Det var Dagsavisen som i helgen brakte norske dialekter på bane. I en omfattende reportasje (bak abonnement) snakket ulike folk om forholdet til egen dialekt, og hvordan de hadde blitt mottatt.

Blant annet ble professor emeritus Finn-Erik Vinje spurt av journalist Hilde Unosen om hvordan han ville reagert dersom han ble intervjuet på hennes barndomsdialekt, fra Rudsbygd i tidligere Fåberg kommune.

For yngre lesere: Finn-Erik Vinje (84) er ingen hvem som helst. Han var ledende kraft i Språkrådet, nå i Riksmålsforbundet, han var med på å normere offisielt skriftspråk - og verre: i over 20 år var han språkkonsulent for NRK. Han var overalt.

Og herr Vinje forsøker ikke akkurat å skjule sin arroganse, for å si det slik:

- Jeg ville ikke trekke den slutningen at du var dum eller at ditt intelligensnivå ikke var særlig høyt, svarer han journalisten.

- Det ville selvsagt være en forferdelig og altfor rask slutning. Men la meg si det litt annerledes: Jeg ville kanskje kunne trekke den slutningen at du ikke var en særlig lesende person, at du ikke skriver særlig mye, at du ikke er vant til skrivekunsten i særlig grad.

Jeg er selv så heldig å tilhøre en generasjon som, da vi flyttet til Oslo for å studere eller jobbe, bestemte at å forandre dialekten vår - det skulle vi i alle fall ikke gjøre.

Raskt oppdaget jeg at det var lettere for oss fra vest eller nord eller sør å holde på det ambisiøse forsettet, kanskje fordi talespråket er så annerledes. For østlendinger er det tydeligvis verre: I starten av min første jobb i hovedstaden trodde jeg at alle i redaksjonen var fra Oslo. Først ut i desember overhørte jeg hviskende telefonsamtaler om at - joda mor, je kjem hemmat te jul!

Fremdeles er det slik at mange totninger, døler og østfoldinger legger om til strøkent oslomål straks de kommer innenfor Ring 3. Kanskje ikke så rart, siden Vinje så sent som i 2013 helt på egenhånd mente seg kvalifisert til å utrope Fredrikstad-dialekten til Norges styggeste.

Som en av mine kolleger fra den første Oslo-tida, tidligere journalist og redaktør Halvor Elvik, skriver på Facebook:

«Det vil jo være forhastet å si at professoren er dum, selv om det umiddelbart kan framstå slik.»

For påstanden om manglende lesing og kjennskap til skrivekunsten må jo også gjelde folk som Jon Fosse, Tarjei og Halldis Moren Vesaas, Jakob Sande og Hans Børli - for bare å nevne noen som snakker «dialekt» i professorens mening av ordet.

For tenk: selv snakker ikke Finn-Erik Vinje dialekt. For der han bor, på Bekkestua i Bærum og visse deler av Oslo vest - der snakker ikke folk dialekt, må vite. Der snakker de «normert standardspråk», slik folk skal gjøre i Norge. I motsetning til Oslo øst, for eksempel. For der snakker de dialekt.

Vinje var offisiell språkkonsulent i NRK helt fram til 1993, men gikk av som professor ved Universitetet i Oslo først i 2006. Kanskje måtte vi få en viss avstand i tid for å skjønne hvilken imponerende arroganse som ligger bak en slik språkforståelse.

I det omtalte intervjuet i Dagsavisen skryter han til og med av å ha hatt en mentor og tidligere universitetslærer som mente de burde bruke rottegift på dialektene. Jada, det er såpass.

Kanskje ikke så rart da, at vi er et land av knotere, med en slik åpen, toneangivende forakt for morsmålet.

Det store paradokset er jo at først da reklamefinansierte TV 2 kom på banen i 1992, så begynte dialektene å innta sin rettmessige plass. Da sto plutselig Siri Kalvig og Elin Tvedt fram på skjermen som de selvfølgeligste værmeldere på frisk Stavanger- og Ølen-dialekt.

Kanalens toppledelse vurderte dialektene som bærekraftige kommersielt, og folk elsket det.

Det banet veien for at også nyhetsreportere og nyhetsankere og God Morgen-verter på TV 2 ble oppfordret til å bruke dialekt, og 20 år etterpå ga til og med NRK tillatelse til at Ingerid Stenvold kunne få bruke deler av sin Målselv-dialekt på Dagsrevyen.

Ikke uten at Finn-Erik Vinje måtte ut og uttrykke sin «forbauselse», selvsagt, og ikke uten reaksjoner fra enkelte seere som i årevis hadde fått offisiell aksept for fordommene sine.

Og fremdeles kan for eksempel folk som Camilla Botilsrud Sagen få hatbrev og sjikane fordi hun snakker Solør-dialekt på God Morgen Norge på TV 2.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Nå kan vi selvsagt bare le av Vinje og andre avgåtte språknisser. Spørsmålet er likevel når vi får den første forskningen som viser hvilken skade de gjorde: Hvor mange som ikke turte å rekke opp hånda, ikke ville snakke i forsamlinger, eller ikke fant seg til rette i ett av skriftspråkene. Som ble presset til taushet.

Ikke misforstå: Professor Finn-Erik Vinje har gjennom tidene fått mye, velfortjent ros for sin innsats på mange felt. Nå er det på tide å se på skyggesidene.

Jeg lar tidligere kollega Halvor Elvik få siste ord:

«Det kan virke som om tiden er moden for talespråkets "MeToo" der vi hører fra Vinjes studenter om språklig trakassering, overgrep og mobbing.»