*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Partiledervalgprosedyrer utgått på dato

 

Foto: (Privat)

Medlemsvalg eller landsmøtevalg på partileder? Førstnevnte, sier de britiske partier. På tide å ta debatten også her hos oss?

Av Svein Konstali, adm.dir Konstali Helsenor AS

Kan hende var det ikke et protestvalg? Men rett og slett noen partiledere som er utgått på dato? Og noen partiledervalgprosedyrer som ikke lenger fungerer?

Problemet er: Først velges utsendinger til fylkets årsmøte, hvorpå fylkesårsmøtet velger utsendinger til landsmøtet – som så velger partileder. Med andre ord; Det er 3 ledd fra «folket» (partiets medlemmer) til de som velger partileder. Derfor går det gjerne galt.

Den amerikanske grunnlov kom først. I 1787. Med politisk frihet og menneskeretter hentet fra den kristne tradisjon. Hvoretter den franske revolusjon kom. I samme tradisjon, bygd på sitt såkalte folkesuverenitetsprinsipp: Adelens privilegier bortfaller. Alle mennesker er født frie og like. Og all myndighet skal utgå fra folket.

Danskeprinsen Christian Fredrik ville ikke at all myndighet skulle utgå fra folket. Så han samlet i 1814 norske såkalte stormenn, for å la seg velge til ny konge av Norge. Men disse stormenn ville. Så de avstod fra prinsens anmodning. Og sørget i stedet for å sammenkalle Norges første Storting. Som vedtok Grunnloven – bygd på nevnte folkesuverenitetsprinsippet. Og deretter valgte sin konge.

Det som ikke var praktisk mulig å gjennomføre i 1814, lot seg gjøre i 1905. Da ble Kong Håkon 7. valgt direkte av folket med 71 prosent oppslutning.

Norske partiledere derimot – herunder Jonas Gahr Støre - er valgt av partiets stormenn (landsmøtedelegatene). I strid med grunnlovens nevnte prinsipp. Ingen partiledere her er alene om dette problemet, men det hjelper jo ikke.

Et dynamisk parti er avhengig av prosesser som gir tilstrekkelig smidighet i forbindelse med skifte av partileder – særlig når partilederen ikke fungerer optimalt (hvilket alle partier fra tid til annen vil oppleve). Ved medlemsvalg på partileder blir partileder-skifter enklere og smidigere – man unngår at partilederhensyn kan overstyre partihensyn.

Venstre diskuterer stadig kommende partiledervalg – evt skifte. Hvor mye enklere hadde det ikke vært for Venstre i dagens situasjon, om de hadde hatt medlemsvalg på partileder? Ropstad leverer – som Hareide – på sperregrensenivå. Så KrF sitt nylige partilederskifte var fånyttes? Om Navarsete eller Haga er alternativet, er Sp et 5 prosentsparti. Men er Vedum et alternativ, er det et 15 prosents parti. Så viktig er det å ha riktig partileder – så stor skade kan feil i partiledervalg-prosedyrene generere.

Hvis partilederne hadde vært direkte valgt av partiets medlemmer, ville deres partier dertil være markedstilpasset i den grad at velgerne slapp å gå til ekstreme alternativer – som bompengeaksjonen i Norge, Wilders i Holland eller gultrøyene i Frankrike - for å gi uttrykk for sin kritikk. Og partiene (som lever på tilmålt tid) ville levd lenger. For direkte medlemsvalg åpner for flere kandidater - og dermed bedre partiledere.

Forslag til nye partiledervalg-prosedyrer for norske folkepartier:

1. Medlemsvalg på partileder gjennomføres ved hvert (stortings)valg.

2. Det enkelte partimedlem med korrekt innbetalt medlemskontingent avgjør selv om man vil delta i partiledervalget, som

a) Stemmegiver (elektronisk avstemming ved bruk av BankID – basert på kandidatliste offentliggjort på partiets nettsted)

b) Kandidat

3. Det gjennomføres valgomganger inntil 1 kandidat (ny partileder) oppnår minst 50% av stemmene. Alle kandidater deltar i første valgomgang. Kandidater med minst

a)10% oppslutning i første valgomgang (max 9 stk), er kvalifisert til å delta i eventuell andre valgomgang

b) 20% oppslutning i andre valgomgang (max 4 stk), er kvalifisert til å delta i eventuell tredje valgomgang

c) 33,4% oppslutning i tredje valgomgang (max 2 stk), er kvalifisert til å delta i eventuell fjerde valgomgang.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.