OSLO (NTB, Nettavisen): 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd trusler eller hatefulle ytringer. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. De yngste lokalpolitikerne og Fremskrittspartiets folkevalgte er mest utsatt, viser en undersøkelse Ipsos har utført for KS.

– Omfanget av hat og trusler mot lokalpolitikere er svært alvorlig. Det truer både demokratiet og ytringsfriheten når folk ikke tør debattere viktige samfunnsspørsmål. Når om lag halvparten sier de vurderer å ikke stille opp til valg, så er vi i alvorlig krise, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Tallene viser også at 15 prosent har sluttet som konsekvens av trusler.

Undersøkelsen viser videre at de yngste lokalpolitikerne er de som får flest hatefulle ytringer.

I tillegg til dette har 13 prosent fortalt at de har opplevd direkte trusler.

- Kan få alvorlige konsekvenser

– Dersom yngre ikke vil delta i den offentlige debatt eller i et kommunestyre fordi de blir trua eller utsettes for hets, kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnet vårt. Det er viktig at vi snakker om tema og er tydelige på at ingen ikke skal tåle hat, trusler eller sjikane, sier Helgesen.

1700 lokalpolitikere fra hele landet har deltatt i undersøkelsen. Mer enn 4 av 10 har opplevd å bli enten truet eller fått hatefulle ytringer.

Personer i Nord-Norge har en høyere andel som svarer at de har vært utsatt for hatefulle ytringer sammenlignet med gjennomsnittet, og konkrete trusler rammer i størst grad dem som er bosatt i sentrale strøk.

Frp-politikere mest utsatt

Andelen som har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler er noe høyere blant FrP-politikere enn blant gjennomsnittet. Lavest andel finner vi blant KrF-politikerne.

Hatefulle ytringer og trusler kan påvirke de lokale politikerne både psykisk og sosialt, og det kan få reelle konsekvenser for deres motivasjon til å delta i politikken og være synlig i offentligheten, går det fram av rapporten. Undersøkelsen viser at hatefulle ytringer ofte fører til selvsensur.

«Politikere som har opplevd slike ytringer, legger gjerne bånd på seg selv, lar være å engasjerer seg i enkeltsaker og unngår å ytre sine meninger. Trusler fører gjerne til sikkerhetstiltak», skriver KS i en pressemelding.

De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler, ifølge KS-rapporten. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier. Kommentarfelt og nettforum blir også hyppig brukt for å spre slik ytringer. Trusler, som for eksempel trussel om å skade politikerne eller noen nær dem, skjer derimot oftest gjennom direkte kontakt.