Opp ned

Foto: (Scanpix)

Det er byrådslederkandidatene, og ikke ordførerkandidatene, som skal styre byen dersom deres side vinner kommunevalget i byen, skriver Nettavisens gjesteredaktør, Rune Gerhardsen (AP).

06.09.11 11:05

Av Rune Gerhardsen, Oslo Aps ordførerkandidat og gjesteredaktør i Nettavisen:

I 1986 innførte Oslo et parlamentarisk styringssystem. Dermed fikk byen en byregjering, kalt byråd, med byrådsleder som byens «statsminister».

Ordføreren, som til da hadde vært byens politiske lederskikkelse, gikk inn i en rolle som tilsvarer stortingspresidentens. Siden da har kommunevalgene i Oslo dreid seg om byrådsmakten, og byrådslederkandidatene fra Arbeiderpartiet og Høyre har vært de sentrale motpolene i alle valgkamper siden 1987.

Under årets valgkamp er dette blitt annerledes. Høyre har entydig valgt å fremheve sin ordførerkandidat. Han henger på plakater over hele byen, mens det ikke har vært lett å få øye på partiets byrådslederkandidat.

For Arbeiderpartiets del er det omvendt. Her er det byrådslederkandidaten som er på plakater og fronter de fleste utspill, mens ordførerkandidaten spiller en mer tilbaketrukket rolle.

Denne asymmetrien kan selvsagt skap en viss forvirring hos velgerne, og enkelte medier har da også gjort seg noen funderinger omkring dette fenomenet.

Derfor er det viktig å fremheve hva valget egentlig dreier seg om.

Valget er et politisk valg om byrådsmakt. De borgerlige har styrt i 14 år, venstresiden forsøker nå å overta makten.

Frontfigurer i denne politiske maktkampen er byrådslederkandidatene. Det er de, og ikke ordførerkandidatene, som skal styre byen dersom deres side vinner kommunevalget i byen.

Derfor er det logisk og riktig at det er byrådslederkandidatene som spiller hovedrollene i valgkampen, slik de altså har gjort ved alle valg siden 1987. Hvorfor Høyre har valgt å snu opp ned på dette, skal denne lederskribent ikke spekulere omkring. Men han har gjort seg sine tanker ...

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.