RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Oppblomstring av rasistisk hat og «hebraisk nynazisme»

- Lite tyder på at partene får mer voksne ledere med det første. Snarere tvert om, skriver journalist, Stein Sneve. Foto: NTB Scanpix / AN
- Lite tyder på at partene får mer voksne ledere med det første. Snarere tvert om, skriver journalist, Stein Sneve. Foto: NTB Scanpix / AN
Sist oppdatert:
- Israel har de siste årene tatt flere skritt mot politikkens ekstreme høyreside. Religiøse hauker har økt sin makt, skriver AN-journalist Stein Sneve.

KOMMENTAR (an.no): 1.777 døde palestinere. 67 døde israelere.

Det er fasiten etter 29 dager med krig på Gaza. Og det er en fasit man ikke kan sette to streker under. For lite tyder på at dette er de siste tapstallene i den langvarige, blodige krigen mellom Israel og Palestina.

For viljen til varig fred er liten. På begge sider. Og den siste krigen har styrket de mest uforsonlige. På begge sider.

Mest bekymringsfull er utviklingen i Israel.

Landet har de siste årene tatt flere skritt mot politikkens ekstreme høyreside.

Religiøse hauker har økt sin makt, og fascistoide gjenger begår stadig oftere rasistiske overgrep mot landets arabiske befolkning. Overgrep myndighetene ofte avfeier som «guttestreker».

For å forstå dagens Israel må man forstå to grunnleggende forhold.

1. Israel er en okkupasjonsmakt.

2. Israel er det eneste land i verden som står overfor en eksistensiell trussel om total utslettelse.

Israels støttespillere har en tendens til å overse det første forholdet. De som støtter palestinerne det andre.

Å være okkupasjonsmakt og overleve som demokrati er umulig. Det slo Israels «grunnlegger» David Ben-Gurion fast alt i 1967: Israel må velge mellom å være en demokratisk stat på en del av Palestinas landområde, eller okkupere hele landet og opphøre med å være et demokrati.

Dagens israelske politikere har valgt å se bort fra Ben-Gurions advarsel.

Med absurde begrunnelser i 3.000 år gamle skrifter anser de seg som berettiget til alt land. Resultatet er en utarming av Israel som demokrati og rettsstat, og en oppblomstring av rasistisk hat og det forfatteren Amos Oz kaller «hebraisk nynazisme».

Situasjonen på palestinsk side er ikke mye bedre.

Det er liten tvil om at Hamas bevisst provoserte fram Israels siste angrep på Gaza for å styrke seg politisk.

Etter at Sisi tok makten i Egypt, startet han en klappjakt på Hamas som ødela Gazas økonomi. Hamas var i ferd med å miste all folkelig støtte, og visste godt hva som ville skje når de plutselig igjen begynte å skyte raketter mot Israel, og slik utløste det første flyangrepet mot Gaza.

Dette forsvarer på ingen måte Israels blodige overreaksjon på angrepene.

Poenget er at ledere på begge sider har vist omtrent den samme forakt for menneskeliv og den samme viljen til å sette hensynet til egne, kortsiktige maktposisjoner foran de langsiktige behovene til egen befolkning.

Lite tyder på at partene får mer voksne ledere med det første.

Snarere tvert om. De enda mer ekstreme er vinnerne så langt.

Likevel må man jobbe fram mot den eneste mulige løsning: Israel trekker seg tilbake til grensene fra 1967. Palestinerne garanterer Israels rett til å eksistere og setter en effektiv stopper for terrorbevegelser som Hamas.

Sjansen for at dette skjer er minimal.

Hovedansvaret ligger på Israel, som den sterke part.

Men uten at palestinerne fjerner israelernes eksistensielle frykt – som ingen utenforstående kan forstå – vil de krefter i Israel som ønsker en tostatsløsning aldri vinne fram.

Så sånn går no dagan. Og sånn flyter blodet. Igjen. Og igjen.

Stein Sneve

Les flere saker fra Avisa Nordland her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere