RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Byrådsleder Raymond Johansen Sammen med sin byrådssekretær Usman Ahmed Mushtaq før han møter pressen onsdag ettermiddag. Byrådsleder og finansbyråden går gjennom hovedtrekkene i byrådets forslag til budsjettet.
Byrådsleder Raymond Johansen Sammen med sin byrådssekretær Usman Ahmed Mushtaq før han møter pressen onsdag ettermiddag. Byrådsleder og finansbyråden går gjennom hovedtrekkene i byrådets forslag til budsjettet. Foto: Torstein Bøe (NTB scanpix)

Oslo kommune skal ha 1,6 milliarder i eiendomsskatt - bruker alt på kjøp av eiendom

Sist oppdatert:
Dette er det verdt å vite om Oslos nye budsjett.

Onsdag legger byrådet i Oslo frem sitt forslag til budsjett for hovedstaden i 2018, noe som vil påvirke svært mange.

Budsjettet er på totalt 71 milliarder kroner, og 80 prosent av dette er til drift.

Ifølge budsjettet styrer nå kommunen mot et økt låneopptak som gjør at de i 2021 vil ha 102 prosent gjeldsgrad. Bakgrunnen er at det legges opp til investeringer på 50 milliarder kroner, hvorav 3/4 skal lånefinansieres.

Økt eiendomsskatt - kjøper med eiendom

Det som kanskje flest vil legge merke til er at eiendomsskatten økes til 1,61 milliarder kroner. Bunnfradraget heves som tidligere meldt fra 4 til 4,6 millioner kroner - mens satsen holdes uendret på 0,3 promille.

Pengene kommunen henter fra eiendomsskatten ser ut til å i sin helhet gå til såkalt "strategisk tomtekjøp". Der økes nemlig pengebruken med hele én milliard fra 600 til 1600 millioner kroner.

Dette er tomter som kan brukes til alle typer kommunale prosjekter.

Innfører rushtidsavgift - øker knapt kapasiteten på kollektiv

Fra 1. oktober økes satsene i bomringen betydelig, og for første gang innføres det rushtidsavgift. Det betyr at kommunen ønsker å gi et ekstra push til folk for å flytte sin reise fra bil til kollektiv.

Kun 10 millioner kroner settes derimot av til økt kollektivkapasitet. Derimot håper kommunen at Akershus blir med på et spleiselag for å hindre en prisøkning på 10-20 prosent i 2018, som de tidligere har blitt enige om.

Miljø- og samferdselsfeltet er forøvrig budsjettets taper. Feltet fikk i 2017 7,6 prosent av budsjettet, men i 2018 blir tallet bare 6,2 prosent.

Kutter i klimaambisjoner

Et av de mer oppsiktsvekkende grepene i budsjettet, er at byrådet nedjusterer sine klimaambisjoner dramatisk.

I utgangspunktet var målet at Oslo skulle kutte sine utslipp med 50 prosent innen 2020. Dette er nå nedjustert til 36 prosent.

Årsaken forklares med at statens fremdriftsplan for fullskala renseanlegg på fjernvarmeanlegget på Klemetsrud tidligst vil kunne stå ferdig i 2022. Kommunen holder derimot på at de skal kutte 95% innen 2030.

Det skal derimot settes av fem millioner kroner til «urbant jordbruk».

Satser på barnehage og AKS - kutter i skole

Kommunen er svært presset på barnehageplasser, og legger derfor opp til at dette blir satset på. 68 millioner brukes på å øke den pedagogiske bemanningen. Totalt skal det opprettes 1224 nye barnehageplasser i løpet av året.

Det legges også opp til en styrking av gratis AKS (aktivitetsskole/SFO) i enkelte bydeler. Konkret betyr det at 1. klasse i St. Hanshaugen og Frogner nå får gratis AKS. Totalt skal 67 skoler har gratis AKS i løpet av året.

Samtidig ligger det an til klare kutt i skolen.

Blant annet gir staten Oslo kommune 20 millioner til såkalt "tidlig innsats" i skolen. Kommunen velger derfor å kutte sin egen finansiering med 20 millioner. Totalt er kuttet i skolen på ca 40 millioner kroner.

Byrådet legger derimot opp til å levere på sitt eget løfte om å ansette 200 lærere innen 2019 - hvorav staten tar regningen for 70 av disse.

Stor satsing på elbillading

Det er klart at kommunen har hørt at det har blitt langt flere nye elbiler i byen, enn det har vært ladeinfrastruktur.

Kommunen legger derfor opp til en dramatisk økning i utbygging av nye ladepunkter. Så langt har Oslo kommune bygget ut rundt 200 ladepunkter i året. I 2018 vil de etablere 200 vanlige ladestasjoner, 400 semi-hurtigladere (trolig 32 amp) og seks hurtigladere.

Den virkelig store økningen kommer derimot som følge av støtteordninger til borettsla og sameier. Kommunen regner med å gi støtte til 3344 slike ladepunkter i 2018 - opp fra 150 i 2017.

1,45 milliarder til kjøp av kommunale boliger

Kommunen har satt av 1,45 milliarder kroner til Boligbygg til kjøp av kommunale boliger i 2018, noe som er en liten nedgang fra 2017.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere