Natt til 25. juni i fjor ble to mennesker drept midt i Oslo sentrum. Terrorsiktede Zaniar Matapour avfyrte en rekke skudd med et automatgevær. Det er minst 244 fornærmede i saken.
Terrorangrepet ble av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurdert som ekstrem islamistisk terrorhandling.
Ofrene ble drept utenfor utestedet Per på hjørnet, men det ble også avfyrt en rekke skudd utenfor og inn mot London pub som er et samlingssted for det skeive miljøet i Oslo.
Les også: Dramatiske bilder fra innsiden av London pub: – De ropte «legg deg ned, legg deg ned»
Fakta om masseskytingen i Oslo
* Natt til lørdag 25. juni ble det løsnet skudd ved utestedene Per på hjørnet og homsepuben London pub på C.J. Hambros plass ved Oslo tinghus. Skytingen startet i 1.15-tida, og mannen ble pågrepet av politiet klokka 1.19.
* To personer ble drept, ti ble alvorlig skadd og elleve lettere skadd.
* 43 år gamle Zaniar Matapour er siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger etter skytingen. Han er norsk statsborger med iransk bakgrunn og var kjent for politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra før.
* PST vurderer masseskytingen som en ekstrem islamistisk terrorhandling og hevet terrortrusselnivået fra moderat til ekstraordinært.
* PST har hatt kjennskap til Matapour siden 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge.
* I mai gjennomførte PST samtaler med Matapour og vurderte at han ikke hadde voldsintensjon.
* Pride-paraden i Oslo ble avlyst som følge av skytingen. Det samme ble Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride. Avlysningen skjedde etter råd og tydelig anbefaling fra politiet. Likevel oppsto det et spontant tog i Oslos gater.
* 23. september opplyste Oslo-politiet at en norsk statsborger i 40-årene er etterlyst og siktet for medvirkning til terrorhandling i forbindelse med masseskytingen. Dette er Arfan Bhatti.
* Bhatti ble 29. august siktet for følgende forhold:
- Medvirkning til grove terrorhandlinger, paragraf 132 i straffeloven. Strafferamme 30 år.
- Medvirkning til drap, paragraf 275 i straffeloven. Strafferamme 8 til 21 år.
- Medvirkning til drapsforsøk, paragraf 275.
- Terrorforbund, paragraf 133, første ledd. Strafferamme 10 år.
- Drapsforbund, paragraf 279 i straffeloven. Strafferamme 10 år.
* To andre menn i det ekstreme islamistiske miljøet er også siktet i saken.
* Bhatti ble anholdt av en antiterrorenhet i Pakistan 28. september 2022. Han har vært i myndighetenes varetekt siden. Norge ønsker å få Bhatti utlevert fra Pakistan, dette er en prosess som fortsatt pågår per 22. mai 2023. Det er usikkert når en utlevering finner sted.
KILDE: NTB og Nettavisen
«Håper på utlevering til påske»
Den ekstreme islamisten Arfan Bhatti er siktet for en rekke forhold etter terroren opplyser Oslo politidistrikt til Nettavisen. Tidlig i juni i fjor reiste han til Pakistan sammen med andre familiemedlemmer.
Oslo-politiet har også etterlyst den ekstreme islamisten, men det har vist seg å være vanskelig å få ham til Norge.
Ifølge Nettavisens opplysninger har Oslo-politiet tro på at Bhatti kan bli utlevert til Norge. I midten av mars ble det internt i politiet kommunisert at det var forhåpninger om at det kunne være snakk om en utlevering «rundt påsketider».
Ved månedsskiftet mars/april ble ordlyden noe justert og internt ble det kommunisert at det kunne være snakk om en utlevering «i løpet av kort tid».
Nettavisen får også opplyst at politiet ser for seg en mulig beramming av en rettssak mot slutten av året eller i begynnelsen av 2024.
Oslo-politiet er tilbakeholden med bekrefte informasjonen.
– Vi har ingen konkret informasjon om når Bhatti vil returnere til Norge. Det er per nå for tidlig å si når hovedforhandling kan gjennomføres, skriver politiadvokat Ingvild Myrold i en mail til Nettavisen.
Les også: Terrorsiktede Zaniar Matapour bytter ut stjerneadvokaten John Christian Elden
En beramming av rettssak avhenger av når Bhatti blir utlevert og påtalemessig avgjort.
Tidligere denne uken omtalte Aftenposten at Pakistans justisminister, Azam Nazeer Tarar, mener de ennå ikke har mottatt noen begjæring om utlevering av Bhatti fra norske myndigheter.
– Vi har respekt for den norske regjeringen. Om de ber om at han begjæres utlevert, vil vi se på det raskt, sa han til avisen.
Nettavisen får opplyst at Oslo politidistrikt oppfatter dialogen med pakistanske myndigheter som «positiv». Dette skal de også ha fått bekreftet i et offisielt brev fra pakistanske myndigheter.
SE VIDEO: Her blir drapsmannen Zaniar Matapour lagt i bakken
Anklages for drap og grov terror
– Hva har vært de største utfordringene i prosessen med å få utlevert Bhatti?
– Vi ønsker ikke å gå ut med detaljer om arbeidet, men vår oppfatning er at arbeidet med utleveringsbegjæringen har god fremdrift, skriver politiadvokat Myrold.
– Hvordan har politiet jobbet for å få Bhatti utlevert?
– Oslo politidistrikt har ikke noe nytt å meddele hva gjelder utlevering av Bhatti til Norge. Utleveringsbegjæringen er til behandling hos pakistanske myndigheter.
– Det ligger en utleveringsbegjæring til behandling hos pakistanske myndigheter. Representanter fra Oslo politidistrikt har som nevnt tidligere vært i Pakistan i fjor høst for å optimalisere samarbeidet i den forbindelse.
Les også: Arfan Bhatti tatt med kniv i bil med drapsmannen Zaniar Matapour – politiet henlegger saken
Bhattis forsvarer, stjerneadvokaten Svein Holden, sier til Nettavisen at han ikke ønsker å kommentere saken.
Ifølge Aftenposten ble Bhatti pågrepet av pakistansk politi i slutten av september i fjor. Han skal nå befinne seg i et fengsel i Lahore, nordøst i landet, får Nettavisen opplyst. Bhatti er siktet for følgende forhold av norsk politi:
- Medvirkning til grove terrorhandlinger, paragraf 132 i straffeloven. Strafferamme 30 år.
- Medvirkning til drap, paragraf 275 i straffeloven. Strafferamme 8 til 21 år.
- Medvirkning til drapsforsøk, paragraf 275.
- Terrorforbund, paragraf 133, første ledd. Strafferamme 10 år.
- Drapsforbund, paragraf 279 i straffeloven. Strafferamme 10 år.
Aftenposten har tidligere omtalt at Bhatti har nektet for å ha noe med terrorsaken å gjøre i avhør med pakistansk politi.
– Tilleggsbelastning for ofre
I Norge har politiet jobbet på spreng med å få til en utlevering. Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Utenriksdepartementet (UD) og Justisdepartementet har bistått i den krevende prosessen
Bhatti er straffedømt en rekke ganger tidligere. Siste dom mot ham kom i januar 2016. Bhatti har også blitt frikjent ved en rekke anledninger.
Matapour har nektet å la seg avhøre i saken. Det er dermed ukjent hvordan han stiller seg til anklagene. PST har tidligere uttalt til Nettavisen at han sympatiserer med terrororganisasjonen Islamsk stat (IS). I januar avslørte VG at Matapour sverget terrortroskap til IS kort tid før terrorangrepet.
