Stadige smitterekorder skaper kaos på teststasjonene, og det er svært ulik testkapasitet i kommunene. Mange opplever lange køer på drop-in stasjonene og en av ti må vente to til tre dager på å få testet seg, viser en undersøkelse gjennomført denne uken.

Salg av hurtigtester for hjemmebruk, også kalt hjemmetester, når nå nye høyder, samtidig som flere kommuner driver massetesting gjennom skolene.

– Den lange ventetiden fører til at flere nå tyr til hjemmetester. Presset ser ut til å være størst i Trondheim, hvor en av fire oppgir at de må vente to-tre dager før de i det hele tatt får time, sier Stig Henning Pedersen, driftsdirektør og farmasøyt ved Farmasiet i en pressemelding.

Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på vegne av nettapoteket Farmasiet. Den er utført i et representativt utvalg av respondenter i en alder mellom 17 og 87 år. Undersøkelsen hadde 1092 respondenter i Norge, og den har hatt fokus på å avdekke holdninger til hjemmetesting.

Les også: Svært lovende FHI-tall for dem som både har fått Pfizer- og Moderna-vaksine

Forberedt på hyppig testing

På spørsmål om hvilke anledninger folk vil teste seg, svarer 64 prosent at de vil gjøre det etter de har fått symptomer, men nordmenn virker likevel opptatt av å være føre var, ifølge Pedersen.

– Halve befolkningen oppgir at de vil ta en hjemmetest før og etter større arrangementer eller når de skal besøke noen syke eller gamle. Tre av ti oppgir også at de kunne tenke seg å teste barna sine når de merker symptomer, skal på ferie eller være med på sosiale aktiviteter som skoleturer eller lignende, forteller han.

Det er imidlertid en liten forskjell mellom kjønnene. Kvinner ser ut til å være mer føre var enn menn. De fleste menn tester seg heller etter ulike anledninger enn i forkant.

Savner mer veiledning fra myndighetene

Selv om hjemmetestene er de samme som hurtigtestene som brukes på teststasjonene, er hver fjerde nordmann usikre på hva myndighetene egentlig mener om å teste seg hjemme.

– Jeg forstår at folk er usikre fordi myndighetene ikke har snakket proaktivt om hjemmetester. Grunnen til det er nok at testkapasiteten har vært god, men nå er situasjonen annerledes. Det ser vi for eksempel ved innføring av massetesting på skolene, sier Pedersen.

Les også: Bukholm om potensielt dårlige utsikter for fremtidige virusvarianter: - En mulighet

Han mener hjemmetesting er en fin løsning for å avlaste kommunene og skolevesenet, men bekymrer seg over at mange er usikre på hva de faktisk skal gjøre ved et positivt svar.

– Her svarer folk alt fra å informere nærkontakter til å bli hjemme og ta en ny test, og så lite som to prosent kommer til å dele testresultatet på sosiale medier, forteller Pedersen.

Undersøkelsen ble gjennomført 30. og 31. august 2021 av Respons Analyse for Farmasiet. Den er utført i et representativt utvalg av respondenter i en alder mellom 17 og 87 år, og den har tatt sikte på å avdekke holdninger til bruk av hjemmetester. Den hadde 1092 respondenter i Norge, og den er dermed representativ i de fleste fylkene.

Dette må du gjøre

Hvis testen viser positivt skal man unngå fysisk kontakt og kontakte lege eller lokale helsemyndigheter, ifølge farmasøyten.

- Det kan også være nødvendig med en ny PCR-test. Er resultatet negativt bør du gjenta testen etter en til to dager og fortsatt følge alle regler for fysisk kontakt og vernetiltak, forklarer Pedersen.

Hjemmetestene er godkjent som medisinsk utstyr, og er 98 prosent treffsikre ved riktig bruk. De er med andre ord nesten like treffsikre som en PCR-test på teststasjon.

– Det er viktig å følge bruksanvisningen nøye. Utstyret skal heller ikke åpnes lenge før du har tenkt til å gjennomføre testen, da luftfuktighet kan påvirke testkassetten, påpeker han.

Pedersen forteller at det også er viktig å snyte seg godt på forhånd, slik at man fanger virus på slimhinnene og ikke i snørret.

Les også: Bruken av «hestekuren» mot korona har eksplodert: 88.000 resepter bare den siste uken