Forskere i Storbritannia har utført en kontrollert, klinisk studie hvor frivillige forsøkspersoner ble eksponert for koronaviruset SARS-CoV-2 (som forårsaker covid-19).

Studien blir av det vitenskapelige tidsskriftet Nature omtalt som det første av sitt slag. Tidsskriftet skriver at denne typen forsøk tilbyr en unik mulighet til å studere virusinfeksjoner hos mennesker i detalj - fra start til slutt - og kan legge grunnlaget for ytterligere inngående forskning på vaksiner, antiviralia (legemidler for virusinfeksjoner) og immunresponser mot covid-19.

Men denne typen forsøk anses også som kontroversiell, ettersom forsøkene utsetter deltakerne for en viss risiko.

Forskerne forsikret seg om at ingen av deltakerne hadde risikofaktorer som underliggende sykdommer. Ingen av deltakerne hadde vaksinasjon eller tidligere gjennomgått covid-19-infeksjon.

- Studier på covid-19 der mennesker blir bevisst infisert med viruset, er såkalte human challenge-studier. Målet er å bedre forstå og behandle sykdommen, sier professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jörn Klein, til Nettavisen.

Klein har ikke vært involvert i studien.

Les også: WHO: Det går mot «våpenhvile» mot covid-19

Studien er foreløpig ikke fagfellevurdert, men ble gjort tilgjengelig på forskningsnettverket Research Square onsdag denne uken.

Unge og friske forsøkskaniner

Til sammen 34 frivillige deltakere i alderen 18 til 29 år ble eksponert for nøyaktige oppmålte virusmengder under kontrollerte omgivelser.

Halvparten av deltakerne, som ble utsatt for en lav virusmengde, ble ikke smittet. Enkelte deltakere med påvist smitte viste ingen tegn til symptomer. 16 av deltakerne med påvist smitte opplevde milde til moderate symptomer (inkludert sår hals, rennende nese og tap av lukt- og smakssanser).

- Dette åpner opp for en rekke viktige muligheter til å studere immunitet under kontrollerte omgivelser, sier immunolog Miles Davenport ved University of New South Wales i Australia til Nature.

Les også: FHI: Regner med at koronavaksiner vil gå i søpla

Kritiske røster stiller imidlertid spørsmål ved om innsikten en får og nytten ved denne typen forsøk overgår risikoen for alvorlig sykdomsforløp hos forsøkspersonene, og ikke minst senvirkninger av covid-19.

- Jeg er usikker på om disse studiene er etisk forsvarlig, og jeg avventer for å se hvilke andre funn de gjør, sier ekspert på bio-etikk ved Northwestern University i Chicago, Seema Shah, til Nature.

Fikk 55.000 hver for å delta

Denne typen forsøk er blitt utført på mennesker i flere tiår for å studere influensa, malaria og andre virusinfeksjoner.

- Human challenge-studier har en lang medisinsk tradisjon. I løpet av de siste 70 årene har 15 viktige patogener (sykdomsfremkallende mikroorganismer red.anm.) blitt bedre forstått gjennom slike studier. For eksempel ble det ved hjelp av rundt 30.000 testpersoner oppnådd viktige innsikter for utvikling av vaksiner mot kolera, tyfus, influensa og andre infeksjonssykdommer, sier Klein til Nettavisen.

Den britiske studien ble gjennomført av forskere ved Imperial College London i samarbeid med det kommersielle forskningsforetaket Open Orphan i Dublin og deres datterselskap hVIVO.

Studien ble varslet allerede i 2020, mens selve forsøkene ble påbegynt i starten av 2021. Forsøkspersonene fikk 4565 britiske pund (cirka 55.000 kroner) hver for å delta, noe som innebar karantene i minst to uker på en isolert avdeling ved Royal Free Hospital i London.

Klein sier det er en åpenbar fordel med slike studier.

- Det er raskere og billigere. Du sparer mye tid, energi og penger, sier professoren.

