Gå til sidens hovedinnhold

Oslo kommune må få fart på boligbyggingen

Flere bør få mulighet til å eie sin egen bolig og skape sitt eget hjem. Dessverre tar ikke byrådet ansvar for å bygge nok boliger i Oslo.

Av Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H), og Øystein Sundelin, gruppeleder i Oslo bystyre (H)

Dette er en kommentar. Det er skribentenes holdning som kommer til uttrykk.

Det er ingenting som tyder på at vi trenger en radikal endring av boligpolitikken.

Norsk boligpolitikk er ganske vellykket. Eierlinjen står sterkt, og så mange som åtte av ti eier sin egen bolig - noe som er mye høyere enn i nabolandene våre. Eierandelen er også høy blant innvandrere, og vi er et av landene med størst andel unge boligeiere. Gjennomsnittsalderen for å kjøpe egen bolig er 28 år, og det tallet har vært stabilt de siste ti årene.

Trengs en offensiv boligpolitikk

Vi ser også at det blir færre bostedsløse i Norge. I fireårsperioden fra 2012 til 2016 ble antall bostedsløse redusert med en tredjedel, og i de store byene ble antallet redusert med hele 40 prosent - noe som betyr at det aldri har vært så få bostedsløse i Norge. Samtidig er det fortsatt en del som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Derfor er det viktig med en offensiv boligpolitikk.

Les også: By, bolig og unge: - Det er åpenbart lettere å love enn å levere

Det aller viktigste er å hjelpe vanskeligstilte som over tid sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. De opplever ofte å ha lite stabile boforhold og må flytte ofte, noe som går mest utover barna som må bytte skole og skifte omgangskrets. For å hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet, prioriterer regjeringen startlån og bostøtte fra Husbanken.

Startlån

Siden 2013 har 50.000 mennesker fått 50 milliarder kroner i startlån fra Husbanken. Neste år planlegger vi å gi startlån til vanskeligstilte for 13 milliarder kroner, noe som vil hjelpe mer enn 8000 husstander. Det er ny rekord siden ordningen ble etablert av Erna Solberg i 2003. Når disse familiene får et lån, gjerne med gunstig fastrente i Husbanken, får de penger til å kjøpe bolig, boutgiftene går ned, og de får en mer stabil hverdag.

Les også: Full boligkrangel i Oslo: – Dere må sutre mindre, og yte me

Det er ikke bare vanskeligstilte som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Det kan for eksempel være vanskelig å få lån i en vanlig bank når man er ung og ikke har rukket å spare så mye penger. Boliglånsforskriften krever blant annet at man har 15 prosent egenkapital før man kan kjøpe bolig, og i hovedstaden er boligprisene så høye at en enslig sykepleier med gjennomsnittslønn kun hadde råd til å kjøpe 2,7 prosent av de omsatte boligene i 2019.

Inviterer til gjeldsfest

Venstresiden har tatt til orde for at startlånsordningen skal utvides til å gjelde unge voksne i etableringsfasen. Det er en dårlig idé av flere grunner. Husbankens startlån skal være et supplement til vanlige lån i private banker - ikke en konkurrent. Da boliglånsforskriften ble innført i 2015 var det fordi husholdningenes gjeld økte kraftig, og fordi boligprisene økte som følge av at det flommet over med kapital i markedet.

Det var ikke bærekraftig den gang, og vil heller ikke bli det dersom Ap og SV får gjennomslag for at nyutdannede med lav egenkapital skal kunne omgå boliglånsforskriften. Å invitere unge mennesker til gjeldsfest er også historieløst.

Les også: Langer ut mot Oslo-politikerne: - De forstår ikke alvoret

Allerede i dag ser vi for eksempel at mange unge i Stavanger må selge boligen til en lavere pris enn de kjøpte dem for. Hvis vi får en kraftig boligprisnedgang slik vi opplevde på begynnelsen av 90-tallet, vil mange unge ende i en gjeldsfelle.

Flere boliger demper prisveksten

Det viktigste bidraget for å få flere inn på boligmarkedet er å få ned boligprisveksten ved å bygge flere nye boliger av god kvalitet. Regjeringen har de siste årene derfor bidratt med forenklinger for at det skal være billigere å bygge boliger som ha kvaliteten som skal til for at familier kan leve gode og trygge liv i dem.

Arbeidet har gitt resultater. I perioden fra 2016 til 2019 ble det igangsatt nærmere 135.000 boliger i Norge - det vil si 33.700 boliger i gjennomsnitt per år, noe som er det høyeste siden 80-tallet.

Bygges færrest boliger der det virkelig trengs

Problemet er at alt for få av disse boligene er bygget i de områdene som har størst behov for dem. De siste 20 årene er det blitt 200.000 flere mennesker i Oslo, men det er bare bygget 60.000 nye boliger. Når en gjennomsnittlig husstand er under to mennesker, sier det seg selv at prisene øker.

Les også: Skrekktall: En sykepleier har råd til tre av hundre boliger i Oslo

Men det hjelper lite at det er lettere å bygge boliger hvis det ikke finnes tomter i de største byene å bygge boligene på. Kommunene må følge opp og regulere flere byggeklare tomter. I Oslo ser vi at det Ap-ledede byrådet ikke tar det ansvaret.

Mangel på regulerte tomter og lang reguleringstid

Boligbyggerne melder om mangel på regulerte tomter, og de opplever at Oslo kommune verken prioriterer reguleringsarbeidet eller planleggingen som skal til for å gjøre eiendommene byggeklare.

Prosessen i kommunen er dessuten uforutsigbar og tar lang tid. Ifølge utbyggerne har reguleringstiden mer enn doblet seg, og i dag må en utbygger ofte forholde seg til mange ulike saksbehandlere og vente i fire år på at reguleringsplanen blir klar - mot to og et halvt år i Helsingfors og ett år i Bærum.

Dyrt for alle

Lange prosesser er dyrt for utbyggerne, og fører på sikt til økte boligpriser for folk flest. I dag er det et titalls områder i Oslo der det kunne vært bygget boliger, men der utbyggerne har ventet i årevis på at kommunen skal ferdigstille veiledende områderegulering. I mellomtiden er det i praksis byggeforbud.

Les også: Boligtopper spår prissjokk i Oslo

Byrådet ønsker seg en tredje boligsektor. Vi tror det er smartere å utvikle gode leie-til-eie ordninger enn å låse folk inne i en boligsektor som utelukker folk fra verdistigningen i resten av markedet. Men uansett hvilke virkemidler som skal brukes for å få flere inn i boligmarkedet, kommer vi ikke utenom at det må bygges flere boliger. Da må kommunen få ned saksbehandlingstiden, regulere flere tomter og prioritere planarbeidet.

Om å se mulighetene - ikke bare problemene

Det er på tide at Oslo kommune begynner å se mulighetene, og ikke bare utfordringene, som ligger i boligbygging.

Politikerne bør begynne å ta stilling til de viktigste spørsmålene først i stedet for å utsette de krevende spørsmålene til en lang, dyr og omfattende prosess er gjennomført. Det er jo ikke noe poeng i at kommunen og utbyggerne diskuterer frem og tilbake i lang tid hvis politikerne ønsker noe helt annet uansett - for eksempel når det gjelder høyde, utnyttelsesgrad eller boligtype.

Les også: Raser mot nye boliglånsregler: - Vi er svært bekymret

- Bygg flere boliger

De aller fleste klarer å komme inn på boligmarkedet på egen hånd etter noen år med jobb og sparing. Men det gjelder ikke alle, og det går mest utover barna i vanskeligstilte familier.

Derfor er det viktig med en offensiv boligsosial politikk og statlige virkemidler som treffer de som trenger det mest. I tillegg må Oslo kommune kjenne sin besøkelsestid og gjøre sin del av jobben for å bygge flere boliger.

Reklame

Manchester United-legenden hyller Solskjær og Haaland

Kommentarer til denne saken