RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Pang, du er død - igjen...

Sist oppdatert:
Har du ingen skytespill fra Den 2. verdenskrig, så kjøp «Call of Duty». Ellers holder din gamle «Medal of Honor» eller «Battlefield 1942».

Et drøyt snes utviklere fra Infinty Ward forlot skuta for å lage et spill som var mye bedre enn «Medal of Honor» og forventningene til «Call of Duty» ble selvsagt skyhøye. "Kult!" tenkte jeg, rebeller har vi ikke mange nok av.

Nå som spillet er her, er jeg ikke fullt så positiv. Spillet er bra, men ikke bra.

Det første som slår meg er grafikken. Den er helt strålende, og langt fra så mørk og kjip som vanligvis. Den er nærmest litt koselig. Men så hører du et svakt hvin som altfor raskt tiltar i lydstyrke. Og i samme øyeblikk som du skjønner hva det er smeller granaten i bakken så lagkamerater og utstyr kastes inn i sin ødeleggelse.

Heldigvis står jeg bak en mur, og slipper unna med sjokket. Men neste gang er jeg ikke like heldig, og her kommer den andre overraskelsen i spillet. Spillfiguren min blir helt slått ut av granaten som treffer farlig nærme. All lyd blir til bomull, du ser uklart, faller til bakken og kan nesten ikke røre deg. Det lammende øresuset forsvinner med en svært troverdig lydeffekt, og du er tilbake i spillet. Men temmelig lamslått.

Wow tenker jeg, det var kult. Men tempo, tempo, tempo. Vi har et oppdrag å fullføre, og troppen min har allerede løpt et stykke videre.

- «Martin! Spreng det luftvernsattilleriet!» skriker lagkapteinen (på engelsk selvsagt), og jeg løper avgårde for å gjøre min plikt.

Videre innover i spillet får du mange kule og historiske korrekte oppdrag. Du skal blant annet forberede sprengningen av Ederdammen i Ruhrområdet i Tyskland. Men andre ord: Det går an å lære ørlite granne historie på en kul måte her også.

Hva er galt?
Problemet med spillet er egentlig like enkelt som det er innlysende: Du får mer av det samme som i «MoH», men spesielt oppfinnsomt er det ikke. Lagfølelsen er god, noen fine effekter som denne hvor du blir slått i bakken av bomber og grantater er lagt til, og grafikken er helt strålende. Men i bunn og grunn gjør du ingenting annet enn å skyte fienden i fillebiter. Avansert problemløsning er en sagablott, det samme er stealth-funksjonalitet a la «Splinter Cell».

Jeg ønsker meg litt mer drama og litt mindre strømlinjeformet «rett-frem-etter-nesa»-handling - selv om hjertet faktisk banker hardere opptil flere ganger (og det er fett å skyte nazister med kikkertsikte, uansett). Dessuten garanterer jeg at du rygger kjapt bakover hvis tyskerne kommer nærme nok til å slå deg med geværkolben. Maken til forvridde, hatfulle ansikter har jeg ikke sett tidligere.

God multiplayer
Det tok noen forsøk før jeg oppdaget at jeg søkte etter medspillere "lokalt" og var ikke spesielt imponert over antall mennesker som spilte «Call of Duty», men da jeg rødmende skiftet over til "Internett" ble ståa en helt annen. Verdensveven er full av ivrige og skyteglade mennesker som spiller «CoD». De er dessverre altfor gode, men det går seg kjapt til, og du har flere modus å velge blant.

En frekk liten funksjon er også lagt til flerspillerdelen. Blir du skutt, får du se reprisen av fallet, sett fra skytterens side. Provoserende for spesielt konkurranseorienterte mennesker, men veldig kult også. Dessuten setter det vel en stopper for dem som like å jukse seg til høy ranking...

Har du hverken «Medal of Honor» eller «Battlefield 1942» burde kjøpe «Call of Duty» - det er et bedre spill. Er du helt hekta på krigsspill gjør du ikke noen tabbe i å bruke noen lapper på «CoD» heller. Men min oppfatning er at spillet tilfører lite nytt, og du går ikke glipp av så mye heller. Your call!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere