- Det er en stadig voksende erkjennelse at krisen i Oslofjorden er akutt. Fjorden dør. Det er veldig synlig. Den gode nyheten er at problemet kan løses, sier klima- og miljøminister Espen Barth-Eide under et pressemøte.
Vi kan gjenoppbygge fiskebestanden, men statsråden påpeker også at man har ventet for lenge med å løse problemet.
- Thorbjørn Berntsen tok initiativet til å begynne med en opprydning på 90-tallet, men da fikk utlendingene skylden for å forurense fjorden. Det var feil. Vannet som siger inn i Oslofjorden er faktisk renere. Thorbjørn Berntsen ble stoppet av en proteststorm som også media bidro med å skape, sier Barth-Eide til Nettavisen.
Nå er det behov for kraftige tiltak for å redde Oslofjorden, og det blir ikke billig.
Mandag klokken 15.00 møtte Barth-Eide ordførerne Jon Sanness Andersen (Ap) i Færder kommune og Are Karlsen (Ap) i Horten kommune for å diskutere den kritiske situasjonen.
- Oslofjorden er i krisetilstand
I forkant av møte har ordførerne sendt et brev på vegne av 26 kommuner og to fylkeskommuner hvor de legger fram sine forventninger.
- Hovedpoenget er at det må være en stor statlig satsing. Oslofjorden er i krisetilstand. Vi vet at det er mulig å gjøre noe, men vi trenger handling. Dette betyr støtte til nitrogenrensing og redusering av utslippene fra landbruket. Vi må også ha konkrete tiltak på hva vi bør gjøre rundt båtkloakk og bevaringssoner, sier Karlsen til Nettavisen.
- Skal vi lykkes må vi både ha krav og økonomisk støtte til landbruket og fiskerne. Vi må også gi støtte til de som ønsker å bygge flere tømmestasjoner for fritidsbåter, påpeker han.
Ordføreren i Horten mener det ikke står på kunnskapen, men kostnaden. Slike tiltak vil kreve store investeringer og en felles innsats fra alle kommunene rundt fjorden.
- Vi vet hvor alvorlig situasjonen er. Vi har planer og kunnskap, og nå krever det handling. Da må det helt andre summer til. Kommunene ønsker å bidra og er villige til å bruke penger på dette. En enkelt kommune vil kunne ha utgifter for flere 100 millioner. Vi snakker om milliardbeløp for å redde Oslofjorden.
- Vi som kommune er innstilt på å bruke store summer, men vi må ha med staten på laget, legger han til.
Karlsen kan ikke bekrefte at alle kommunene er villige til å bruke over 100 millioner på å redde fjorden, men responsen fra kommunene har vært positiv.
- Alle ordførerne, fylkesordførerne og byrådene signerte raskt brevet. Dette representerer samlet 1,4 millioner nordmenn. Det har utelukkende vært positiv respons.
Til tross for den akutte situasjonen virker det ikke som departementet har tenkt å åpne lommeboka med det første.
- Avfallsrensing er korrelert med antall innbyggere. Kommunene skjønner at de må gjøre dette. Vi kan være med å utrede, planlegge og kanskje bidra til interkommunalt samarbeid. I tråd med arbeidsdelingen er det brukerbetalt. Det er et eksempel på slike tjenester vi tar for gitt, sier Barth-Eide til Nettavisen.
Les også:Ny klimarapport: – Områder på jorda kan bli ubeboelige
Dyrere priser for norske forbrukere
Geir Solhaug i Indre Oslofjord Fiskerlag er bekymret for flere strenge tiltak som kan hindre lønnsom drift for yrkesfiskere.
- Det er mye følelser ute og går. Det er sterke fritidsinteresser som får bestemme, og det mener vi er feil utgangspunkt.
- Hvilke fritidsinteresser?
- Det er for eksempel jakt og fisking, men også de som nærmest religiøst tror at all yrkesaktivitet er cowboy-drift og derfor ønsker å verne, legger han til.
Det verste som kan skje for fiskerlaget er ytterligere begrensninger på fiskefelt.
- Det vil øke driftsutgiftene våre på grunn av mer kjøring. Dette gir mer forurensing og en større konsentrasjon omkring gjenværende felt og derav større belastning på havbunnen.
Men fiskeren har ingen forventninger til dagens møte.
- Jeg har mer og mer mistet håpet. Det har tatt en vending som gjør at vi har tapt som yrkesgruppe. Det går på avgiftspolitikk og begrensing i fisking som ikke er faglig belagt. Dette vil på sikt gjøre at fiskingen reduseres og kostnadene økes.
- Dette vil bety dyrere priser for norske forbrukere?
- Selvfølgelig. Dette ligger i sakens natur. De nye CO2-reglene betyr allerede at vi har en vanvittig kostnadsøkning. Vi blir presset inn i grønne alternativer, uten at det er noen grønne alternativer for oss. Det finnes ingen alternativer til diesel som energibærer i dag. Når det kommer, er vi selvfølgelig åpne for det.
Les også: Nav: Ingen vekst i antall sykemeldte i forrige uke – 28.900 sykmeldt med koronarelatert sykdom
- Har lite med yrkesfisk å gjøre
Solhaug understreker at de ikke er uenig i at utslippene må kuttes.
- Men vi er uenig i at det har noe med yrkesfisking å gjøre. Kysttorsken er i kjempetrøbbel, men vi får ikke kysttorsk når vi fisker. Vi får veldig lite fisk, påpeker han.
Det er ikke nødvendigvis fordi det er tomt for fisk, men fordi fiskerne sorterer den ut på bunnen og unngår å fiske der man kan forvente en stor innblanding.
I Indre Oslofjorden er det kun to små båter som har drift. Andre aktører har for lengst gitt opp.
- Det sier seg selv at vi ikke klarer å fiske Oslofjorden sønder og sammen. Det ligger i sakens natur at at vi ikke er så effektive at vi klarer å ødelegge fjorden.
- Yrkesfisking i fjorden er etter hvert minimalisert. Vi har en liten diesel motor på størrelse med en middels cabincruiser. Denne går riktignok i mange timer, og har selvfølgelig der av et visst miljøutslipp, men beskjedent i forhold til annen trafikk i fjorden, legger han til.
Fiskeren mener at det er mye synsing og miljømessige hensyn som ikke henger på grep.
- Det ligger mye godt i det, men det må ned på et realitetsnivå. Begrensing av utslipp er viktig, men da må man først og fremst få bukt med statlige utslipp. Vi er jo de som er mest interessert av alle i å ha en levende fjord. Da kan yrket vårt leve videre i flere generasjoner fremover.
I tillegg påpeker Solhaug at de har vært positive til flere tiltak som vinternedstengingen i Drøbak.
- Til tross for at effekten ikke er til stede. Det som er kjedelig er jo at vi yrkesfiskere ikke slipper til, men fritidsfisking med krok og stang er lov. Vi ble lovt at Indrefjorden skulle være stengt, men krokfiskerne fikk holde på.
Ordføreren i Horten mener det er viktig å tilrettelegge for en ordning som har tatt hensyn til alle de ulike aktørene som kan bli rammet av tiltakene som blir iverksatt.
- Når det gjelder fiskerne bør vi lytte til fagmiljøene og gjøre det som er nødvendig. Jeg mener også at fiskerne må kompenseres for de ulempene de blir påført, sier Karlsen.
Les også: Kraftkommunen deler ut 10.000 kroner til innbyggere med høye strømregninger