Høsten 2013 ble en bygård på Kjelsås i Oslo med 26 leiligheter, garasjer og næringslokaler solgt for 25 millioner kroner.
Oslo kommune hadde såkalt «kommunal forkjøpsrett» ved dette kjøpet, men benyttet som vanlig ikke denne muligheten. Til tross for at kommunen har hatt stort behov for oppkjøp av eiendom de siste årene, ble denne forkjøpsretten ikke benyttet en eneste gang mellom 2013 og 2016.
Les også:
- Slik kjøper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi
- Oslo kommune kjøpte 24 parkeringsplasser til 450.000 per stykk
- Oslo kommune kjøpte rålekker leilighet til rekordpris
- Oslo kommune skal ha 1,6 milliarder i eiendomsskatt - bruker alt på kjøp av eiendom
- Oslo kommune er bekymret for egne gigant-boligkjøp
- Dette er én historie om hvordan Oslo kommune bruker skattepengene dine på kjøp av leiligheter
- Boligskandalen i Oslo: Slik kunne konkursjegere finansiere kjøp på flere hundre millioner
- Boligbygg stanser alle kjøp
- Oslo kommune var ikke interessert i å undersøke sosial dumping
- Eksterne granskere må endevende Boligbygg
Jekket opp leie og pusset noe opp
Ifølge den nye eieren ble leilighetene i bygget leid ut for langt under markedspris. De nye eierne «justerte» ifølge megelerfirmaet for denne underleien, skriver Nordre Aker Budstikke (NAB).
Det var derimot ikke det eneste de gjorde: Vinduene ble byttet ut, utvendige vegger malt og deler av det elektriske anlegget modernisert.
I tillegg ble det gjort noe overflateoppgraderingen av leilighetene etter hvert som leietakere ble byttet ut. Ifølge NAB handlet dette primært om å sette inn dusjkabinett og noe utbytting av kjøkken.
Solgte til mer enn dobbel pris
To år senere var bygget igjen i spill.
Da var bygården juridisk delt i to: En del som var næringseiendommen i bygget, og en annen del med leilighetene som var skilt ut i et borettslag.
I styret for borettslaget satt advokat Frode Sørli, som også har vært sentral i flere andre salg til Boligbygg, helt frem til styret ble byttet ut for under to uker siden. Revisor er BDO, det samme selskapet som fikk i oppdrag å gjennomgå Boligbyggs interne rutiner for direktekjøp.
Leietakerne av næringsdelen kjøpte ut sin del av bygget for 8,5 millioner kroner. Oslo kommune slo til på leilighetene i bygget de to år tidligere ikke hadde vært interessert i.
Totalt betalte kommunen 48,5 millioner kroner for resten av bygget - omtrent det dobbelt av hva de kunne kjøpt hele bygget for to år tidligere.
På to år hadde bygget steget i verdi fra 25 til 57 millioner kroner.
Så startet oppussing
Det er vanskelig å vite hva verdien av oppussingsarbeidet på bygget hadde vært. Fasadeoppussingen med nye vinduer var viktig, men det innvendige arbeidet var ikke mye verdt for kommunen.
Etter at kommunen tok over bygget, startet kommunen full rehabilitering av alle leiligheter som varte i nær et år.
- Etter at leilighetene var kjøpt, startet Boligbyggs prosjektseksjon med full oppussing av både boliger og fellesarealer. Nå har alt fått en moderne, god og nøktern standard, med nye rør- og ventilasjonssystemer som en av flere større endringer, fortalte Geir Fredriksen i Boligbygg til NAB i mars i år.
Av andre endringer som ble gjort, var utvidelse av baderommene.
Opp mot 100.000 kroner per kvadratmeter
Boligbygg opplyser til Nettavisen at de brukte 12,6 millioner kroner på oppussingsarbeidet på de 26 leilighetene etter at de tok over leilighetene. Det gir en oppussingskostnad per leilighet på rundt en halv million kroner - noe som presset prisen per kvadratmeter i leighetene til mellom 90 og 100.000 kroner .
Den siste prisstatistikken fra bydel Nordre Aker, viser at snittprisen i området er 79.200 kroner - mens den var rundt 70.000 kroner da kommunen kjøpte leilighetene.
Vil ikke svare på om pengene brukes optimalt
Boligbygg ønsker nå ikke å svare på om de mener at skattepenger har blitt benyttet på en optimal måte de siste årene.
- Vi er opptatt av å snu hver stein i denne saken, og dette er noe som den uavhengige granskningen vil gå gjennom, sier direktør Jon Carlsen i Boligbygg til Nettavisen.