Gå til sidens hovedinnhold

Oppsiktsvekkende funn: - New Yorks dødstall under korona og spanskesyken er sammenlignbart

- Det er spesielt at den totale dødeligheten i New York er nesten det samme under pandemi-toppen for covid-19 og toppen for spanskesyken i 1918, sier pandemiforsker.

New York er én av byene i verden som er verst rammet av koronapandemien. I skrivende stund er det registrert 32.887 koronarelaterte dødsfall og 453.332 påviste smittetilfeller, ifølge tall fra Worldometer.

En ny studie viser at økningen i antall dødsfall den første tiden av pandemien i New York (samtlige dødsårsaker, ikke bare koronarelaterte dødsfall), kan sidestilles med økningen i antall dødsfall under pandemitoppen da spanskesyken herjet metropolen 100 år tidligere.

- Det er spesielt at den totale dødeligheten i New York, hvis du tar med alle dødsårsaker, er nesten det samme under pandemi-toppen for covid-19 og toppen for spanskesyken, som jeg antar var i oktober i 1918, sier pandemiforsker og ekspert på spanskesyken ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, Svenn-Erik Mamelund, til Nettavisen.

Les også: Høie: - Fredag har det kommet gode vaksine-nyheter

- Sammenlignbar med spanskesyken

Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA Network Open. Den viser at antall dødsfall var omtrent det samme under de to månedene spanskesyken herjet som verst i New York i 1918 og i løpet av de 61 første dagene etter at første covid-19-dødsfall ble bekreftet i New York i mars måned.

- For enhver som ikke skjønner omfanget av det vi gjennomgår, så er denne pandemiens effekt på dødelighet sammenlignbar med det alle er enige om var den forrige verste pandemien, sier akuttlege Jeremy S. Faust ved Brigham and Women’s Hospital i Boston, som ledet studien, til The Washington Post.

Ifølge studien var det registrert 31.889 dødsfall (alle dødsårsaker) i New York under spanskesyken-toppen. I løpet av de første 61 dagene etter første påviste koronadødsfall 11. mars i New York, var det totalt 33.465 dødsfall (alle dødsårsaker) i metropolen.

Les også: Munnbindråd for kollektivtransport på trappene

287 dødsfall per 100.000

New Yorks dødsrate under pandemitoppen i 1918, lå på 287 dødsfall per 100.000 innbyggere per måned. I 2020 var dødsraten på 202 dødsfall per 100.000 innbyggere under pandemitoppen.

- Utfra tallene som er gjengitt i The Washington Post, var det omtrent 0,2 prosent av innbyggerne som døde under covid-19-toppen i New York i vinter, mens det var 0,3 prosent som døde under spanskesyken-toppen, sier Mamelund.

Den vitenskapelige artikkelen som er utarbeidet av forskere ved Yale School of Public Health på oppdrag fra The Washington Post, er ennå ikke fagfellevurdert. Mamelund understreker at han uttaler seg med forbehold om at han bare har lest avisartikkelen, og ikke selve studien.

- En firedobling i antall dødsfall

I 1918 hadde New York riktignok en langt mindre befolkning enn dagens New York. Den gang var det 5,5 millioner innbyggere.

Dagens pandemi i New York hadde imidlertid en stor dødelighetsforskyvning eller overflødig dødelighet - en midlertidig økning i dødeligheten. Det vil si antall dødsfall som overgår det som normalt sett er ventet. I tillegg er helsetilbudet, folkehelsen, hygiene og tilgang på medisiner langt bedre nå enn det var for hundre år siden. Folk lever dessuten lenger enn de gjorde i 1918. New Yorks normale dødsrate i 2020 er omtrent halvparten av det den var i 1918.

- I 1917 var det ifølge artikkelen en normal dødelighet på 100 dødsfall per 100.000 innbygger. Og så økte det til 287 under spanskesyke-toppen. Da har det vært en tredobling, sier Mamelund.

- Hvis dagens normale dødeligheten i New York ligger på 50 dødsfall per 100.000 innbygger per måned, og den økte til 202 dødsfall per 100.000 innbyggere under pandemitoppen i vinter, så har det vært en firedobling i antall dødsfall. Det er spesielt, må jeg si, sier Mamelund.

- Må ta hensyn til andre faktorer

Mamelund påpeker at det også er viktig å ta hensyn til andre faktorer når man sammenligner tall fra en pågående pandemi med tall fra en pandemi som var over for hundre år siden, sier Mamelund.

- Når man sammenlikner to dødsrater slik, bør man tenke på hvem som dør og ulikheter i risikogruppene. Under covid-19 er det hovedsakelig de eldre som dør, mens i 1918 var det hovedsakelig 20-,30- og 40-åringer som døde.

- Hvis alt annet var likt - noe det selvfølgelig ikke er på grunn av sosiale og medisinske forskjeller i 1918 og 2020 - skulle dette bety at dersom New Yorks antatt yngre befolkning i 1918 enn i 2020 ble eksponert for covid-19 i dag i 2020, skulle dødsraten ha blitt lavere enn den observerte dødsraten i New York under covid-19 i vinter. Akkurat som det er spekulert på at en svært ung befolkning i Afrika kan være en forklaring på antatt lav dødelighet under covid-19 der i dag, sier Mamelund.

- Eller sagt på en annen måte. Om dagens antatt eldre befolkning i New York hadde blitt eksponert for spanskesyken, hadde den estimerte dødsraten trolig blitt lavere enn den som ble observert i 1918 fordi eldre hadde restimmunitet som ga dem lavere dødsrisiko. Men som sagt, det kan jo hende at de (forskerne red.anm.) har kontrollert for alder, men artikkelen i avisen sier ikke noe om det, sier han.

50 til 100 millioner døde

Spanskesyken er den influensapandemien som har krevd flest menneskeliv det siste århundret. Ifølge anslagene døde mellom 50 og 100 millioner mennesker på verdensbasis.

Kommentarer til denne saken