*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Peder Furubotn: Den glemte motstandshelten

Peder Furubotn.

Peder Furubotn ble i løpet av krigen en myteomspunnet skikkelse. Han var den som Gestapo aldri klarte å fange.

Da fire tusen tyske soldater aksjonerte i Valdres 13. juni 1944, var intensjonen å pågripe sentrale medlemmer i den kommunistiske motstandsbevegelsen.

Først og fremst jaktet de på den mest ettersøkte personen i Norge - en mann ved navn Peder Furubotn.

Du har kanskje aldri hørt om Peder Furubotn? Du er i så fall ikke den eneste. Livshistorien hans er nemlig meget godt gjemt. Heldigvis har forfatteren og historikeren, Torgrim Titlestad, skrevet flere bøker om Peder Furubotn, og således tatt vare på en viktig, men lite kjent del av norsk historie.

Titlestad intervjuet Furubotn i flere omganger, og fikk med dette førstehåndskunnskap om hans usedvanlig innholdsrike liv.

Oppholdet i Moskva

Peder Furubotn var den første generalsekretæren i Norges kommunistiske parti (NKP), som ble stiftet i 1923. I 1930 ble han invitert til Moskva for å arbeide i Den kommunistiske internasjonalen (Komintern), som kan karakteriseres som en partiskole, styrt av det sovjetiske kommunistpartiet.

Les også: 75 år siden frigjøringen av Auschwitz: Rolf husker lekekameratene som forsvant

Hele formålet med Komintern ble etter hvert at man gjennom påvirkning, opplæring eller manipulasjon, sikret at sentrale, ikke-sovjetiske kommunister forble lojale og lydige Moskva-sympatisører. Det sovjetiske kommunistpartiet sørget med dette for å kunne utøve kontroll med alle andre kommunistpartier.

Klikk på bildet for å forstørre. Peder Furubotn i yngre dager

Peder Furubotn i yngre dager

Stalins terror

Furubotn bodde med sin familie i Moskva i åtte år. I de to siste årene av oppholdet opplevde han de såkalte Moskvaprosessene på nært hold. En rekke fremtredende sovjetiske kommunister ble under disse prosessene anklaget for ulike typer av landsforræderi, hvor spionasje for en fremmed makt alltid inngikk. I rettssakene som fulgte, innrømmet samtlige at det var hold i beskyldningene, før de ble dømt til døden og henrettet.

Naboene forsvinner

Samtidig ble det stadig tynnere i rekkene blant de utenlandske kommunistene som arbeidet i Komintern. De fleste av disse, herunder Furubotn og hans familie, var bosatt på samme hotell i Moskva.

Les også: Dresden har blitt et valfartssted for en spesiell type «pilegrimer» - borgermester fortviler

Parallelt med Moskvaprosessene dukket det hemmelige politiet stadig oftere opp på hotellet nattestid, og hentet med seg utenlandske Komintern-ansatte, som siden forsvant for godt. Stalins paranoia og ondskap satte utvilsomt sitt preg på den kommunistiske bevegelsen i 1936-38.

En skikkelig stabeis

Til tross for at de forsøkte å presse Furubotn til lydighet, kom ikke ledelsen i Komintern noen vei med ham. Han viste seg å være litt av en stabeis, som holdt på sine synspunkter, selv om han visste at ulydighet kunne medføre strenge straffer.

Til tross for sin egenrådighet fikk han likevel lov til å reise tilbake til Norge i 1938. Resten av livet undret han seg over hvorfor han ikke var blitt henrettet.

Uansett hadde han på nært hold sett hvordan sovjetisk kommunisme utfoldet seg under Josef Stalin, og dette var utvilsomt med på å prege hans liv og virke de neste årene. Ledelsen i NKP fikk beskjed fra Moskva om at Peder Furubotn aldri måtte gis noen ledende rolle i partiet i fremtiden.

Klikk på bildet for å forstørre. Bokomslaget til

Nazistene på fremmarsj

For kommunistpartiene i Europa var det i 1930-årene nazismen som ble sett på som den store faren, som måtte bekjempes. Etter hvert som Hitler fikk ta seg til rette i Østerrike og i Tsjekkoslovakia, uten at Storbritannia eller Frankrike erklærte krig, var det mye som tydet på at det gikk mot en krig mellom Tyskland og Sovjetunionen.

