RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

PC-en blir ekstremt mye raskere

Sist oppdatert:
Intels nye superprosessor er et kvantesprang når vi snakker ytelse.

Det har strengt tatt vært noen ganske kjedelige måneder siden Intel lanserte sin Core 2 Duo-teknologi. Prosessorene som for alvor erstattet Pentium-prosessorene tok gigantiske skritt i forhold til hovedkonkurrenten AMD, og plasserte Intel i en helt overlegen posisjon der de ytelsesmessig ikke kunne utfordres.

Resultatet av dette har vært at det knapt har skjedd noe bemerkelsesverdig utover småforbedringer siden sommeren 2006 da Core 2 Duo ble introdusert - spesielt ikke etter at firekjernersvarianten dukket opp.

Core i7 er redningen
Men nå nærmer lanseringen seg av Intels nye prosessorer seg, som får navnet Intel Core i7 – eller kanskje bedre kjent gjennom sitt kodenavn Nehalem.

Uten å gå for mye i detalj så er dette en prosessor som har noen svært interessante endringer i forhold til dagens Core 2 Duo/Core 2 Quad. De to definitivt viktigste endringene er reintroduksjonen av den såkalte HyperThreading-teknologien som vi kjenner fra Pentium 4-prosessorer der én enkelt prosessorkjerne nærmest blir oppfattet som to av operativsystemet slik at kjernen kan gjøre to operasjoner samtidig.

Du får en «samboer»
Dette betyr ikke at ytelsen fordobler seg, men du kan se på det litt som at en eneboer får en samboer: Det betyr ikke at en får dobbelt så mange bad, men en kan utnytte leilighetenes ressurser bedre gjennom at den ene kan spise frokost mens den andre tar seg en dusj.

Det er litt det samme med HyperThreading: Det gir ikke flere totale resurser, men det er en teknologi som sørger for at større deler av prosessoren utnyttes til enhver tid.

Integrert minnekontroller
Den andre virkelig viktige endringen er at Intel nå har gjort som AMD har gjort i noen år: Minnekontrolleren er nå en integrert del av prosessoren, i stedet for at den er plassert et annet sted i datamaskinen.

Uten å gå for mye inn i detaljer om hva dette betyr i praksis, så er resultatet at prosessoren må gå en kortere vei hvis den ønsker å hente noe fra RAM-en i datamaskinen. Fordi den må gå en kortere vei, så går det også raskere, og det betyr igjen høyere ytelse.

Mer hurtigminne
Prosessoren har også fått mer integrert minne, såkalt «nivå 3 hurtigminne» (L3 Cache), som er betydelig raskere enn datamaskinens RAM. Dette minnet gjør at prosessoren i mindre grad må kommunisere med RAM, som igjen betyr mindre venting.

Se på forskjellen som om du skal kunne lese innhold fra harddisken fremfor fra en treg server på internett: Du må vente mindre, noe som betyr at du kan utnytte tiden bedre.

Mye raskere minnekommunikasjon
En annen vesentlig endring er at Core i7 har fått betydelig raskere kommunikasjon med RAM når det først er nødvendig ved å øke antall kommunikasjonskanaler med RAM fra to til tre. Dette betyr at kapasiteten mellom prosessoren og minnet i teorien øker med 50 prosent – omtrent som om du på en motorvei gå opp fra to til tre felter i hver retning.

5-40 prosent raskere
Og hva betyr alle disse fancy tingene i praksis? Tester som teknologinettstedet Anandtech har viser at Core i7 typisk er 5-40 prosent raskere enn Core 2 på samme klokkefrekvens. Den gjør det virkelig godt på tunge og tidkrevende operasjoner, mens ytelsesendringene er minst i lettere applikasjoner.

Prisen på herligheten blir relativt stiv. I tillegg til at du trenger et helt nytt hovedkort til over 2000 kroner, må du ut med rundt 2700 kroner for utgaven på 2,66 GHz, versjonen på 2,93 Ghz setter deg tilbake 5000 kroner – mens kongeprosessoren på 3,2 GHz koster saftige 9000 kroner. Alle har fire kjerner, og HyperThreading.

Prosessorene vil bli tilgjengelig senere i november.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere