RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Oslo i 2040: Halve befolkningen har innvandrerbakgrunn

Foto: Trond Lepperød (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Nesten halvparten av Oslos befolkning vil om 30 år ha innvandrerbakgrunn.

For første gang har Statistisk sentralbyrå beregnet hvor mange innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre det blir i landets fylker og i noen større kommuner fram mot 2040. Konklusjonen er at det særlig i områdene rundt de store byene vil bli en rask vekst i denne gruppen i årene framover.

For Oslos del vil nesten halvparten av befolkningen om 30 år være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere. Av disse vil sju av ti ha bakgrunn fra land utenfor EU/EØS-området, ifølge SSB.

Les pressemelding fra SSB her

Vil ha mer restriktiv politikk
Frp-leder Siv Jensen mener en slik vekst gi store integreringsutfordringer.

- Norge har altfor lenge vært et attraktivt land for asylsøkere og innvandrere. Frp mener det er på høy tid med en mer restriktiv politikk, sier Jensen til NTB.

Hun sier Frp vil stramme inn innvandringspolitikken og gi færre opphold i Norge. I tillegg vil Frp tette smutthullene i innvandringspolitikken. Innvandrere som ønsker å gifte seg med personer fra opprinnelseslandet bør ikke automatisk få opphold i Norge, mener Frp.

Viser tre alternativer
Beregningen viser tre alternativer: Mellomalternativet, som SSB anser som mest realistiske, og lavalternativet samt høyalternativet, som begge bygger på forutsetninger SSB anser som mindre realistiske.

Både innvandrere og norskfødte barn av to innvandrerforeldre er med i fremskrivningene.

For hovedstaden viser mellomalternativet at andelen innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre vil øke fra 28 prosent i dag til 47 prosent av byens befolkning om 30 år, melder NTB.

Les hele rapporten her: Regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040 .

Ser på grupper av innvandrere
Rapporten har delt inn innvandrere og deres norskfødte barn i tre landgrupperinger. Landbruppe 1 er Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2 er østeuropeiske EU-medlemmer mens landgruppe 3 er resten av verden.

I dag har 60 prosent av innvandrerne og deres norskfødte barn bakgrunn fra landgruppe 3. Denne andelen vil bli svakt redusert fram mot 2040, ifølge SSB. Tilveksten av innvandrere til alndet er forventet å bli stor både fra landgruppe 2 og fra landgruppe 3.

I Oslo er 70 prosent av innvandrere og deres norskfødte barn fra landgruppe 3. Beregningene som er gjort viser at denne sammensetningen trolig vil vedvare fram mot 2040, fordi hovedstaden i lang tid har tiltrukket seg innvandrere fra andre deler av verden, mens de nye arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa til nå har hatt et mer spredt bosettingsmønster.

Krever rask avklaring om asylbarna

- Barn som har levd mange år i Norge må få opphold, mener Venstre. Partiet er lei av å vente på avklaring om asylbarna og sender spørsmål til justisminister Grete Faremo (Ap) for å få fortgang i saken.

- Det er inhumant at barn må leve i uvisshet og frykt i mange år på asylmottak. Nå må regjeringen avklare situasjonen til disse barna , sier Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun mener barna må få opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Men Arbeiderpartiet avviser store endringer.

- Regjeringen har ikke den luksus at vi bare kan tenke på enkeltindivider. Vi må også vurdere konsekvensene av politiske vedtak, sier statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet til NTB.

Han avviser kravet som også regjeringspartner SV kommer med om å gi opphold til de rundt 450 asylbarna som har vokst opp i Norge.

- Det er ikke aktuelt å gi amnesti til 450 barn og deres familier. Et slikt grep vil ha en klar tiltrekningseffekt på andre som søker asyl uten behov for beskyttelse, sier Lønseth.

Før sommeren skal regjeringen legge fram den forsinkede stortingsmeldingen om barn på flukt. Pressgruppene som håper på en mykere linje framover, vil bli skuffet.

- Det kommer ikke regelendringer eller en generell liberalisering, men enkelte justeringer kan det bli snakk om, sier Lønseth til NTB.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere