Gå til sidens hovedinnhold

Oppgjør i Genève: Går fra å være en sjelløs morder til en verdig motstander

Onsdag braker det løs med toppmøte i Genève, 36 år etter at Reagan og Gorbatsjov hadde sine første ansikt til ansikt-samtaler i samme by under Den kalde krigen.

USAs president Joe Biden har alltid vært en frittalende politiker. Han har tidligere omtalte president Vladimir Putin som både sjelløs og som en «morder» (killer). Det ligger dermed ikke an til å bli noe koseprat når de to mektige statsoverhodene møtes i Genève onsdag. Men bare to dager før toppmøtet dempet Biden tonen i sine karakteristikker av Putin, og omtalte ham som en «verdig motstander».

- Jeg har truffet ham. Han er smart og han er tøff. Og jeg har skjønt, som vi sa da vi pleide å spille ball, at han er en verdig motstander, sa Biden til pressen to dager før toppmøtet.

Les også: Putin håper Biden er mindre impulsiv enn Trump

Det hvite hus har selv antydet at Biden-administrasjonen har lave forventinger til toppmøtet, og at hovedhensikten er å stake ut en mer forutsigbar relasjon til Moskva. Ekspertene sier at ambisjonsnivået om å få utrettet noe særlig av innhold, er relativt lavt både hos russerne og amerikanere.

- Jeg tror det er veldig lave forventninger på begge sider til hva som kan oppnås på dette toppmøtet. Samtidig er det åpenbart at det fra Russland og Kremls side er viktig å ha et toppmøte med USAs president. Det er møtet i seg selv som er viktig, sier seniorforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen, til Nettavisen.

- De har allerede peilet seg inn på områder hvor det kan være mulig å finne en felles forståelse. Det gjelder spesielt kjernevåpen. Det er viktig for begge parter å få til en dialog om å skape en ny strategi og stabilitet i kjernevåpen-spørsmålet. Det er en uro rundt dette temaet på begge sider, ettersom alle kjernevåpen-avtalene ligger dødt - med unntak av New Start - og at utviklingen av nye, moderne kjernevåpen skyter fart, sier Wilhelmsen.

- Stiller ganske likt i kjernevåpen-kapasitet

Den nye start-avtalen (New Start) fastslår at USA og Russland kan bare ha 1550 atomstridshoder i sine atomarsenaler. I tillegg bergenser avtalen antall interkontinentale raketter og utskytningsramper.

INF-avtalen, som ble inngått mellom USA og Russland under Den kalde krigen, ble skrinlagt av Donald Trump og Vladimir Putin for et par år siden. Dermed er Den nye start-avtalen den eneste gjenværende atomnedrustningsavtalen mellom verdens to største atommakter.

- Både USA og Russland stiller ganske likt i kjernevåpenkapasitet. Så Russland har noe å tilby tilbake, sier hun.

Les også: - Dette legges merke til i Europa. Det er nok Biden pinlig klar over

Jakub M. Godzimirski, som er seniorforsker ved NUPI, sier at de to statsoverhodene har flere saker på dagsorden når de møtes ansikt til ansikt.

- Det blir enkelte temaer begge parter er bekvemme med å drøfte, og så blir det enkelte temaer som ikke er like bekvemt for den ene eller begge parter, sier Godzimirski til Nettavisen.

Godzimirski trekker fram kjernefysiske stabilitet, dataangrep og cyber-terrorisme, russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina, annekteringen av Krim, klimaendringer, situasjonen i Syria og menneskerettighetsbrudd i Russland som noen av de viktigste punktene.

- Temaer som internasjonal terrorisme vil nok stå litt lenger ned på listen denne gangen, sier han.

- Begge har sterke kort på hånden

- Hvem kommer seirende ut av dette toppmøtet, Putin eller Biden?

- Det er vanskelig å si. Begge har sterke kort på hånden. Det amerikanske politiske systemet er satt sammen på en helt annen måte enn det russiske politiske systemet. Biden er bundet av den amerikanske Kongressen. Det er ikke slik at Putin kan gjøre hva han vil, men han står mye friere til å handle politisk enn det Biden gjør, sier Godzimirski.

Les også: Jens Stoltenberg vil ikke gi Trump æren

- USA har imidlertid en sterkere økonomi og har et slags strategisk overtak over Russland. Mens USA betraktes som en supermakt, er Russland en stormakt med globale ambisjoner som trenger å bruke mer krefter for å få gjennomslag. Det er mange som beskriver Russland som en opportunistisk stormakt, som gjerne ser seg litt rundt for å få best mulig uttelling uten å måtte bruke for mye krefter og makt, sier Godzimirski.

- Annekteringen av Krim i 2014 er et godt eksempel på det. Russland trengte bare å bruke noen få militære styrker for å gjennomføre annekteringen. Dette var en stor innenrikspolitisk gevinst, men det skapte også store utenrikspolitiske problemer på lang sikt. Annekteringen ble fordømt av hele Vesten, og FN nektet å anerkjenne annekteringen, inkludert Hviterussland, sier han.

Kontrast til toppmøtet mellom Trump og Putin

Kontrasten er stor til forrige runde med toppmøte mellom USA og Russland i 2018 i Helsinki. Den gang sådde daværende president Donald Trump tvil rundt troverdigheten til amerikansk etterretnings vurdering av russisk innblanding i presidentvalget i 2016. Det skjedde for åpen mikrofon på en felles pressekonferanse med Putin.

Denne gangen blir det ikke noe felles pressekonferanse etter toppmøtet. Det hvite hus vil nemlig ikke tilby Putin en plattform der den russiske presidenten blir «opphevet til samme nivå» som president Biden, skriver Los Angeles Times.

Ved forrige toppmøte snakket Trump og Putin alene sammen i et rom i to timer - uten noen medarbeidere til stede til å notere hva som ble sagt. Det vil heller ikke skje denne gangen, skriver samme avis.

- Lo av Bidens killer-uttalelse

Biden og Putin traff hverandre ansikt til ansikt allerede tidlig på 2010-tallet, da førstnevnte var Barack Obamas visepresident. Biden har i ettertid gjentatte ganger kritisert Putin åpenlyst for annektering av Krim-halvøya i 2014, og ledet Obama-administrasjonens arbeid med å gi støtte til Ukraina. USA har også anklaget Russland for innblanding i presidentvalgene i 2016 og 2020, og anklaget russerne for et omfattende cyber-angrep rettet mot amerikansk næringsliv og statlige institusjoner.

Les også: Frp hardt ut mot SSB-undersøkelse: - Dette er fake news

Biden ble også stilt til veggs på mandagens pressekonferanse og måtte svare for killer-uttalelsen om Putin. Én av de fremmøtte journalistene stilte følgende spørsmål:

- I et intervju i helgen (NBC News red.ann.) lo Putin av tanken om at du hadde kalt ham en morder. Er du fortsatt av den oppfatning at han fortsatt er en morder? spurte journalisten.

- For å svare på det første spørsmålet. Jeg ler også, svarte Biden før han tok seg en lang tenkepause.

- Svaret mitt er som følger. Jeg mener at han ved tidligere anledninger har essensielt erkjent at det er visse ting han ville gjort eller gjorde. Da jeg ble stilt dette spørsmålet på luften, så svarte jeg ærlig. Men jeg tror ikke det får så stor betydning for dette neste møtet vi snart skal ha, svarer Biden.

Foranledningen er et TV-intervju som ble vist i mars måned. ABC News stilte Biden følgende spørsmål:

- Du kjenner Vladimir Putin. Synes du at han er en drapsmann?

- Det gjør jeg, svarte Biden, ifølge The Washington Post.

Les også: Norsk professor advarer: - Jeg kan lage korona-viruset på fire måneder

Ifølge en tidligere Biden-medarbeidere vil den sittende amerikanske presidenten være både karismatisk og vennskapelig i møtet med Putin.

Moe Vela, som arbeidet for Biden under Obama-administrasjonen, beskriver Biden som «people person» - altså en vennlig person som er glad i å møte andre mennesker.

- Det å møte andre mennesker kommer veldig naturlig for ham. Det er hans komfortsone. Jeg antar at han vil være sjarmerende og vennskapelig, men standhaftig, sier Vela til The Hill.

Innenrikspolitiske hensyn

Seniorforsker Wilhelmsen påpeker at både Biden og Putin må ta mye hensyn til innenrikspolitikk når de møtes bak lukkede dører på onsdag.

- Det er tverrpolitisk enighet i Den amerikanske kongressen om at USA må stå opp mot Russland. Putin må også ta innenrikspolitiske hensyn. På hjemmebane har han lenge hauset opp trusselen fra Vesten og USA, og ikke minst NATO. Og kampen mot den innenrikspolitiske opposisjonen er nettopp framstilt som at de er vestlige femtekolonnister. Til og med Alexander Navalny blir framstilt på denne måten, sier Wilhelmsen med henvisning til den forgiftede og fengslede Putin-kritikeren.

- Det er også verdt å merke seg at Biden har vært innom toppmøter med både G7 og NATO før han møter Putin. Biden har derfor med seg denne nye satsningen om å skape en enhet i den vestlige alliansen som i veldig stor grad er rettet mot Russland og Kina. Det er ventet at Biden vil være tøff mot Russland i en rekke saker, sier hun.