Gå til sidens hovedinnhold

Partiledere er frustrerte over å ikke bli hørt: - Det blir en innavl i norsk politikk

Småpartiene puster Venstre og KrF i nakken. Nå kommer de med en bønn til mediene.

På Nettavisens januarmåling fra Sentio, går småpartiene som ikke er representert på Stortinget mye fram, og stjeler særlig velgere fra Fremskrittspartiet.

Nå krever flere av partiene at de bli tatt mer på alvor.

- Med en så stor prosentandel i gruppen «andre partier» i meningsmålingene, bør den kategorien fjernes og alle partier som får stemmer bør synes for hvilken oppslutning de har, sier leder i Partiet De Kristne, Erik Selle, til Nettavisen.

Småpartiene får samlet en oppslutning på 4,6 prosent i målingen, som er fram hele to prosentpoeng fra desember.

Les også: Siv Jensen har mistet halvparten av velgerne: Disse partiene stjeler

Partiet De Kristne er det største av småpartiene, med en oppslutning på 1,1 prosent. De puster dermed regjeringspartiene Venstre og KrF i nakken, som henholdsvis får en oppslutning på rekordlave 2,6 og 2,9 prosent.

- Med Venstre og KrF på 2-tallet er nå partiene utenfor Stortinget en reell utfordrer for disse partiene, påpeker Selle, og legger tydelig til:

- Velgernes rett til å se hele bildet må vektlegges frem til valget, og partier utenfor Stortinget med mange gode folk og programmer må få like konkurransevilkår.

Se video: Unge Venstre-lederen med klar tale:

Kan også være større

Statistikerne kan ikke si nøyaktig hvor stor oppslutningen er for De Kristne. Når partiet får 1,1 prosent på gallupen, så betyr det egentlig at partiet med 95 prosent sikkerhet ligger mellom 0,5 og 1,7 prosent.

På samme måling fikk altså Venstre 2,6 prosent, og KrF 2,9 prosent. Det betyr at Venstre høyst sannsynlig ligger mellom 1,6 og 3,6 prosent, mens KrF er mellom 1,9 og 3,9 prosent. Dette kaller statsviterne for konfidensintervallet for målingen.

Men meningsmålerne kan også se om forskjellen i størrelse mellom partier er signifikant, eller til å stole på. Og det er de. Venstre og Kristelig Folkeparti er signifikant større enn De Kristne når forskjellen mellom partiene er minst ett prosentpoeng, viser en utregning med programmet Zigne.

- Det er ikke rettferdig

De Kristne får støtte av sin konkurrent Liberalistene, som får 0,7 prosent i målingen.

- Jeg er veldig glad for at vi får økt oppslutning, og at velgerne viser at de ønsker å bytte parti og ikke har så mye lojalitet til andre partier. Det åpner også for at andre partier kan komme fram i debatten med litt andre meninger, sier partileder Ronny Skjæveland i Liberalistene til Nettavisen.

Han liker dårlig at småpartiene ikke vises i medienes nasjonale partimålinger.

- Det at det bare er de etablerte partiene som får oppmerksomhet i slike målinger, er selvforsterkende. Jeg synes det er en demokratisk svakhet at andre partier ikke når fram. Det at andre partier også vises i målingene vil være sunt for demokratiet, sier han, som også trekker fram Venstre og KrF, som nesten er like store.

- Ser du på medlemstall også, så er det ikke så stor forskjell mellom oss. Så at noen partier skal bli marginalisert, mens Venstre og KrF skal slippe til som nesten er like store, er ikke rettferdig, mener Skjæveland.

Les også: SV advarer Arbeiderpartiet og Senterpartiet: - Vil straffe seg å vrake oss

- Da blir det innavl

- Blir dere frustrerte av å ikke komme til orde?

- Det er en oppgitthet fordi vi sender ut fryktelig mange pressemeldinger, leserbrev og kommentarer til aktuelle hendelser, og det er svært sjelden at vi får noen spalteplass. Så det er frustrerende at vi ikke blir hørt, mens andre partier som ofte har like meninger får langt mer plass, sier Skjæveland.

Han mener mediene har mye av skylda.

- Klart media spiller en stor rolle. Det er media som bestemmer hva de ønsker å ha fokus på, så de må ta sin del av ansvaret etter min oppfatning, sier han, og påpeker:

- Det er en høna-og-egget-problematikk, man får ikke være med før man har vært med - og det er en umulighet å oppnå. Da blir det en innavl, ved at bare de som har vært med før får være med videre, og da får man ingen nye impulser i debatten.

Han mener det heller ikke vil koste særlig mye penger å inkludere småpartiene.

- Det koster lite penger å ha et par ekstra celler i målingene. Jeg skjønner at man ikke kan kalle inn alle partier i alle debatter, men i hvert fall i målinger bør leserne opplyses om at det finnes flere partier, sier Skjæveland.

Les også: Ett år siden Frps exit - får sjokktall på måling: - Ny bunnotering

Se video: Per Sandberg har byttet parti:

Sentrum: - Nesten uvirkelig

Også partileder Geir Lippestad i det nyetablerte partiet Sentrum, mener småpartiene må slippes til i meningsmålingene.

- For oss er det viktig at det blir vist når det er så store bevegelser blant de andre partiene. Når vi allerede er på 0,7 prosent på en meningsmåling, så synes vi det er viktig informasjon. For oss hadde det vært topp om man også kunne vist de mindre partiene i målingene framover, sier Lippestad til Nettavisen.

At Sentrum allerede nærmer sett ett prosentpoeng, i den første måneden som et offisielt politisk parti i Norge, er han svært glad for.

- Det er nesten helt uvirkelig at vi etter noen få dager har 0,7 prosent. Det er veldig spennende å lese, og veldig inspirerende, sier han.

Selv var han i fokus tidligere mandag, da han gikk ut mot regjeringens prioriteringer ved å åpne Vinmonopolet igjen, etter å ha vært stengt i kort tid.

Her er resultatene for alle småpartiene i kategorien «andre partier»:

Partiet de kristne (1,1), Sentrum (0,7), Pensjonistpartiet (0,7), Liberalistene (0,7), Industri- og næringspartiet (0,4), Demokratene (0,4), Folkeaksjonen nei til mer bompenger (0,2 prosent), Norges Kommunistiske Parti (0,2) og Norgespartiet (0,2).

Mening: Sentrum vil utradere sentrum i norsk politikk

- Gir en optimisme

Lippestad tror også velgerne hadde satt pris på å få mer informasjon om småpartiene, hvem de er og hva fremgangen i målingen skyldes.

- Det forklarer også hvorfor andre partier går tilbake, og hvor velgerne forsvinner. Det gir en viktig informasjon til både de som kommenterer og til innbyggerne, sier han.

Bakgrunnstallene til Nettavisens januarmåling, viser at det særlig er fra Frp at småpartiene stjeler velgere. Totalt tar partiene 48.026 velgere fra Frp sammenlignet med stortingsvalget i 2017. Mens de tar de 8810 velgere fra Arbeiderpartiet, 7329 fra Høyre og 7000 fra KrF. 5000 velgere kommer fra gjerdet.

- Dere ligger heller ikke så langt bak KrF og Venstre?

- Nei, og vi har som mål å komme på Stortinget etter høstens valg, og denne målingen gir en veldig optimisme rundt det selvfølgelig, sier Lippestad.

- Folk skal bestemme mer

Skjæveland er ikke i tvil om at de ville vært større om de ble tatt med i målingene.

- Vi er små, men det er ikke fordi mange er uenige med oss, men fordi mange ikke vet om oss. At vi kunne vært vesentlig større hvis vi fikk budskapet ut, kan det ikke være noen tvil om. Vi er et parti som vil ha mindre politikk, og det er et standpunkt som slipper veldig lite til i debatten. Vi vil at politikerne skal blande seg mindre, og at folk skal bestemme mer selv, sier Liberalistenes partileder.

For mange er partiets politikk ukjent, men som andre partier har også Liberalistene en klar mening om den store politiske saken nå, regjeringens koronahåndtering.

- Hadde vi hatt makt, hadde vi nok ikke lagt opp til så strenge tiltak som det er nå, men fokusert på risikogrupper og at samfunnet hadde fungert så normalt som mulig ellers, sier Skjæveland om den saken.

Les også: Gigantisk flaskehals ved polutsalget

- Så dere ville ikke stengt ned kjøpesentrene?

- Det hadde nok ikke vi gjort, men en anbefaling om at eldre og folk med dårlig immunforsvar holder seg unna offentlige plasser, er fornuftig, sier han, og legger til at han synes det er utrolig at Vinmonopolets nedstengning blir den store debatten.

Og om han fikk snakke om vaksinering i beste sendetid, hadde han sagt:

- Vi er ikke for tvangsvaksinering, men vaksiner er i utgangspunktet en god ting.

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter