Oslo Statsadvokater har i dag bedt Oslo politidistrikt etterforske om stortingspolitikere har begått bedrageri eller annet lovbrudd i forbindelse med mottatt pendlerleilighet fra Stortinget.

Det opplyser Oslo politidistrikt i en pressemelding.

– Det vil nå bli igangsatt etterforskning av saken. Oslo politidistrikt har per nå ikke ytterligere kommentarer til denne etterforskningen, skriver påtaleleder Ole Rasmus Knudsen i pressemeldingen, der de viser til siste tids medieoppslag vedrørende de folkevalgtes praktisering av Stortingets pendlerregelverk.

– Gjennom media har det i løpet av høsten framkommet minst seks navngitte stortingsrepresentanters mulige feilpraktisering av nevnte regelverk, skriver førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim i et brev til Oslo politidistrikt.

I brevet henvises det til flere paragrafer.

– Etter Oslo statsadvokatembeters vurdering er situasjonen nå slik at straffeprosessloven § 224 får anvendelse selv om det ennå ikke er inngitt noen anmeldelse, skriver Alfheim.

– I lys av det framkomne foreligger rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold – nemlig bedrageri (straffeloven § 371 flg.) ved at en eller flere folkevalgte har oppgitt feilaktige opplysninger til Stortinget og som har medført at de(n) urettmessig har fått tildelt pendlerbolig i Oslo og derigjennom skaffet seg en uberettiget vinning, skriver Alfheim i etterforskningsordren.

I straffeloven 371 står det: «Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning...»

Og - eller?

På stortingskontorene gjennomgår politikere og rådgivere nå lover og regler med lupe etter avsløringene om at stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) kan ha fått pendlerbolig uten å ha krav på det.

Det regelverket sier, er at stortingsrepresentanter har krav på pendlerbolig hvis de er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 kilometer i kjørelengde fra Stortinget.

Slik regelverket tolkes i dag, må begge disse kriteriene oppfylles.

Men ordet «eller» inviterer også til en annen tolkning, nemlig at det er tilstrekkelig å oppfylle ett av de to kriteriene.

Stortingspresidenten misforsto

Hansen har selv forklart at det var denne siste tolkningen hun selv la til grunn – helt til Stortingets administrasjon mandag kveld gjorde henne oppmerksom på at dette ikke er riktig måte å lese regelverket på.

– Det som står i retningslinjene, er «eller», altså at du skal være folkeregistrert eller ha bosted fire mil utenfor, forklarte Hansen etter et krisemøte med de parlamentariske lederne på Stortinget torsdag.

– Jeg var folkeregistrert i Trondheim, og leide bolig der. Men i 2014 kjøpte jeg meg inn i min manns bolig av veldig familiære årsaker. Vi giftet oss, og jeg kjøpte ut moren hans som eide en andel i den boligen, så han kunne få kjøpt seg bil. Jeg kan ikke gå inn i detaljene der, sa hun.

Hansen oppfylte med andre ord kriteriet om å være folkeregistrert mer enn 40 kilometer fra Stortinget, men ikke det andre kriteriet om å være faktisk bosatt mer enn 40 kilometer ifra.

Uenighet blant politikerne

NTB er kjent med at politikere fra flere partier mener det burde stått «og» i stedet for «eller» i regelverket. Slik reglene er formulert i dag, er det for lett å misforstå dem.

Men ikke alle er enige i det.

– Reglene er i grunn ikke så kompliserte, sa Frp-leder Sylvi Listhaug torsdag.

Hun viste til at Hansen selv har bekreftet at hun disponerte en bolig som lå mindre enn 40 kilometer fra Stortinget. Dermed er det siste kriteriet i regelverket brutt.

– Det tar vi til etterretning, sa Listhaug, som tidligere har bedt stortingspresidenten vurdere sin stilling etter avsløringene.

Hybel i Trondheim

Bakteppet for saken er at Hansen fra 2014 bodde sammen med sin mann i Ski utenfor Oslo, bare 29 kilometer fra Stortinget.

Men Hansen leide samtidig en hybel i Trondheim og oppga denne som adresse. Ski er for nært Stortinget til å gi rett til pendlerbolig, men Hansen fikk pendlerbolig likevel fordi hun oppga hybelen i Trondheim som adresse.

Først i 2017 meldte Hansen flytting til Ski og sa opp pendlerboligen.

Det var Adressesaken som først avslørte saken om stortingspresidenten.

Ordningen kan ha gitt Hansen en økonomisk fordel på mer enn 200.000 kroner i løpet av de tre årene før hun meldte flytting.