synonym på innvandringskritikk. Dette er, i likhet med demonisering av engasjerte individer på venstresiden, er et stort demokratisk problem. Å bli stemplet som rasist er å bli stemplet som et ondt menneske. Man fortjener ikke empati og medfølelse om man får dette stempelet. Det kan ødelegge liv, og legitimere dårlig oppførsel. Likevel er det svært dårlig med innrømmelser fra ledende skikkelser på venstresiden. De tar rett og slett ikke tydelig nok avstand fra det. Tausheten legitimerer hatet.

Nå er det på tide å gå i rette med demonisering og legitimering av hat mot politisk engasjerte mennesker. Alle fanebærer må stilles til veggs, og bli sitt ansvar bevisst, uansett om man er høyre- eller venstrevridd. Slik kan vi unngå et mulig nytt 22. juli på norsk jord.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag