*Nettavisen* Nyheter.

Kjell-Magne Rystad

Oslo er like råtten som Trondheim

Oslos Byrådsleder Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet har vært byrådsleder i Oslo siden 2015. Selv ville han helst være sjef for en byregjering, men det er ikke lov.

Oslos Byrådsleder Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet har vært byrådsleder i Oslo siden 2015. Selv ville han helst være sjef for en byregjering, men det er ikke lov. Foto: Ørn E. Borgen (NTB scanpix)

Sist uke kom boken «Råtne Trondheim» som beskriver vanstyre og korrupsjonslignende tilstander i Midt-Norges hovedstad. Det står neppe noe bedre til i Oslo.

Da forfatteren Snorre Vikdal presenterte sin nye bok «Råtne Trondheim» 8. august skapte det oppmerksomhet også utenfor Trøndelag. Temaet for boken er hvordan styret under 16 år med samme ordfører har fått utvikle seg og bli preget av maktmisbruk, rolleblandinger og skandaler.

Boken beskriver et tett nettverk av Arbeiderparti-topper som beskytter hverandre og har satt kontrollmekanismer ut av spill. Sentrale personer er tidligere Ap-nestleder Trond Giske, ordfører Rita Ottervik, fylkesordfører Tore Sandvik og ikke minst Rune Olsø. Sistnevnte er bystyremedlemmet som har stått i sentrum for den største skandalen i byen, Kystad-saken, en sak som ble etterforsket Økokrim.

Det er for tidlig å si hvor stor innvirkning boken får for Arbeiderpartiet i Trondheim ved kommunevalget. Noen ønskestart på partiets valgkamp i Arbeiderpartiets tidligere utstillingsvindu er den neppe. Det er liten tvil om at mange nå ser behovet for utlufting i Trondheim rådhus etter mange år med samme styre.

Neppe bedre i Oslo

En mulig trøst for trønderne er at det neppe ser veldig mye bedre ut i hovedstaden selv etter bare fire års rødgrønt styre. Skandalene og rotet har stått i kø og begynte kort tid etter at byrådet tiltrådte.

I fjor presenterte Jonas Gahr Støre Oslo som Arbeiderpartiets nye utstillingsvindu. Det er det neppe god grunn til. I følge meningsmålingene ligger Arbeiderpartiet an til å gjøre et svært dårlig kommunevalg. I utstillingsvinduet Oslo kan det bli ren katastrofe for partiet, hvor oppslutningen begynner å nærme seg ned mot det halve av valgresultatet i 2015.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ap-leder Jonas Gahr Støre (Ap) går her på rød løper på vei inn til partilederdebatten på Arendalsuka 2019. Han har tidligere utpekt Oslo som sitt utstillingsvindu for rødgrønn politikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Vi skal her se kort på et knippe av sakene som viser hvordan hovedstaden har vært styrt de siste fire årene.

1). Byregjeringssjefen Raymond Johansen

Allerede kort tid etter valget i 2015 ble det klart at Raymond Johansen ville sette en egen standard. Å være leder for et byråd var rett og slett ikke bra nok for Raymond. Nei, Byregjering skulle det være. Dette er i strid med kommuneloven, men Raymond ville ikke gi seg før kommunalministeren satte foten ned. Det pompøse byregjeringstullet ble et stort personlig nederlag for Raymond Johansen.

2). Boligbygg-skandalen

Et område hvor det rødgrønne byrådet virkelig skulle gi gass var kjøp av kommunale boliger. Her ble både leiligheter og bygårder kjøpt hals over hode, med den følge at kommunen betalte for mye. Lure eiendomsbaroner med tvilsom forretningsførsel tjente mange millioner. Kommunens kontrollapparat fra Boligbyggs styre, byråd Geir Lippestad og Kommunerevisjonen sviktet. En av Boligbyggs innleide boligkjøpere og en eiendomsinvestor er siktet av Økokrim mens Boligbyggs styre, administrasjon og byråd Lippestad har måttet gå av. Skandalen har kostet kommunen minst 100 millioner.

3). Byrådslederens bror ansetter slektninger i Omsorgsbygg

I en annen kommunal eiendomsetat, Omsorgsbygg, drev broren til byrådsleder Raymond Johansen den reneste nepotisme ved å ansette egne familiemedlemmer. Etter at flere varsler om dette hadde blitt sendt over en lengre periode ble leder for etaten, og altså byrådslederens bror Per Morten Johansen, tvunget til å gå av i 2018.

Klikk på bildet for å forstørre.

Per Morten Johansen, bror av byrådsleder Raymond Johansen, måtte gå av som administrerende direktør i Omsorgsbygg etter at hans nære slektninger hadde blitt ansatt i etaten på ureglementert vis. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

4). Milliardsmell på oppkjøp av Hafslund

Blant de største økonomiske blunderne er kommunens oppkjøp av strømleverandøren Hafslund. Klønete fremgangsmåte har her gitt kommunen en kraftig smell i retten og vil koste milliardbeløp. Geir Lippestad, som altså måtte gå av på grunn av Boligbyggskandalen, klarte kunststykket å uttale at når kommunen må betale høyere pris viser det at selskapet er mer verdt og at det er bra for kommunen. Med denne logikken bør man i alle fall ikke handle på salg.

5). På trynet med eiendomsskatten

En prestisjesak for byrådet var å få innført eiendomsskatt. Denne ble utformet med et stort bunnfradrag og dermed skreddersydd for å ta «rike» opposisjonsvelgere på Vestkanten. En skatt som rammer kun en mindre del av huseierne på denne måten er på kanten av loven, men kommunen slapp så vidt unna med det i retten. I gjennomføringen gikk kommunen derimot på trynet da eiendomsskatten for 2016 var utskrevet for sent og var dermed ulovlig. For 2017 har kommunen tatt ulovlig høy skattesats. Kommunen er dømt til å tilbakebetale 250 millioner for 2016 og har tilbudt å tilbakebetale 150 millioner for 2017, altså til sammen 400 millioner kroner.

6). Udemokratisk Bilfritt byliv

Den største striden har stått om samferdselspolitikken. I samferdsels- og miljøpolitikken har MDG fått frie hender til å gjennomføre prestisjeprosjektet Bilfritt byliv. Dette gjøres ved at gate for gate ryddes for biler og parkeringsplasser lenge før noen overordnet plan med konsekvenser er utredet og vedtatt. Denne udemokratiske gjennomføringen skapte også bråk internt med den følge at lederen for prosjektet fikk sparken da han ikke uten videre ville gjennomføre prosjektet på denne måten.

7). Sløsing på råtnende utekontor og veggmaling på asfalten

De ulike tiltakene i Bilfritt byliv er en skandale i seg selv. Byrådet har sløst penger i øst og vest på den ene gateinstallasjonen som har vært mer latterlig enn den andre. Både estetiske hensyn, praktisk utføring og kvalitet har feilet totalt i mange tilfeller. Mange millioner kroner har blitt brukt til å erstatte parkeringsplasser med råtnende utekontorer, prikker på asfalten malt med veggmaling, rustende jernkasser begrodd med ugress og mye annet tull.

Klikk på bildet for å forstørre.

Dette «utekontoret» ble plassert i Øvre Slottsgate høsten 2017 som en del av prosjektet Bilfritt byliv. Utekontoret som ble lite brukt hadde i starten av 2019 tydelige råteskader. Nå er det revet og ender antakelig som leskur for geiter på Bogstad gård. Foto: Kjell-Magne Rystad

8). Ville bruke 118 millioner på å feire seg selv

Oslo ble utnevnt til Europeisk miljøhovedstad 2019. Dette ønsker det sittende byrådet å feire noe grenseløst. Her er det lagt opp til en lang rekke aktiviteter hvor hovedformålet helt klart synes å være å overbevise byens innbyggere om hvor fortreffelig egen politikk er. En liten nesestyver ble tildelt byrådet da opposisjonen og støttepartiet Rødt kuttet betydelig i festbudsjettet i revidert budsjett før sommeren.

9). Betalte bloggere millionbeløp for å skrive fake news

Tidlig på sommeren ble det kjent at Oslo kommune har betalt millionbeløp til unge bloggere, eller influensere som det nå heter, for å fortelle om hvor klimasnille de er. Deriblant 17 år gamle Herman Dahl som har reist med fly verden rundt. Ingen flyskam der nei. Betalt klimasludder som overhodet ikke passer med avsendernes levde liv kan ikke kalles annet enn fake news. På skattebetalernes regning med det formål å overbevise de unge om fortreffeligheten av byrådets politikk.

10). Venninneoppdrag fra Klimaetaten

På forsommeren i år ble det kjent at Klimaetaten som er styrt av tidligere SV-politiker Heidi Sørensen har brukt hele 30 millioner kroner på PR-hjelp. Det delikate i saken er at Sørensens partivenninne satt på andre siden av bordet og at avtalen hadde vokst betydelig i omfang, fra 12 til 30 millioner, uten at kommunen hadde gjort noen ny utlysning. Dette er en svært tvilsom praktisering av anbudsreglementet og gir inntrykk av kompis-business.

Snart er det valg

Det er altså ikke så rent lite rot som har skjedd i Oslo kommune de siste fire årene.

Det som er omtalt her er bare ti eksempler. I sum gir dette et inntrykk av et byråd som skalter og valter etter eget forgodtbefinnende. Redelighet og et demokratisk sinnelag er ikke ordene som først og fremst beskriver dette.

Vi sitter mer igjen med et inntrykk av et hovent og opphøyet styre som først og fremst er opptatt av å presse igjennom egen politikk med midler som i beste fall ligger farlig nær kanten av politisk fair play.

Egentlig godt utenfor kanten vil mange mene. Arrogansen synes stor, og hensynet til mindretallet synes fraværende. Et godt demokrati er kjennetegnet ved at også mindretallet har et vern. Byrådets evne til å høre på motforestillinger synes svært svak.

Oppsummert ser Oslos «byregjering» sitt virke de siste fire årene ut til å være en salig blanding av arroganse, frekke metoder, kameraderi og pengesløsing ispedd en god del dårlig håndverk og vurderinger. Det lukter råttent.

Men nå er det snart valg. Velgerne får avgjøre om dette styret er verdig til å «regjere» hovedstaden fire år til.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.