I forrige måned forlot det amerikanske hangarskipet USS John C Stennis Persiabukta. Da truet Irans hærsjef, ayatollah Salehi, med aksjoner dersom hangarskipet vendte tilbake til Persiabukta. Hangarskipet ble erstattet av USS Abraham Lincoln, som nå er flaggskipet til USAs femte flåte som har base i Bahrain.

I slutten av januar måned trosset USA advarslene og seilte gjennom Hormuzstredet med hangarskipet USS Abraham Lincoln. Da var den iranske retorikken snudd. Nestkommanderende for Den iranske revolusjonsgarden, Hossein Salami, sa at USAs maritime tilstedeværelse ikke var problematisk.

Høyt spenningsnivå
Tirsdag seilte det amerikanske hangarskipet nok en gang gjennom Hormuzstredet. Kommandørkaptein ved Forsvarets høgskole, Ola Bøe-Hansen, sier det er et høyt spenningsnivå i området med høy aktivitet på begge sider.

- Vi vet at iranerne har iverksatt Den store profet-øvelsen. Dette er en øvelsesrekke de har hatt siden 2006. Det begynte med en landbasert øvelse 13. februar, og de maritime øvelsene kan begynne når som helst, sier Bøe-Hansen til Nettavisen.

Hensikten med øvelsen, ifølge Bøe-Hansen, er å flekse muskler og vise at de er i stand til å innfri truslene om å stenge stredet for skipstrafikk, om sanksjonene mot Iran fortsetter.

- Øvelsen kommer til å vare i om lag ti dager, og den skal vise hvor flinke de er, hvilken overlegen kraft de har, at de klarer å stenge Hormuzstredet og at de klarer å opprettholde operasjonen over tid, sier han.

En sverm med missiler
- De vil bruke mange mindre missilbåter, og deres strategi for stredet er å bruke mange fartøy for å overvelde motstanders kommando- og kontrollsystemer, slik at det blir for mange mål for amerikanerne til å håndtere. Samordnet med missilbaserte installasjoner på land, så skal de kunne sende ut en sverm med missiler mot motstander for å binde opp motstanders ressurser, slik at de ikke kan forsvare seg mot alle disse missilene. Det vil overvelde hele kommando- og kontrollsystemet til motstander, sier Bøe-Hansen.

- Det er et ventespill
Bøe-Hansen sier iranerne bedriver en form for avskrekking. Han karakteriserer situasjonen som et ventespill, hvor begge parter håper på at den andre skal gi seg.

- Det som vi ser i Hormuzstredet, kan oppleves som en avledningsmanøver fra Iran, slik at de blir ferdig med sitt atomvåpenprogram. Ellers så er det fordi de ikke har et atomvåpenprogram, men forsøker å øke sin status til å bli en regional stormakt.

- Det er et ventespill som pågår her nå. Og ingen er tjent med å være aggressoren. Ingen er tjent med å starte en storkrig. Alle er tjent med å vente. Iranerne vil kanskje vente for å få ferdig sitt atomvåpenprogram, og amerikanerne vil vente for å se om sanksjonene vil virke, sier han.

- Og hva vil Israel, Bøe-Hansen?

- Israel vil gjerne gå til angrep fordi de føler denne eksistensielle trusselen. De føler seg omringet av fiender som Hizbollah, Hamas og Iran. Men de kan ikke angripe alene, sier han.

- Ubeboelig i minst 250 år
Bøe-Hansen sier at en storkrig i Midtøsten vil få katastrofale følger med en påfølgende humanitær krise, en fordobling av oljeprisen og en mulig atomkrise som vil gjøre store områder ubeboelig i 250 år.

- Dersom man forsøker å bombe de iranske atominstallasjonene med en «bunker buster bomb», og går inn i disse kaskadene av sentrifugene (sentrIfuger koblet sammen i et nettverk) som ligger flere titalls meter under jorden, så vil det selvfølgelig bli et nukleært nedfall når det eksploderer. Da vil det komme opp en atomsky opp fra krateret og gjøre et område ubeboelig i minst 250 år, sier han.

Man har også muligheten til å gjennomføre en bombing som ikke ødelegger anleggene, men gjør nok skade til å ramme finmekanismen i kaskadene.

- Minner litt om en kald krig
I løpet av mandag og tirsdag har det vært flere koordinerte aksjoner mot israelske diplomater i Georgia, India og Thailand. Israel hevder iranerne står bak attentatene, men Iran nekter å ha enhver befatning med anslagene.

- Det minner litt om en kald krig det som skjer nå, hvor man står på hver sin side og venter på hverandre og håper at den andre skal gå i oppløsning slik Sovjetunionen gjorde, sier Bøe-Hansen.

Han mener Vesten satser på at økonomiske sanksjoner vil føre til at det iranske regimet kollapser.

- Det man ønsker, er at sanksjonene virker og iransk valuta devaluerer, så vil den voksende iranske middelklassen bli mer og mer engstelig slik at det vil føre til et internt oppgjør i Iran, som fører til at regimet vil falle, sier han.

Bøe-Hansen sier at USA har en overlegen militærkapasitet med sin femte flåte som har base i Bahrain. I tillegg har amerikanerne hatt god tid på seg til å samle inn etterretning om Irans militærkapasitet.

- De er så sterke at iranerne ikke har en sjanse, men så spørs det da hvilke virkemidler iranerne vil bruke. Jeg har hørt at de har alt fra 2000 til 4000 miner som kan brukes i Hormuzstredet. Det betyr at all trafikken må stoppes i en periode.