*Nettavisen* Nyheter.

Eirik Lae Solberg

Oslo-skolen er et tankskip på feil kurs

Eirik Lae Solberg møter noen av årets skolestartere på Vestli skole i Groruddalen i Oslo.

Eirik Lae Solberg møter noen av årets skolestartere på Vestli skole i Groruddalen i Oslo. Foto: Høyre

Fordi kontinuitet er viktig er Høyre oppriktig bekymret for de radikale endringene som dagens byråd gjennomfører i Oslo.

«Historien om norsk skole de siste 15 årene er en aldri så liten suksesshistorie der kontinuitet og hovedsakelig stø kurs har vært stikkordene», skriver Aftenpostens kommentator Trine Eilertsen i forbindelse med skolestart denne uken.

Oppskriften er: «Ikke rive ned, men bygge videre.» Hun trekker frem hvordan SVs Kristin Halvorsen som kunnskapsminister fra 2009 i all hovedsak videreførte skolereformen Kunnskapsløftet som ble vedtatt i 2004, og som Høyres daværende utdanningsminister Kristin Clemet var en av arkitektene bak. Vi kunne ikke vært mer enig. Nye politiske flertall, både nasjonalt og lokalt, må ikke reparere det som fungerer, bare fordi de kan.

Flere dropper ut av videregående i Oslo

Nettopp fordi kontinuitet er viktig er Høyre oppriktig bekymret for de radikale endringene som dagens byråd gjennomfører i Oslo.

Oslo-skolen har gjennom mange år med knallhard jobbing fra Utdanningsetaten via skolenes rektorer og ut i hvert klasserom gjort en formidabel jobb for byens elever.

Oslo-skolen ble best i landet til å løfte de elevene som trengte det mest faglig. Vi prioriterte det viktigste først, og det var å sikre at elevene fikk grunnleggende ferdigheter i norsk, engelsk og regning. Grunnstenene for all annen læring.

Av de som startet på videregående i 2001 fullførte 70,6 prosent. Av de som startet 11 år senere fullførte 79,2 prosent i løpet av normert tid. Det siste året har andelen som fullfører videregående skole sunket med 1,3 prosentpoeng. Ikke på over 20 år har andelen som faller fra økt så kraftig i Oslo.

Dagens byråd har for lave ambisjoner

Da byrådet med Raymond Johansen i spissen overtok i 2015 var noe av det første de gjorde å nedjustere ambisjonsnivået for hvor mange som skal fullføre og bestå videregående skole fra 90 til 85 prosent.

For at Oslo skal nå Høyres og regjeringens mål om at 90 prosent skal fullføre, må over 700 flere Osloelever fullføre årlig . Det er et høyt tall. Det er 700 elever som i dag ikke får den utdannelsen de trenger for å bli attraktive i et stadig mer krevende arbeidsliv.

Det har verken ungdommene eller Oslo råd til. Tidligere måtte eleven gjennom syv obligatoriske Oslo-prøver i norsk, engelsk, naturfag, regning og digitale ferdigheter i løpet av 13 skoleår. Oslo-prøvene er ikke lenger obligatoriske. Tidligere fikk alle foreldre skriftlige halvårsvurderinger fra skolene om barnas faglige utvikling. En enkel oversikt over hva som gikk bra, og hva de måtte jobbe mer med hjemme. Dette er ikke lenger obligatorisk, og skole/hjem-samarbeidet svekkes.

Dagens byråd vil ikke lære av andre

Trine Eilertsen slår dessuten er slag for den store PISA-undersøkelsen som gjennomføres i regi av OECD fordi «sammenlignende undersøkelser med andre land» er nødvendig. «Selvsagt må skolen undersøke om ting virker, selvsagt må vi lære av andre land, og selvsagt må vi justere kursen hvis vi er på feil retning.»

Før Høyre måtte forlate byrådskontorene i 2015 arbeidet vi med å etablere en såkalt «storby-PISA» i samarbeid med de største byene i våre nordiske naboland.

Venstresiden var iherdige motstandere, og gikk i realiteten til valg på at Oslo ikke skulle sammenligne skoleresultatene med andre nordiske byer, og at vi ikke skulle lære av våre nærmeste venner. Noe av det første Raymond Johansen gjorde etter å ha hengt av seg jakka var da også å legge «storby-PISA» i skuffen.

For å «sitere» den store filosofen Solan Gundersen: «Kom kunnskap og treng deg på. Her skal du motstand finne.»

Høyre frykter at vi bare så vidt har startet på den store snuoperasjonen av Oslo-skolen som byrådet har varslet.

Om ett år kan fritt skolevalg være erstattet av loddtrekning og kvotering.

Elevenes innsats og karakterer vil få liten eller ingen betydning, og det kan blir trangt i dørene hos de private skolene. Forsøk med lekse- og karakterfrie skoler vil øke i omfang, mens faglig innhold og positivt læringstrykk tones ned.

Det vil gi en dårligere skole, og umotiverte elever. Det vet vi, for det er det motsatte som har gitt stadig bedre resultater gjennom mange år.

Byrådet vil demontere skolene som fungerer best

Høyre har verktøyene klare for å gi Oslos elever den oppfølgingen de trenger, og er villig til å styrke skolebudsjettene betydelig.

Vi går til valg på at alle skal kunne norsk før de starter i første klasse, og en kraftig styrking av skolebudsjettene både på småtrinnet, og på ungdomsskolen. Om sistnevnte sier nå knapt halvparten at de er fornøyd i kommunens nye publikumsundersøkelse.

Vi går til valg på å beholde fritt skolevalg. Høyre mener det er meningsløst å skrote en ordning som motiverer elevene til å jobbe med skolearbeidet og som sikrer at to av tre kommer inn på skolen og linjen de har aller øverst på sin ønskeliste. Vi vil styrke skolene som trenger det mest, i stedet for å demontere skolene som fungerer best.

Tankskip på feil kurs

Det er ganske nøyaktig ett år siden skolebyråd Inga Marte Thorkildsen uttalte at hun så på Oslo-skolen som et tankskip som må snus.

Kursendringen er i gang, og vil bare bli forsterket om dagens byråd får fire nye år. Derfor er valget i september et skjebnevalg for Oslo-skolen og for elevenes fremtid.

Høyre står for kunnskap i skolen, og kunnskap om skolen. Skal vi lykkes trenger vi velgerens tillit til å vende «tankskipet» hardt styrbord, eller til høyre som det også heter.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.