Rødt-lederen viser til en oversikt fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, som er LOs største forbund.

Den viser at Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland (SPU), har investert i 64 selskaper, til en verdi av 165 milliarder kroner i, som på ulike måter kan knyttes til israelsk bosetting på Vestbredden eller det israelske militæret.

– Det finnes andre selskaper man kan investere i, som ikke er involvert i denne praksisen. I lys av den siste krisen er det på overtid at Stortinget gir en marsjordre til regjeringen, sier Moxnes til Nettavisen.

Han er rystet over bildene han har sett fra Gaza.

–Det er trist og opprørende å se hvordan familier utslettes og at Israel systematisk lar bombene regne over sivile. Tapstallene sier sitt om proposisjonene her.

Nå vil han bruke konflikten til å rette søkelyset mot Oljefondet.

– Nå har hver og en av oss investert mer enn 30.000 kroner som bidrar til de ulovlige israelske bosettingene og til okkupasjonen. Det norske folks pensjonsformue skal ikke bygges på okkupasjon og etnisk rensing, sier han.

Fredag ble det innført våpenhvile etter elleve dager med konflikt mellom Israel og Hamas på Gazastripen. Israelske luftangrep skal ha krevd 243 menneskeliv på palestinsk side, hvorav 66 av ofrene er barn, mens Hamas sine rakettangrep har drept tolv mennesker på israelsk side.

Forslag til nye kriterier

Rødt har nå levert dette forslaget i Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen om å endre atferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper for å sikre at SPU trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd».

Finanskomiteen skal levere sin innstilling om Oljefondet til regjeringen innen 25. mai. Forslaget stemmes over den 8. juni som en del av Stortingets årlige gjennomgang av Oljefondet.

Rødts forslag er støttet av SV og MDG, men ikke Arbeiderpartiet.

Forslaget støttes også av Fagforbundet, som gir 6,5 millioner til Ap i valgkampstøtte i år. Lederen i fagforbundet sier følgende i en e-post til Nettavisen.

Les mer: Fagforbundet gir 6,5 millioner i valgkampstøtte til Arbeiderpartiet

– Vi oppfordrer alle partier til å sette seg inn i hvordan selskaper medvirker til å opprettholde den folkerettsstridige okkupasjonen, og at partiene bidrar til at oljefondet trekker seg ut av disse selskapene.

Lengre ned: Arbeiderpartiet forklarer hvorfor de ikke støtter forslaget fra Rødt.

– Dette kriteriet eksisterer allerede

Etikkrådets sekretariat, som har i oppgave å utrede og granske selskaper Statens Pensjonsfond Utland investerer i, sier at dagens kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper, allerede omfavner folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd.

– Dette kriteriet eksisterer allerede. Uten å ha sett forslaget Rødt kommer med, vil jeg anta at spørsmålet er hvor terskelen skal gå for utelukkelse av selskaper som på ulike vis er knyttet til folkerettsbrudd, sier sekretariatsleder i Etikkrådet, Eli Ane Lund, til Nettavisen.

Lund viser til kriteriet som omhandler selskaper «der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

– Dette kriteriet er bredt og omfatter også folkerettsbrudd. Men det er ikke sånn at det er selskapene som bryter folkeretten. Det er det stater som gjør. Det er opp til Etikkrådet å vurdere hvorvidt selskaper medvirker til folkerettsbrudd, sier Lund.

– Etikkrådet har i sine tilrådninger anført at selskapene medvirker til brudd på 4. Genèvekonvensjon (som omhandler konflikt og okkupasjon red.anm.). Mange gir nå uttrykk for et ønske om å senke grensen for utestengelse ytterligere, slik at alle selskaper som har økonomisk virksomhet på Vestbredden skal ut av fondet. Dette er et vanskelig og politisk spørsmål, sier Lund.

Det er FNs sikkerhetsråd som har vedtatt en resolusjon om at bosettingene strider med folkeretten.

Flere tusen henvendelser

Lund bekrefter at det har kommet mange henvendelser inn til Etikkrådet med krav om å utelukke israelske selskaper fra Oljefondet.

– Det kan du trygt si. Det har vært en kampanje med flere tusen henvendelser, sier hun.

Listen fra Norsk Folkehjelp inkluderer investeringer som kan knyttet til okkupasjonen i ulik grad. Alt fra Mizrahi Tehafot Bank, som ifølge Norsk Folkehjelp finansierer lån til utbyggere i de okkuperte områdene, til General Electric, som selger systemer og utstyr til det israelske militæret.

Arbeiderpartiet sier nei

Svein Roald Hansen (Ap) i finanskomiteen sier i en e-post til Nettavisen at Arbeiderpartiet ikke støtter forslaget.

– Vi mener selskaper med aktiviteter på okkuperte område kan vurderes og utelukkes ut fra menneskerettighetskriteriene.

Hansen viser til DN-saken hvor det kommer fram at Shapir Engineering and Industry Ltd og Mivne Real Estate KD Ltd utelukkes fra Oljefondet, som er tilknyttet israelske bosettinger på Vestbredden.

– Dette viser at regelverket allerede dekker intensjonene i forslaget, skriver Hansen.

Høy terskel for utelukkelse

Gjennom stortingsbehandlingene av retningslinjene er det fastlagt at terskelen for utelukkelse skal være høy.

– Terskelen er ikke ordentlig definert, så Etikkrådet bruker skjønn når utelukkelse skal vurderes der rådet blant annet legger vekt på normbruddenes alvor og selskapenes nærhet til normbruddene, forklarer Lund.

– Når det gjelder selskaper med virksomhet på Vestbredden har Etikkrådet lagt seg tett på de selskapene som har en direkte betydning for okkupasjonen. Det dreier seg som selskaper som bygger selve bosettingene som er folkerettsstridige. Spørsmålet er om dette også skal gjelde selskaper som bygger ut eller drifter for eksempel infrastruktur, som mobilnett, vannforsyning, T-bane og så videre, sier Lund.

Denne uka bestemte hovedstyret i Norges Bank at de to israelske selskapene Shapir Engineering and Industry Ltd og Mivne Real Estate KD Ltd kastes ut av Oljefondets portefølje, skriver Dagens Næringsliv. Det etter anbefaling fra Etikkrådet, som vurderer investeringer opp mot de etiske retningslinjene til Oljefondet.

Lund sier det så langt har vært tre typer virksomhet som har ført til utelukkelse av selskaper på Vestbredden.

– Det er selskaper som har levert overvåkingsutstyr i forbindelse med byggingen av den såkalte muren. Det er selskaper som har bygget selve bosettingene, og så er det selskaper som driver med utleie av industrilokaler på Vestbredden, sier hun.

SV kjøper ikke Aps begrunnelse

– Her er SV og Rødt helt på linje, og det sku bare mangle, sier Kari Elisabeth Kaski i SV.

Hun deler ikke Arbeiderpartiets vurdering av de etiske retningslinjene til Oljefondet.

– Jeg er uenig, fordi vi vet at fondet er investert i over 60 selskaper som bidrar til Israels okkupasjon av Palestina. Over halvparten av disse er på FN-lista over selskaper som har en særlig negativ påvirkning på denne situasjonen. Så tross det etikkrådet gjorde nå, så er det langt igjen.

– Etikkrådet følger de etiske retningslinjene som Stortinget vedtar. De kan endre seg over tid og må justeres i tråd med en ansvarlig forvaltning, sier Kaski, som er finanspolitiske talsperson i SV.

– Selv om Ap ikke vil være med på forslaget, så håper jeg de vil støtte noen av våre mer forsiktige merknader om aktsomhet fra fondets side, når det kommer til investeringer i konfliktfylte områder.

– Hvis Ap ikke kan støtte dette, så vet jeg ikke hva som er poenget med de politiske retningslinjene, avslutter hun.