Tirsdag kom allmennlege Gunhild Alvik Nyborg med dystre spådommer på programmet Debatten på NRK. Hun påstod at så mange som 150.000 nordmenn kan dø som følge av koronapandemien og at vi nå er i krig mot viruset.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og på sosiale medier var det mange som uttrykte frykt, men også skepsis. Onsdag har blant annet sykehusledelsen ved Oslo universitetssykehus, som er Nyborgs arbeidsgiver, valgt å ikke stille seg bak legens uttalelser.

Gunnar Stavrum: Legen som advarer mot 150.000 døde i Norge er ikke ekspert på korona-virus

Programleder Fredrik Solvang fikk også kritikk etter tirsdagens program. Han valgte å starte onsdagens sending av NRK Debatten med å beklage at han spurte om 150.000 kunne dø og sa at det er altfor høyt.

Men hvordan har befolkningen reagert på uttalelsene? I samarbeid med Amedia og InFact, tar Nettavisen gjennom en frykt-indeks og en tillit-indeks hver dag temperaturen på hvordan det norske folk opplever korona-pandemien.

Lite frykt-effekt

Basert på onsdagens intervjuer med befolkningen viser frykt-indeksen at Gunhild Alvik Nyborgs uttalelser kun har hatt en liten effekt. Mens frykt-tallet var 47 på tirsdag, har det steget til 48 onsdag.

Nettavisens måler temperaturen fra null til 100, der 50 er det nøytrale snittet, noe som betyr at det som ble sagt på NRK, fortsatt ikke har gjort nordmenn nevneverdig bekymret.

Ser man på utviklingen siden målingene begynte, ser man at frykten fortsatt er på nivået det har vært denne uken.

Her kan du bryte ned tallene (+): Nettavisens koronabarometer

Muligens mot et vippepunkt

Professor Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo har merket seg tallene og tror at endringen ikke er større fordi det norske folk allerede har tatt inn over seg farene med koronaviruset.

- Dette er ikke noen dramatiske endringer. Vi har jo hatt alvorsprekener fra blant andre kongen og statsministeren, så alvoret i situasjonen har nok sunket inn hos nordmenn, sier Aardal til Nettavisen.

Han utelukker ikke at uttalelsene på Debatten kan spille inn, men at det i så fall vil ta litt tid.

- Jeg må si jeg er litt litt spent på dagene framover, om den lille dippen varsler noe mer, sier Aardal.

Professoren uttaler at vi nå er inne i en vanskelig fase ettersom alle håper at korona-kurven skal gå nedover, men enn så lenge har ikke det skjedd.

- Mitt inntrykk fra hjemmekontoret er at det nå kanskje nærmer seg et vippepunkt. Vi runder snart en uke siden det kom kraftige tiltak, og fram til nå har ikke antall bekreftet smittede og døde sunket, men økt, forklarer Aardal.

- Det kan bli interessant å se om folk har tålmodighet eller om vi vil se at tilliten til helse- og politiske myndigheter svekkes. Det vil i så fall være et faresignal om vi skal klare å komme oss gjennom dette sammen, legger han til.

Tillit

Tilliten til myndighetene og statsminister Erna Solbergs håndtering av koronakrisen, har vært positiv denne uken. Onsdagens tall viser at tilliten fortsatt er høy, men den synker.

Tilliten til helsemyndighetene ligger nå på 3,68 - ned 0,11 - mens tilliten til politiske myndigheter har gått ned 0,10 til 3,47. Tilliten til Erna Solberg har fått en liten økning og ligger nå på 3,45 på skalaen fra 1 til 5. Grafen under viser uansett at tilliten til styresmaktene fortsatt er god.

- Utviklingen er fortsatt stabil. Det kan tyde på at vi har en grunnleggende tillit til at man klarer å håndtere denne krisen, sier professor Bernt Aardal.

Nettavisens tillit-indeks satt sammen av tre ulike målinger: Tillit til helsemyndigheter, tillit til politikere og tillit til Erna Solbergs evne til å håndtere krisen.

Gunnar Stavrum: Tilliten til Erna Solberg var elendig, men etter de tøffe tiltakene er tilliten på vei opp

Kvinner mer bekymret

Nordmenn har siden målingen begynte vært mest bekymret for helsen til våre eldre slektninger, og den frykten er økende.

På en skala fra 1 til 5, der 3 er nøytralt, er tallet på skalaen nå 3,9, noe som er opp 0,8 fra tirsdag. Vi er i snitt 2,46 bekymret for egen helse, også det en liten økning fra tirsdag. Bekymringen for egen økonomi ligger på omtrent samme nivå.

- Vi er fortsatt lite bekymret for egen helse og økonomi. Kvinner er mindre ubekymret enn menn. De er litt mer bekymret for egen helse og for sine eldre slektninger, forteller professor Aardal til Nettavisen.

InFact-målingene baserer seg på daglige intervjuer med over 3400 personer over hele Norge. Målingene startet 12. mars. Feilmarginen er på 1,5 prosent.