Kostnadssprekkene har vært mange i Oslo kommune de siste årene, og milliardene renner ut av kommunekassa. Lista over milliardoverskridelsene blir stadig lengre.

- Selvfølgelig kan store prosjekter noen ganger bli dyrere enn antatt, det tror jeg alle skjønner. Men dette byrådet har satt norgesrekord i budsjettsprekker, sier Venstres gruppeleder i Oslo bystyre, Hallstein Bjercke, til Nettavisen.

Nettavisen har gjennomgått de største budsjettsprekkene i Oslo de siste årene. Se oversikt nederst i saken.

Les også: Gigantprosjektet tar fem år og påvirker tusenvis i Oslo - sjekk om du blir berørt

- Dårlig prosjektstyring

Det har mer blitt en vane enn unntaket at kommunale byggeprosjekter går på store kostnadssmeller. Omtrent alle de største prosjektene i Oslo de siste årene har hatt budsjettoverskridelser, og totalregninga er på flere titalls milliarder kroner.

Den siste overskridelsen ble kjent nylig. Byggingen av gigantprosjektet Fornebubanen går på en ny kostnadssmell på tre milliarder kroner.

Prislappen for prestisjeprosjektet er nå på hele 21,5 milliarder kroner, en kraftig økning fra 2013, da den nye T-banen skulle koste «bare» 4,5 milliarder kroner.

Bjercke mener alle budsjettsprekkene gir grunn til bekymring:

- Når flere av de eksemplene vi har sett de siste årene skyldes dårlig prosjektstyring, er det grunn til bekymring. Det er all grunn til å stille spørsmål om byrådet har god nok kontroll på hvordan de forvalter fellesskapets midler, sier Bjercke.

Les også: Vil nesten doble bompengene for elbiler: - Ingen vei utenom

- Sløsing med penger

Listen over kostnadsoverskridelser begynner å bli lang. I tillegg til Fornebubanen har budsjettene sprukket også ved byggingen av Oslos nye reservevannforsyning, Tøyenbadet, Deichmanske bibliotek og Manglerud Bad - for å nevne noe.

Det er også brukt store summer på prosjekter som ikke er blitt noe av, som planleggingen av den nye hovedbrannstasjonen på Bryn. Der ble 215 millioner kroner brukt på et prosjekt som endte med å bli vraket fordi det ble for dyrt.

- I noen tilfeller ser vi at prosjekter får en høyere sluttregning, men jeg synes noen av de verste eksemplene er de tilfellene der det er brukt millioner av kroner på å planlegge et prosjekt som det bare ikke ble noe av. Det er vanskelig å kalle det noe annet enn sløsing med skattebetalernes penger, sier Bjercke.

Han var selv byråd fra 2011 til 2015, fram til dagens rødgrønne byråd overtok. I denne perioden gikk byggingen av Deichman bibliotek på en større kostnadssmell.

- Men det var jo flere store budsjettsprekker da dere styrte også?

- Ikke i denne størrelsen og i så stort omfang som nå, svarer Bjercke.

Les også: Gigantisk budsjettsprekk: - Oslo-folk må leve enda et år med et elendig badetilbud

- Det dyreste noen gang

Byggingen av Oslos nye vannforsyning, som skal gi hovedstadens innbyggere en sikrere vannforsyning, skulle opprinnelig koste 12,5 milliarder kroner. Men kostnadsrammen er nå på 17,7 milliarder kroner, en sprekk på fem milliarder kroner.

Samtidig har byggingen av det nye Tøyenbadet blitt 400 millioner kroner dyrere enn det man først planla for. Prislappen er nå anslått til 1,7 milliarder kroner.

- Gang på gang avdekkes manglende kontroll på pengene. Dette byrådet kommer til å gå inn i historien som det dyreste noen gang, og det er alle vi som bor i Oslo som får regninga, sier Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Anne Haabeth Rygg, til Nettavisen.

Men også Høyre har styrt Oslo i mange år, og satt med makta blant annet da byggingen av det nye Holmenkollanlegget ble langt dyrere enn først vedtatt. Det som først skulle koste 110 millioner kroner, endte med en sluttregning på 1,8 milliarder kroner.

- Budsjettene sprakk noen ganger da Høyre styrte også, men vi lærte av våre feil. Det var nettopp derfor vi endret hele investeringsregimet og stilte krav om at kostnadene skulle kontrolleres ikke bare en men to ganger av eksterne eksperter før bystyret vedtok prosjektene, sier Rygg.

Les også: Mener Oslo-byrådet bør slokke lysene på Holmenkollen: - Feil symboleffekt

Hun viser til at byrådet følger de samme reglene i dag, men er likevel skuffet:

- Men nå ser det ut til at kommunen bare unntaksvis holder de vedtatte budsjettene.

- Bryr Raymond seg?

Rygg hevder byrådet rett og slett ikke bryr seg nok om kostnadssprekkene.

- Milliardene renner ut i et tempo vi aldri har opplevd maken til i en norsk kommune, og det ser ikke ut til at Raymond Johansen egentlig bryr seg. Det har blitt så vanlig at budsjettene sprekker at folk tror det skal være sånn, sier hun.

Les også: Høyre vil endre Oslo: Foreslår å flytte biltrafikk og prioritere spesielt én gruppe

Høyre-politikeren påpeker at det er byrådet som uansett har det øverste ansvaret.

- Gang på gang sprekker budsjettene, mens byrådet forsvarer seg med at det er alle andres feil, fordi alt har blitt dyrere enn de trodde. Men det er det som er budsjettering. Du må ta høyde for at priser og lønninger øker, og at det kan komme situasjoner underveis i prosjektene som gjør at de blir dyrere, sier hun, og legger til:

- I Oslo virker det som om sprekkene kommer like overraskende på byrådet som på alle andre, og det holder bare ikke.

Les også: MDG forklarte smellen med denne maskinen: – Står for en brøkdel

Byråden: - Det er ikke korrekt

Nettavisen har spurt om en kommentar til saken fra byrådsleder Raymond Johansen (Ap), og blir henvist til byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap).

Evensen avviser at det er blitt mer vanlig nå enn tidligere at kommunale byggeprosjekter går på store kostnadssmeller.

- Nei, dette er ikke korrekt, og det vet Bjercke. De aller fleste byggeprosjekter går innenfor budsjett, men som med regjeringen Solbergs budsjettoverskridelser på nytt Nasjonalmuseum og jernbane til Moss viser så skjer det noen ganger ting som får utgiftene til å øke, sier Evensen til Nettavisen.

Hun viser samtidig til at materialkostnadene har økt kraftig.

- Alle som har bygd en platting foran huset det siste året vet at kostnadene for materialer har steget enormt sammenlignet med for bare kort tid siden, det samme skjer når kommunen bygger og det er akkurat det som har skjedd nå, sier Evensen, og legger til:

- Oslo kommunes samlede gjeldsgrad er i dag lavere enn den var da vi tok over for Venstre og Høyre.

- Gjelder ikke kun Oslo

Evensen reagerer også på påstandene fra Høyres gruppeleder om at byrådet ikke bryr seg om kostnadssprekkene.

- Som Rygg selv påpeker følger vi investeringsregimet med kvalitetssikring som altså Høyre-byrådet innførte. Det viser bare at det er helt andre årsaker enn kvalitetssikringen som gjør at vi har sett økte kostnader i enkelte større prosjekter, sier hun, og viser til at ekstraordinær lønns- og prisvekst slår inn i veldig mange store byggeprosjekter, uavhengig av om det er stat, kommune eller private som styrer dem.

- Den siste tiden har vi sett gjentatte eksempler på store statlige byggeprosjekter som har blitt langt dyrere enn planlagt, som Regjeringskvartalet, Livsvitenskapsbygget ved UiO og det nye veterinærbygget ved NMBU der kostnadene har økt med flere milliarder kroner. Å gi inntrykk av at det kun er Oslo kommune som opplever utfordringer med økte kostnader stemmer rett og slett ikke, sier byråden.

Les også: Oslo kommune godkjente 101 konsulenter for å tegne en garderobe: - Helt hinsides

Hun påpeker dessuten at det forrige byrådet også hadde flere budsjettsprekker.

- Deichman sprakk med 340 millioner mens Hallstein Bjercke var byråd, og allerede før bygget begynte å reise seg, sier Evensen.

De store budsjettsprekkene i Oslo:

• Oslos reservevannforsyning: Første del av prosjektet, byggingen av en råvannstunnel fra Holsfjorden på Ringerike til Huseby i Oslo, skulle opprinnelig koste 12,5 milliarder kroner. Kostnadsrammen har nå økt til 17,7 milliarder. kroner. En sprekk på fem milliarder kroner. I tillegg kommer andre del av prosjektet, stamnettet som skal føre vannet i flere tunneler gjennom Oslo. Der har kostnaden økt fra opprinnelige 2,28 milliarder, til 9,25 milliarder kroner.
  
  
• Fornebubanen: Fornebubanen ble i 2013 antatt å koste 4,5 milliarder kroner.
  Før arbeidet ble igangsatt i fjor, vedtok bystyret en styringsramme for prosjektet på 16,2 milliarder kroner. Nylig ble det kjent at kostnadene har økt med ytterligere 3 milliarder kroner, og byrådet varslet at kostnadsrammen nå er på 21,2 milliarder kroner. Det er nesten en femdobling av kostnadene.
  
  

• Tøyenbadet: Den opprinnelige kostnadsrammen var på 1,4 milliarder kroner, men har økt til 1,7 milliarder kroner, ifølge Oslo-byrådets reviderte budsjett for 2021. Dermed har det nye badet blitt 400 millioner kroner dyrere.

• Manglerud bad: Bystyret vedtok en kostnadsramme for det nye badeanlegget på 135 millioner da prosjektet ble vedtatt i 2015. Prislappen har økt til 658 millioner, som er nesten en femdobling av kostnadene.
  
  
• Ny brannstasjon: Opprinnelig var stasjonen ment å koste 1,9 milliarder kroner, men i det reviderte budsjettet for 2021 fremgår det at ny kostnadsramme er 4,52 milliarder kroner. Dermed ble prosjektet skrinlagt av byrådet. Da var det gått med 215 millioner kroner til planlegging av prosjektet, som ble rent tap.
  
  

• Munchmuseet: Opprinnelig skulle museumsbygningen koste 1,630 milliarder kroner, men ny kostnadsramme måtte økes til 2,012 milliarder kroner i 2014. Det vil si en økning på 382 millioner kroner.

• Deichmanske Bjørvika: Da bystyret i 2013 besluttet å bygge det nye hovedbiblioteket, ble prisen satt til 2,6 milliarder kroner. Prislappen endte på over 3,1 milliarder kroner. En budsjettsprekk på en halv milliard kroner.
  
  
• Holmenkollen: Kostnaden for skianlegget i Holmenkollen ble først anslått å koste 110 millioner kroner, for å ruste opp anlegget til ski-VM. Først ble kostnadsoverslaget økt fra 600 til 900 millioner kroner i 2007, før det i august 2009 ble kjent at den endelige prislappen ble på 1,8 milliarder kroner.