- Men faktum er at det gjenstår en risiko. For å være ærlig, vet vi egentlig ikke risikoen som deltakere står overfor når de får covid-19. Dersom risikoen er håndterbar og en sosial katastrofe er overhengende, kan man vurdere å gjennomføre en slik studie. Med covid-19 er dette imidlertid ikke tilfelle i dagens situasjon, sier han.

Les også: FHI vil fjerne isolasjonsplikt

- I tillegg forblir noen medisinske spørsmål ubesvart av challenge-studier, som for eksempel: Hvis bare unge, friske mennesker velges ut til studiene, kan dataene da overføres til eldre mennesker? Og er det ikke også et etisk spørsmål når de mindre privilegerte menneskene tar risikoen i disse studiene? For dem er 4565 britiske pund mer penger enn for en advokat, lege eller administrerende direktør. Du finner neppe deltakere fra de øvre samfunnsklassene i disse studiene, sier Klein.

Variant og dosering

Forsøkspersonene ble utsatt for SARS-CoV-2-varianten som sirkulerte i Storbritannia i begynnelsen av pandemien i 2020.

Den første andelen deltakeren fikk en dose med svært lav virusmengde, tilsvarende mengden som er i én luftveisdråpe. Forskerne antok at de måtte øke dosen etter hvert, men forskningssjef Andrew Catchpole ved hVIVO sier at den innledende dosen infiserte halvparten av deltakerne.

Virusspredningen i kroppen skjedde svært raskt blant deltakerne som ble smittet. Flere av deltakerne utviklet symptomer og fikk positiv PCR-test mindre enn to dager (i snitt) etter eksponering, skriver Nature.

Disse funnene står i kontrast til de omtrentlige fem dagene med «inkubasjonstid» som andre epidemiologiske studier har dokumentert fra antatt tidspunkt for eksponering til symptomer, skriver tidsskriftet.

Forsøket viste at høye virusnivåer vedvarte i kroppen i gjennomsnitt ni dager, og i enkelte tilfeller i tolv dager.

Les også: Aldri før har flere med covid-19 havnet på norske sykehus - men én viktig detalj er endret

Symptomene og senvirkninger

De vanligste symptomene blant forsøkspersonene var tilsvarende like andre symptomer for luftveisinfeksjoner: sår hals, rennende nese og nysing. Svært få av deltakerne utviklet feber. Ingen av deltakerne utviklet vedvarende hoste, noe som har vært et kjent og mye omtalt symptom for covid-19.

Nesten 70 prosent av deltakerne med påvist smitte opplevde tap av smaks- og luktesans i varierende grad. Fem av forsøkspersonene slet med tap av smaks- og luktesans i seks måneder, mens én deltaker led av disse symptomene i ni måneder.

Enkelte forsøkspersoner utviklet overhode ingen symptomer, men hadde likevel like høye virusnivåer i øvre luftveier, og med like lang varighet, som de andre med symptomer.

Les også: FHI søker deltakere til koronabrille-studie

Ubesvarte spørsmål

Forskerne ønsker å finne svar på hvorfor en stor andel av forsøkspersonene ikke ble smittet til tross for at de ble eksponert for Sars-CoV-2. Professor Christopher Chiu ved Imperial College London, som ledet forsøket, sier at enkelte av disse forsøkspersonene hadde svært lave virusmengder i korte perioder, noe som antyder at immunforsvaret deres kjempet aktivt mot viruset.

Enkelte studier har tidligere antydet at andre forkjølelsesvirus tilknyttet koronavirus-familien kan gi beskyttelse mot covid-19 blant enkelte. Andre teorier går ut på at enkelte kan ha en «medfødt» immunrespons som beskytter mot covid-19.

- Vi forsøker å forstå hvorfor folk er beskyttet selv om de ikke har blitt eksponert for et virus som dette tidligere, sier Chu i en uttalelse.

Chu og de andre forskerne har planer om å utføre nye forsøk på vaksinerte mennesker med delta-varianten (en variant som er både mer smittsom og gir alvorligere sykdom enn den opprinnelige varianten). Da skal de se nærmere på hva som beskytter enkelte mot såkalt gjennombruddsinfeksjon – altså at vaksinerte blir smittet.