Gå til sidens hovedinnhold

Om å tenke fort og sakte

«Nå skal vi bare spise én biff i uka», skriver Gunnar Stavrum. Som endelig har funnet noe han kan spissformulere. Igjen.

Og hvorfor?

Fordi det er et solid bidrag til å løse klimakrisen og fordi det er fremtidsrettet, skriver han.

Nu vel.

Hva folk spiser skal jeg ikke legge meg opp i. Folk er smarte nok til å bestemme dette selv. Og nordmenn spiser kjøtt. Også rødt kjøtt. Langt mindre enn de fleste land det er naturlig å sammenligne oss med riktignok, men det er sikkert fordi de andre er enda dummere enn vi er selv. Hvis mulig.

Gunnar Stavrum: Maksimum en biff i uken gir klimakrig mellom MDG og de norske bøndene

Ku er bra

Men at det er fremtidsrettet å fjerne store mengder rødt kjøtt fra kostholdet vårt er ikke riktig. Det er rett og slett vås.

Kua er faktisk det nærmeste vi kommer en bærekraftig måte å produsere mat på. Den spiser gress - som vi mennesker ikke kan nyttiggjøre oss av og som ellers hadde visnet og frigjort den CO2 som er bundet opp gjennom fotosyntesen.

Av dette får vi mennesker proteiner, jern og andre livsnødvendigheter. Den øvrige «output» fra kua får nytt gress til å gro - og til å binde enda mer CO2.

I tillegg til at kua bidrar til at landet vårt ser ut slik vi ønsker at det skal ut, så klart. Dette er langsiktig og bærekraftig. I motsetning til å importere avokadoer fra Mexico. Eller Peru.

Les også: Uten korn blir det kaos

Det er også mye bedre enn å spise kylling og gris som for det meste livnærer seg av de samme råvarene vi mennesker spiser. Det kan også være greit å minne om følgende: bare en tredjedel av jordas landjord kan brukes til å produsere mat på - resten er stein, fjell, regnskog eller ørken. Av denne ene tredjedelen utgjør gress 70 prosent.

Grønt gress

Gress vi trenger drøvtyggere til for å ha noe glede av, altså. Så må Gunnar og andre gjerne hevde at det er fremtidsrettet og smart å la dette gresset råtne på rot - med de konsekvenser dette vil få for veldig mange sultne mennesker.

Det å kutte drastisk i forbruket av rødt kjøtt er nesten så dumt som å kutte ut palmeolje i maten vår. Men bare nesten. For det å kutte palmeolje innebærer at man må bruke soyaolje i stedet. Og for å produsere én liter med soyaolje må man feie ned nesten 10 ganger så mye regnskog som for å produsere én liter palmeolje.

Også her er det noen som kaller dette bærekraftig og fremtidsrettet. Hvilket det altså ikke er. Uansett hvor ille man vrir og vrenger på det.

Til alt overmål hevder Gunnar Stavrum at vi vil spare masse penger på landbrukssubsidier ved å strupe konsumet av rødt kjøtt. Som om det norske kjøttet ikke hadde blitt erstattet av importert kjøtt? Som igjen bidrar til ødeleggelse av de få regnskogene vi har igjen i verden?

Det er altså ofte lurt å tenke en tanke helt ut, Gunnar. Selv om det kanskje gir færre klikk.

Den ser jeg.

Les også: Den helvetes landbrukspolitikken

Kommentarer til denne saken