KNM «Roald Amundsen» er på en kort sommerferie i Oslo, før den skal seile videre. I høst skal den slutte seg til Natos maritime styrke og være i skarp beredskap. Da blir den norske ubåtjakt-spesialistens hovedoppgave å skremme fiender med sitt nærvær.
Når Nettavisen går om bord i den over 140 meter lange fregatten steker solen på akterdekk. Før vi får søke skygge på innsiden må mobilen settes i flymodus, for skipet skjuler mange forsvarshemmeligheter.
Så fort en kommer gjennom de armerte dørene og inn i krigsskipets trange korridorer er det svalt og godt.
I fjor ble nemlig de tre kjøleanleggene på fregatten byttet ut, en såkalt tropikaliseringsjobb som gjør at «Roald Amundsen er godt skodd for oppdrag også i varmere badevann. I utgangspunktet ble det gjort for å sikre god kjøling i maskinrommene, men besetningen klager heller ikke på frisk og kjølig luft i lugarene sine.
Les også: Mener Forsvaret har gått i andre verdenskrig-felle: – Investerer i det fienden er best tjent med
– Et lite samfunn om bord
Fregatten er over 130 meter lang og veier omlag 1500 tonn. Vekten og størrelsen til tross, så er den ingen sinke på havet. Toppfarten er rundt 27 knop.
– KNM Roald Amundsen er multirolle-fregatt og kan drive krigføring i tre domener: Under vann, over vann og i luften, sier skipssjef Lars Larsson til Nettavisen.
Han styrer over besetningen som består av mellom 130 og 140 stykk. De aller fleste er ansatte, men de har også 40 og 50 vernepliktige som tjenestegjør om bord.
– Vi er nesten nok folk til anses som et lite samfunn, sier Larsson.
Maskinister, elektrikere, våpenteknikere, kokker, lege, sykepleier, lagerbestyrer, navigatører, krigføringsspesialister og øvrig sjømannskap. Rollene er mange om bord.
Til høsten skal KNM Roald Amundsen i skarp beredskap og på oppdrag. Forberedelsene startet de på allerede i fjor sommer. Siden den gang har de øvd, trent og forberedt seg grundig.
Kjempes på innsiden og utsiden
For at fregatten skal være kampklar og yte maksimalt i strid, er de avhengig av at alle kjenner sin rolle og sine arbeidsoppgaver. Alle må vite hva de skal gjøre som en del av «den indre kampen» om bord, forklarer Larsson.
Derfor har de øvd mye på dette, både hva man skal gjøre hvis det bryter ut brann i fregatten, eller hvis noen blir skadet. Før jul foregikk det meste av Roald Amundsens trening i Norge og i norske farvann, men etter nyttår seilte de til Storbritannia for å lære av den britiske marinen.
«Fleet Operational Sea Training» er det noe som heter, eller FOST som det forkortes til. Det var det som stod på planen for det norske mannskapet da de var i Plymouth.
Her fikk mannskap trening og erfaring som skal sørge for at de kan håndtere alle hendelser som kan og vil møte dem på et skarpt oppdrag.
– Du må kunne gjøre den eksterne og den interne kampen samtidig, det er da fartøyet klart til å dra på skarpe oppdrag, sier han.
Krigføring til lands, til vanns og i luften med
Fregatten hadde en nypris på omlag 3,8 milliarder kroner og seilte for første gang inn Oslofjorden 1. juni for 16 år siden. Det var det spanske verftet Navantia som stod for byggingen av de fem (fire etter at KNM Helge Ingstad sank i i 2018) norske fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.
– KNM Roald Amundsen er en av våre fire fregatter – som er våre største, mest komplette kampfartøy, som er laget for å holde oversikt og drive krigføring både under vann, på overflaten og i luften, sier sjøforsvarsjef Rune Andersen til Nettavisen og fortsetter:
– De har også veldig gode sensorer, som gjør at de har oversikt over store deler av luftrommet og det som er rundt fartøyet og under. Det er også laget for samvirke. Det vil si at de opererer sømløst med andre allierte styrker, med luftstyrker og andre fartøyer. Dette er den mest komplette kampplattformen i sjøforsvaret.
Proppfull av avanserte våpensystemer
Våpnene KNM Roald Amundsen er utstyrt med kan deles opp tre kategorier:
- Våpen til å treffe mål under vann
– Vi har en sonar som sender lyd ned i vannet, og kan oppdage mål på den måten. Man kan også lytte passivt ved hjelp av sonaren etter propell-lyd eller ubåten, sier skipssjef Larsson og forklarer videre at fregatten også har anti-ubåttorpedoer.
- Våpen til å treffe mål på overflaten
– Fregatten har radar for å finne mål på overflaten, men det bidrar også til å gi oss en situasjonsforståelse og lage et slags kart for oss. Vi har også IR-kamera (termografikamera) og optiske kameraer, sier han.
Videre er det en 76 mm kanon og NSM overflatemissiler om bord.
– På kort avstand er det kanonen som brukes, mens det på lang avstand er missiler som gjelder. Overflatemissilene kan brukes mot andre fartøyer, men enkelte ganger også mot mål på land, sier skipssjefen.
- Våpen til å treffe mål i luften
– Vi har en luftvarslingsradar med lang rekkevidde og to ildledningsradarer med høy frekvens og høy oppløsning. Det gir oss detaljert måldata hvis vi skal bruke luftvernmissiler mot missiler som kommer i mot eller mot fiendtlige fly, sier han.
En svoren ubåtjeger, men uten sitt viktigste verktøy
En av de norske fregattenes fremste egenskap er å jakte på ubåter. Med sine avanserte sensor-systemer kan den finne fiendtlige ubåter på flere hundre meters dyp.
Et av de viktigste verktøyene for fregattene til å spore opp ubåter skulle egentlig være de seks helikoptrene av typen NH90. De ble levert for sent, og når de først ble levert hadde de store mangler og driftsproblemer heftet ved seg, noe som gjorde at kjøpet til slutt ble hevet.
– Hvor fort tenker du at nye helikoptre bør komme på plass?
– Den datoen var i 2008, så det er jo 14 år for sent allerede. Det var da fregattene skulle ha helikoptrene om bord, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Nettavisen.
Kristoffersen sier helikoptrene har vært en kapasitet man ikke har hatt på mange mange år, siden NH90 ikke har levert. Hvor lang tid til det er nye, fungerende helikoptre på plass, sier han det er for tidlig å gi et svar på.
– Jeg vil ikke se hvor raskt det kan skje, det må jeg sette meg ned å se på for å finne ut hva alternativene er. NH90 skulle levere den siste biten av anti-ubåtkapasiteten til fregattene, som gjør fregattsystemet komplett, det har de aldri vært, sier han.
Skal inn i Natos raskeste fregattstyrke
Helikopter eller ikke, uansett skal Roald Amundsen i høst inn i Natos stående maritime styrke. Nato har to fregattstyrker kontinuerlig på patrulje. Én opererer primært i Middelhavet, og én opererer primært i Nord-Europa.
– Denne skal inn i den nordlige gruppen. Det er Natos raskeste fregattstyrke. Den opererer da rutinemessig i hverdagen med øving, trening og tilstedeværelse – for å ha et Nato-fotavtrykk i havområdene, basert på de prioriteringene som gjøres i Natos hovedkvarter, sier sjøforsvarsjefen.
Skulle det være behov for det, skal KNM Roald Amundsen være klare for å kunne respondere lynraskt og benytte skarp ild.
– Det blir spennende. Vi vet ikke hva som møter oss. Slik programmet ser ut nå så inneholder det patruljering og flere øvelser. Men, ting kan endre seg raskt og Natos stående styrke være klar for skarp innsats om Nato mener det er nødvendig, sier skipssjefen på Roald Amundsen.
Elleve soldater har denne som kontor: – Vi blir veldig godt kjent
Før fregatten vender snuten mot øst for å slutte seg til Natos beredskapsstyrke, skal de finpusse ferdighetene og gjøre de siste forberedelsene i norsk farvann. De skal også ha noen uker ferie før de fra august til november skal ha fullt fokus på arbeidsoppgavene.
– En viktig del av de vi skal gjøre i høst er å vise at vi har vilje til å bidra. Jeg ser på det som er ekstra viktig etter at krigen i Ukraina brøt ut, at vi viser at vi støtter de andre Nato-landene, sier skipssjefen.
At Nato nå må vise samhold er noe Sjøforsvarssjefen sier seg helt enig i.
– Når denne gruppen av fartøyer seiler sammen viser det tydelig samhold i alliansen og gir Nato en tilstedeværelse i viktige områder. Det bidrar til at vi har kontroll og stabilitet i området, sier Andersen.