Gå til sidens hovedinnhold

- Overdriver lyntoggevinster

Overdreven tro på klimagevinst, passasjerantall og reisetid. Svensk ekspert har liten tro på konklusjonene i utredning om høyhastighetstog.

FORSKNINGSPARKEN, OSLO (Nettavisen): En omfattende utredning til 50 millioner kroner skal gi norske planmyndigheter og politikere svar på om vi bør satse på høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim, Stavanger, Bergen og Stockholm. Konklusjonen skal foreligge i februar 2012.

I september i fjor fikk svenskene sin store utredning om høyhastighetstog, blant annet mellom Stockholm og Göteborg og Jönköping og Malmö. Svenske lyntogtilhengere ønsker høyhastighetsnettet på plass i 2030, men satsingen blir ventelig en het potet i den pågående valgkampen.

Kritiserer svensk rapport
Og utredningen - som svenske politikere skal tufte sine valg på - har mangler. Det hevder Per Kågeson, professor ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. På en konferanse om høyhastighetstog i Norge rådet han norske planleggere og politikere til å skaffe seg et bedre beslutningsgrunnlag.

Dette er noen av anmerkningene Kågeson har til den svenske lyntogutredningen:

* Klimaeffekten av en satsing på høyhastighetstog er liten. Regnestykket må ta hensyn til hvordan strømmen som benyttes produseres.

* Det kan ta 50 år å utligne CO2-utslippene fra anleggsarbeidet knytta til et nytt jernbanenett for høyhastighetstog.

* En sammenligning av reisetida med helt nytt lyntog og et oppgradert jernbanenett viser til dels små forskjeller.

* Andelen reisende lyntog vil kapre fra fly og bil er trolig overdrevet.

- Hva er målet med høyhastighetstog?
Kågeson understreker overfor Nettavisen at hans konklusjoner gjelder den svenske rapporten og svenske forhold, men rådene til nordmennene som nå går løs på sin høyhastighetsutredning, er denne:

- Skaff dere et så godt beslutningsgrunnlag som mulig.

Før man går i gang med arbeidet, er det også viktig å vite hva som er det uttalte målet med den planlagte utbyggingen av et høyhastighetsnett. Er det for eksempel hensynet til klimaet og miljøet?

- Spørsmålet som også må utredes, er om det er andre og billigere måter å nå dette målet på, sier han.

Planlegger 740 kilometer med lyntog
Det var i september i fjor den svenske høyhastighetskomiteen la fram sin rapport - etter to års arbeid. Rapporten tar for seg den såkalte Götaland-linjen - 440 kilometer dobbeltspor fra Stockholm (Södertälje) til Göteborg, og den såkalte Europa-linjen på 300 kilometer fra knutepunktet Jönköping til Malmö. Fra svensk side vil man kun satse på passasjertrafikk på høyhastighetsnettet. Gods må gå på eksisterende nett, der kapasiteten spås å bli langt bedre enn i dag. Ifølge rapporten kan svenskene få sine lyntog til 125 milliarder svenske kroner - 13 milliarder euro. Omregnet til norske kroner blir det vel 100 milliarder. EU, staten og private er tenkt som bidragsytere i finanseringen. Kostnadsoverslaget har allerede utløst en heftig debatt i Sverige. Et medlem av komiteen, professor Lars Hult Krantz, sier overslaget ikke er realistisk og anslår selv at det vil koste 17,6 milliarder euro (136 milliarder norske kroner).

Ifølge den svenske lyntogkomiteens rapport blir reisetida Göteborg-Stockholm rundt to timer, mens toget København-Stockholm vil ta under tre timer - mot vel fem timer i dag.

Gøteborg-Stockholm på 2 timer og 26 minutter
Per Kågeson er kritisk til at den svenske rapporten i liten grad ser på alternativet med å oppgradere eksisterende jernbanenett og hva slags gevinst det vil gi. Han mener også at reisetidsberegningene som ligger til grunn for lyntogene er i overkant optimistiske. Ifølge hans beregninger vil en oppgradert jernbanelinje fra Gøteborg til Stockholm gi en reisetid på 2 timer og 26 minutter - kanskje ikke mer enn 15 minutter mer enn det han anser som en realistisk reisetid for nytt lyntog på samme strekning.

I Sverige er det ifølge Kågeson mulig å kjøre i 200 kilometer på deler av det eksisterende nettet. På strekningen Gøteborg-Stockholm er hastigheten 160-170 kilometer i timen.

Problemet med å oppgradere eksisterende jernbanenett, innrømmer Kågeson, er de trafikkproblemene som vil oppstå mens anleggsarbeidet pågår.

- Mer enn reisetid avgjør
Kågeson stiller seg tvilende til den svenske lyntogkomiteens beregninger om passasjergrunnlag. At lyntogene vil kapre en andel reisende som i dag kjører bil eller fly, er det ikke tvil om, men den andelen man opererer med i rapporten - 40 prosent når det gjelder bil - er altfor høy, mener han.

- De har helt klart overdrevet potensialet for at folk bytter transportmiddel, hevder han.

Han peker på at det mange grunner til at folk velger å kjøre bil for eksempel fra Stockholm til Göteborg med en reisetid på rundt fem timer. Hva og hvem folk skal ha med seg og hvor de reiser fra og til er viktige faktorer, påpeker Kågeson.

- Det er mye mer enn reisetid som avgjør folks valg av transportmiddel, sier han.

Tviler på klimagevinst
Klimagevinsten er et av lyntogtilhengernes viktigste argument. I sin innledning på jernbanekonferansen i Oslo onsdag sa Kågeson at den svenske rapporten ikke hevder at det er en stor klimagevinst. Rapporten går lite inn på akkurat dette spørsmålet. Likevel mener han dette argumentet er viktig for politikerne som bestilte utredningen og at argumentet står sterkt. Men klimaeffekten for Sverige av en storstilet satsing på høyhastighetstog er liten, ifølge Kågeson.

Overfor Nettavisen peker han på at måten strømmen produseres på, om den for eksempel kommer fra kullkraft eller vannkraft, er en avgjørende faktor som må med i regnestykket.

- Det finnes billigere måter å redusere klimautslippene på, sier han.

Han hevder også at CO2-utslippene bare fra anleggsarbeidet vil være betydelige og at det kan ta 50 år før dette er utlignet av togets miljøgevinst.

- Ikke noe hallelujamøte
Det var Transportøkonomisk institutt (TØI) som tirsdag og onsdag samlet eksperter fra inn- og utland til seminar om en norsk satsing på høyhastighetstog. Skeptiske røster hevdet før konferansen at dette ville bli et hallelujamøte, men de fikk ikke rett, mener TØI-direktør Lasse Fridstrøm.

- Nei, vi har samlet folk med ulike oppfatninger, og konferansen har fått fram ulike perspektiver og viser at det er ulike oppfatninger, sier Fridstrøm til Nettavisen.

Mest oppsikt vakte regnestykket som en spansk professor presenterte på en tenkt togbillett Oslo-Trondheim. Hvis alle anleggs- og driftskostnader skal dekkes over billetten - og staten ikke skal yte subsidier, ville en enkeltreise Oslo-Trondheim koste fra 1600 til 6000 kroner, ifølge regnestykket.

- Men vi har også interessante eksempler på lønnsomme strekninger fra utlandet, for eksempel Madrid-Sevilla, som kan være interessante å sammenligne med norske forhold, sier Fridstrøm.

Skal utredes

I rapporten som den norske komiteen under ledelse av Tom Stillesby skal legge fram 1. februar 2012 skal følgende strekninger utredes som mulige høyhastighetskorridorer:

  • Oslo-Bergen
  • Oslo-Kristiansand-Stavanger
  • Oslo-Trondheim
  • Oslo-Gøteborg
  • Oslo-Stockholm
  • Bergen-Haugesund/Stavanger i kombinasjon med Oslo-Bergen og Oslo-Kristiansand-Stavanger.

Komiteleder Stillesby har såvidt kommet i gang med jobben og inntar først til uka sitt nye kontor på Byporten rett ved Oslo S, men han forteller at han allerede har hatt stor pågang på epost og telefon fra folk som har synspunkter på lyntogsatsingen.

- Det er mange jernbaneeksperter her i landet! uttaler mannen som selv har bakgrunn fra offshorebransjen.

Stort engasjement
Blant Nettavisens lesere er det sterkt engasjement rundt spørsmålet om lyntog i Norge. Her er noen smakebiter:

«Hva med å senke hastigheten og heller øke trivselen for passajerene med god mat og drikke?» spør «Slowdown».

«I Norge har vi ikke millionbyer som lyntogene kan gå i mellom – vi er et lite land!» skriver «Ugla Bubo».

Reklame

Her får du munnbind levert helt hjem

Kommentarer til denne saken