Gå til sidens hovedinnhold

Pandemi og panikk: Påvirker korona-viruset psyken vår?

Korona-viruset herjer. Pandemien er et faktum. Land etter land stenges ned. Norge følger etter. Samfunnet settes på sparebluss. Stadig flere smittes. Fremtiden synes dyster.

Vi vet at veldig mange personer i Norge kommer til å bli smittet av viruset. Vi vet også at bare et fåtall av disse kommer til å få alvorlige luftveisproblemer, som vil kreve sykehusinnleggelse. Enda færre kommer til å dø av komplikasjoner relatert til virusinfeksjonen.

Likevel går vi alle rundt og føler fare. Blir man smittet, er det nemlig ingen som kan garantere for utfallet. Også presumptivt friske mennesker kan av og til dø av virusinfeksjoner, som i utgangspunktet ikke blir ansett som spesielt aggressive.

Les også: Illevarslende funn i ny korona-studie: Viruset spres av symptomfrie personer

Unntakstilstand innføres

Nettopp denne viruspandemien føles nok ekstra skummel, fordi myndighetene nå gjør så alvorlige samfunnsmessige grep for å bremse smittehastigheten. Det innføres de facto unntakstilstand i vårt fredelige, lille land.

Les også: Stenging av skoler og barnehager er et risikabelt eksperiment

Skoler og barnehager stenges. Det aller meste av større arrangementer avlyses. Vi får beskjed om å holde fysisk avstand til våre medmennesker. Ingen håndtrykk, ingen klemmer.

Vi venter...

Noen hundre nordmenn har så langt fått påvist korona-smitte, resten av oss går rundt, og venter. Kjenner etter: En anelse snørr i nesen. Litt forsiktig hosting. Eller et bittelite nys. Antydning til frost i kroppen. Er det min tur nå?

Først og fremst venter vi vel på at katastrofen skal avlyses: Vi leser hele tiden nyheter på nettet, leter febrilsk etter gode nyheter. Er vi over det verste nå?

Nei, vi er nok ikke det. Den vedvarende skuffelsen over at stadig flere tiltak, restriksjoner, forbud, eller begrensninger annonseres forløpende, kommer før eller siden til å prege oss. Gjøre noe med oss.

Les også: Gunnar Stavrum: Endelig gode korona-nyheter som gir håp om at vi kommer raskt igjennom krisen

Dette gjør noe med oss

Gjøre hva? På kort sikt: Veldig lite, sannsynligvis. På lengre sikt: Det vil nok variere fra individ til individ. Noen er mer robuste enn andre.

Andre tåler karantene svært dårlig, og kan reagere med å kjenne på en blanding av frykt, utestengelse, ensomhet og fortvilelse. Hva vil skje med meg? Kommer jeg til å bli sykere? Risikerer jeg å dø her hjemme, uten at noen reagerer?

Les også: Her er alle korona-tiltakene

Følelsen av å være overlatt til seg selv, kan bli vanskelig å bære på. Særlig hvis virussykdommen fortsetter å herje med kroppen. Overbevisningen om at ingen egentlig bryr seg, kan etter hvert bli vanskelig å korrigere.

Angst og depresjon svekker immunapparatet, og gjør kroppen mindre kapabel til å takle sykdommen.

I karantene sammen med familie

Er man to eller flere som sammen skal komme seg gjennom karantenetiden, vil man i det minste ha selskap av noen andre i samme situasjon.

Men også en slik situasjon kan være tøff å takle, nettopp fordi det kan være slitsomt å måtte leve så tett på andre mennesker (selv om det er familie) over tid.

I tillegg kan pessimismen hos ett familiemedlem fort smitte over på noen av de andre, og dermed starte en negativ kjedereaksjon.

Les også: Slik skal Norge koronatestes: – Vi er nødt til å prioritere

«Gi oss handlekraftige ledere»

Mange etterlyser myndighetspersoner med lederegenskaper. Som kan ta oss gjennom den stormen som vi nå forstår er på trappene. Som er uunngåelig.

Jeg kan forstå behovet for en myndig stemme som skjærer gjennom den kaotiske kaklingen. Jeg vil også gjerne ha en hånd å holde i, mens jeg venter.

Men i det store og hele ligger ansvaret hos oss alle. Kun som en samlet flokk kan vi klare å forhindre pandemien fra å gi landet vårt varige skader.

Kun hvis vi jobber mot det samme målet, og benytter de samme virkemidlene, kan vi stanse pandemien fra å forårsake altfor mange dødsfall.

Viktig i denne forbindelse at vi beholder roen. Panikk er aldri et godt utgangspunkt for å løse problemer, verken når det gjelder pandemier eller klima.

Vi innser vår begrensning

Jeg tror det er mange som i disse tider innser hvor lite og ubetydelig et enkeltindivid er i den store sammenhengen. Og det uavhengig av hva slags meritter hver og en av oss kan skilte med.

Når en aggressiv pandemi dukker opp, er vi alle i målgruppen. Ingen kan kjøpe seg fri. Stilt overfor et "usynlig" virus, forstår vi våre egne begrensninger og vår egen sårbarhet.

Vi påminnes at menneskelivet kan være uhyre skjørt i visse sammenhenger.

Reklame

De beste kuppene du gjør på Milrab-salget