Advokatveteranen Sigurd Klomsæt er bistandsadvokat for flere av de fornærmede i saken. Han uttrykker frustrasjon over at det ikke er gjort en såkalt forhåndsberamming av rettssaken, som enkelt forklart betyr at de allerede nå setter av et oppstartstidspunkt og varighet på når det er antatt at en rettssak vil gå.
Les også: Viktige bevis fra chat-gruppe med Zaniar Matapour og Arfan Bhatti kan være fjernet
Han bekrefter noen av opplysningene Nettavisen omtaler da vi tok kontakt.
– I et tidligere møte uttalte politiet til oss at de håpet å få Bhatti utlevert til påske. I min kontakt med dem har jeg oppfattet at det er snakk om kort tid før han er i Norge. Da forventer jeg at det snarest blir aktivitet for å få til en beramming av en rettssak, sier Klomsæt til Nettavisen.
Christian Lundin er bistandsadvokat for nærmere 130 av de fornærmede i saken. Han opplyser at flere av hans klienter er tilfreds med at det ligger an til at Bhatti blir utlevert til Norge.
– Mitt klare inntrykk er at politiet utfører et grundig og omfattende arbeid med saken, og hvis det er slik at det ligger an til at politiet klarer å få utlevert Bhatti slik at hele sakskomplekset kan føres for retten er det lovende, skriver Lundin i en mail til Nettavisen.
– Hvordan er ventetiden for dine klienter?
– Det er på det rene at det er en tilleggsbelastning at saken trekker ut i tid. På den annen side har de gjennomgående stor forståelse for at etterforskningen er svært omfattende. De tilbakemeldingene jeg har mottatt går ut på at de er opptatt av at politiet må gjennomføre en grundig etterforskning før det kan tas stilling til tiltalespørsmålet, herunder hvem som skal tiltales og for hva.
Les også: Politiet nekter å svare om Arfan Bhattis Facebook-poster om drap av homofile – får Frp til å reagere
Politiet: Kan bli pågripelser
Politiet opplyser at Bhatti ble siktet i terrorsaken 29. august i fjor, to måneder etter at den skjedde.
– Han er siktet i en alvorlig terrorsak. Det er viktig for politiet å få høre hans side av anklagen. Kort tid etter at han ble siktet ble det sendt en rettsanmodning til Pakistan, med anmodning om pågripelse og utlevering til Norge, samt andre etterforskningsskritt, skriver Myrold.
– Oslo tingrett hadde i forkant av rettsanmodningen konkludert med at Bhatti med skjellig grunn kunne mistenkes for straffebudene i siktelsen.
Politiet utelukker ikke at flere personer kan bli pågrepet i saken. Nettavisen kjenner til at det for kort tid siden ble brakt inn en mann i midten av 20-årene som ble avhørt som vitne. Mannen har nære forbindelser til en utvist islamist og politiet ville gjennomgå telefonen hans og andre elektroniske spor fordi navnet dukket opp i en chat mellom Bhatti og en annen av de andre siktede i saken.
Les også: Dette er den terrorsiktede drapsmannen
Foruten Matapour er to andre menn varetektsfengslet i Norge.
– Per nå er det fire personer som er siktet i saken. Politiet har en pågående etterforskning og utelukker ikke at flere personer kan bli siktet på et senere tidspunkt, skriver politiadvokat Ingvild Myrold i mailen til Nettavisen.
Mye av etterforskningen nærmer seg avslutning, men det skal gjenstå noen avhør og annen etterforskning. De rettsoppnevnte psykiaterne har også frist til 1. april med å levere en rettspsykiatrisk erklæring.
Advokat Per Ivar Hessen bistår to av de fornærmede i terrorsaken. Hans klienter venter også på når en rettssak skal holdes.
– Jeg har fått opplyst at politiet i Oslo har et godt samarbeid med pakistanske myndigheter med tanke på problemstillingen med Arfan Bhatti. Dersom det er en forutsetning for at saken kommer opp at Bhatti blir utlevert, er det selvsagt viktig for dem å få en rask avklaring, sier Hessen til Nettavisen.