*Nettavisen* Nyheter.

Per-Olav Sørensen

Om MDG i Oslo, sauebønder i Nordland og Arbeiderpartiets fall

Byrådsleder Raymond Johansen, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg og byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen lanserer fredag byrådets nye klimastrategi som beskriver hva Oslo må gjøre for å tilpasse seg klimaendringene. Pressekonferansen ble holdt på trikken.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap), byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg (MDG) og byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV) under en pressekonferanse på trikken.  Foto: Ole Berg-rusten (NTB scanpix)

Det er ikke så veldig langt fra en sauebonde med småbruk i Nordland til en trebarnsmor med SUV i Nordstrand bydel Oslo. Arbeiderpartiet ser ikke sammenhengen og raser på målingene.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Før vi gyver løs på valgforskning og statistikk, her kommer et par private innrømmelser:

Ja, undertegnede var initiativtager for Facebookgruppen «Foreldre- og beboergruppen mot stenging av Kongsveien» i Nordstrand bydel i Oslo tidligere i år. FB-gruppen gikk hardt ut mot MDG-byråden som strødde om seg med midlertidige skiltvedtak i Oslo.

Og ja, mine foreldre var en del av fagbevegelsen, og de stemte Arbeiderpartiet i hele sitt liv. Dette som bakteppe for resten av denne kronikken.

Valgforskning viser at vi har en sterk tilbøyelighet til å stemme det foreldrene våre stemte. Og hvis vi ikke gjør det, så stemmer vi gjerne noe som ligger nokså nært politisk. Mellom 1933 - 1993 lå AP på pluss minus 40% ved stortingsvalg, med mye omtalte 36,9 ved valget i 1993.

Les saken: MDG vil redde verden fra bilen, bruker korona som påskudd

I 2020 har Norge cirka 2,5 millioner velgere som er født tidligere enn 1975. Det betyr at omlag halvparten av disse velgerne igjen er oppvokst i et hjem hvor foreldrene stemte/stemmer AP. Det er en betydelig velgergruppe. Det er samtidig den eldste velgergruppen i landet, hvor da alle er + 45 år.

Om man ikke forstår hvem disse velgerne er, vinner man ikke valg i Norge. Derfor er APs ekteskap med MDG i Oslo et godt eksempel på politisk selvmord.

La oss se nærmere på en tilsynelatende ubetydelig politisk avgjørelse. Da MDGs byråd for miljø og samferdsel tidligere i år bestemte seg for å stenge Kongsveien - en av hovedfartsårene til/fra Nordstrand bydel i Oslo - kom det svært overraskende på de 52.000 som bor der.

Det fantes ingen tydelig politisk prosess i forkant, ingen informasjon, ingen forhåndsanalyse, ingen konsekvensutredning og ingen logisk begrunnelse.

Begrunnelsen MDG-byråden ga i juni i år var: «Koronasituasjonen har ført til at kapasiteten i kollektivtrafikken er blitt sterkt redusert, derfor vil vi stanse gjennomgangstrafikken med bil og få flere over på sykkel, og gjennom dette redusere smittefaren.»

Ja, du leste riktig. Altså, kutt bilen for å få færre til å ta kollektivt. Balle Klorin i Supperådet ville vært stolt.

Og da byrådet ble presset til å gi andre argumenter, dro byråden en løgn. Byråden sa at veistrekningen var blant de farligste i Oslo. Men da man sjekket tallene fra Statens vegvesen viste de at den omtalte strekningen i Kongsveien har hatt fire (4) mindre personskader av sykkelvelt de siste tyve (20) årene. Nok en gang fant byråden argumentene fra egen fantasi, uten en eneste analyse eller tall å vise til.

Og velgerne tenkte: Partiet med 10 prosent av hovedstadens velgere overkjører flertallet på 90 prosent uten å nøle. Da våknet lokaldemokratiet.

På tre dager, fra 14. juni til 17. juni i år, fikk Facebook-gruppen mot MDG-byrådens vedtak 4000 medlemmer, og 17. juni krøp MDG til korset og droppet stengingen av Kongsveien.

Arbeiderpartiet sentralt i Oslo syntes også at MDGs forelskelse i «midlertidige skiltvedtak» hadde gått for langt, kalte byråden inn på teppet, og ga ham en «utvei». Men AP kunne naturlig nok ikke feire MDG byrådens snuoperasjon som en politisk seier, siden de fremdeles er gift med MDG.

Dermed tapte Arbeiderpartiet på en sak partiet verken ønsket, ville ha, eller så komme - og som de til slutt var enige med flertallet i. Det er godt gjort.

Men hva skjedde egentlig på Nordstrand? Hvorfor ble engasjementet så stort, så raskt? Nordstrand Bydel er med sine 52.000 innbyggere, like stor som hele Bodø kommune. Bydelen har forholdsvis få arbeidsplasser utenfor lokale servicenæringer, så derfor må innbyggerne forflytte seg ut av bydelen for å komme på jobb.

I tillegg har bydelen store barnekull. Her finnes flere av Norges største barne- og ungdomsskoler, som igjen har gitt et utstrakt tilbud til barn og ungdom, særlig innen idrett. Disse aktivitetene er stort sett foreldrestyrt.

Les flere friske meninger i Nettavisen

Hverdagen til de voksne gjennomsnittsvelgerne i denne bydelen (som i mange andre bydeler i Norge) er:

Opp til frokost med barna, komme seg på jobb utenfor bydelen, rekke hjem til middag, være med barna på trening eller kamp, så hjem til kveldsmat. Og hva er ofte løsningen for å få disse dagene til å gå opp? Jo, å benytte raskeste framkomstmiddel. Bilen.

Nordstrand-innbyggeren rekker ikke tur-retur jobben på Telenor Fornebu, på Ahus i Lørenskog, IKEA Furuset eller gjenvinningsanlegget på Klemetsrud, før hen skal kjøre ungene til bortekamp i Asker, Oppsal, Bærums Verk eller Fjellhamar uten å ha bil og et veinett som fungerer.

Derfor blir MDG blir møtt med sinne i store deler av Oslos befolkning. De kutter tvert navlestrengen til det livet innbyggerne har valgt å leve. Derfor mister AP noen tusen velgere hver gang partiet stilltiende blir med på MDGs midlertidige skiltvedtak.

Ikke fordi velgerne ikke vil betale bompenger, ikke fordi velgerne ikke vil kjøre el-bil, ikke fordi velgerne er irritert over el-sparkesykler, men fordi MDGs hurtige og dårlig begrunnede vedtak får store konsekvenser for folks gjennomføring av hverdagen.

En hverdag som rommer arbeid, fellesskap og en enorm frivillig (og uegennyttig) innsats for lokale foreninger og idrettslag, barn og ungdom.

Og hva har dette med sau å gjøre? Jo, den velgergruppen som beskrives ovenfor har vokst opp i et rimelig konformt Norge. Deres kulturelle referanser tilbake til barndom, ungdom og tidlig voksen alder er påfallende lik.

Les også: MDG snur etter protester: Kongsveien holdes åpen

Nesten samtlige møtte arbeidslivet fra de var ganske unge, enten man gikk i lære, hadde strøjobb ved siden av skolen på lager som 15 åring, syklet med aviser, plukket jordbær i sommerferien eller priset varer i den lokale butikken. Samtlige av undertegnedes medelever i avgangsklassen på videregående i 1982 hadde jobb ved siden av skolen.

Det er svært lett for denne velgergruppen å identifisere seg med folk som jobber mye, som ikke gir opp, som holder det gående, som er aktive, som ikke snobber, som har de lange tålmodige perspektivene. Gruppen liker folk som ligner sine egne foreldre-modeller.

Derfor applauderer de genuint både andre generasjons innvandrerfamilien som holder den lokale Joker-butikken åpen, sykepleierne som svetter seg gjennom corona-trøkket, eller sauebonden som jobber døgnet rundt i ulendt terreng i Telemark, Trøndelag eller Nordland.

Denne velgergruppen vet hvor pinnekjøttet kommer fra, og hvor mye jobb som kreves for å holde den lokale indiske restauranten åpen. Det er hva du gir til fellesskapet som viser hvem du er. Det er derfor Jan Bøhlers overgang til SP er så interessant. Helt uavhengig av hva som er skjedd internt mellom ledelsen i Oslo AP og Bøhler selv, så er han utvilsomt blitt et symbol på hva mange potensielle AP-velgere kjenner.

Det er mye kortere vei til Senterparti-sauebonden i Nordland enn til MDG-syklisten på Grunerløkka. Det er helt uforståelig at ikke AP i Oslo eller sentralt skjønner dette.

«By og land, hand i hand»? Ja, definitivt hvis man skal vinne stortingsvalg i 2021, 2025, 2029, 2033 og 2037. Så stor er velgergruppen +45. Så like er de, og så gamle blir de.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.