Les også: Da Norge banket tyskerne i 1940

Pakten mellom Hitler og Stalin

Overraskelsen var derfor stor da de to landene plutselig undertegnet en ikke-angrepspakt 23. august 1939. For hele den kommunistiske verdensbevegelsen måtte sjokket ha vært enormt.

Like etter ble Polen delt mellom Hitler og Stalin, og den andre verdenskrigen var et faktum. Komintern instruerte de ulike kommunistpartiene om å tilpasse seg den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten.

I november 1939 gikk Sovjet til angrep på Finland. NKP var det eneste norske partiet som støttet Sovjet i den påfølgende krigen. Fra borgerlig side ble det reist krav om å forby NKP. Martin Tranmæl begynte å bruke uttrykket nazikommunisme.

Norge invaderes

Norge ble invadert av tyske tropper den 9. april 1940. Den fortsatt gjeldende pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen førte til at NKP i praksis ble handlingslammet, for til enhver tid hadde alle kommunistpartiene i verden å gjøre som Moskva befalte. Stalin ble fortsatt sett på som ufeilbarlig.

Nettavisen Pluss: Den virkelige historien om «Ørneredet»

Da Norge ble invadert, bodde Furubotn i Bergen, hvor han siden 1938 hadde vært sekretær i vestlandsforeningen til NKP. Mens partiledelsen i Oslo fulgte Moskvas ordre om å holde seg i ro, var Furubotn nærmest fra første stund i gang med å planlegge motstandsarbeid, samtidig som han så nødvendigheten av at motstandsbevegelsen ble så bred som mulig. Han våget likevel ikke å flagge disse synspunktene for sentralkomiteen i NKP.

Det nasjonale spørsmålet

For Furubotn var det nasjonale spørsmålet det aller viktigste, og målet kunne ikke være noe annet enn å kaste ut de tyske troppene, slik at konge og regjering kunne vende tilbake fra England.

Den 21. juli 1940 fant den såkalte Vestlandskonferansen sted. Furubotn hadde vært en av initiativtakerne til denne, som han håpet skulle fungere som en slags fødselshjelper til organisert motstandsarbeid. Sentralkomiteen i NKP advarte imidlertid Furubotn mot å starte illegal virksomhet mot tyske interesser.

Klikk på bildet for å forstørre. Bokomslaget til

Arrestasjonen av Furubotn

Gestapo pågrep Furubotn 13. august 1940, og avhørte ham. På dette tidspunktet ble kjente NKP-ere fortsatt behandlet på en noenlunde anstendig måte, og Furubotn fikk forhandlet seg frem til en ordning med husarrest i stedet for fengsel. På vei hjem fra politistasjonen hoppet han imidlertid inn i en drosje som tilfeldigvis var i nærheten, og forsvant for godt.

Nettavisen Pluss: Da USA finansierte Hitler

En illegal tilværelse

Etter dette levde og arbeidet Furubotn og hans familie illegalt gjennom hele krigen. Han var hele tiden på flyttefot, den første tiden i nærheten av Bergen. Han og kona overnattet blant annet i uteløer. Også eldste datteren, Ruth, gikk under jorden.

Tyskerne etterlyste Furubotn første gangen den 23. august 1940 gjennom «Norsk polititidende». Gestapo jaktet på ham kontinuerlig, og flere ganger var de nær ved å pågripe ham.

Motsetninger i NKP

Uenigheten mellom sentralkomiteen i Oslo og Vestlandsforeningen i NKP om aktiv motstandskamp eller ikke, kom tydelig frem i løpet av høsten 1940.

Det ble avholdt et illegalt møte i Bergen svenneforening 23. november, hvor Furubotn var hovedtaler. To dager senere begynte Gestapo å arrestere møtedeltakerne. Kun Furubotn og en annen møtedeltaker kom seg unna.

Invasjonen av Sovjetunionen

I juni 1941 hadde Furubotn levd illegalt i 10 måneder. Den 22. juni veltet tyske tropper inn i Sovjet, som ledd i en invasjon som Hitler selv trodde ville være unnagjort i løpet av noen få måneder. I stedet skulle den vise seg å være begynnelsen på hans undergang.

Les også: Publiserer unike bilder fra frigjøringen

For sentralkomiteen i NKP sin del betød angrepet at motstandsarbeidet mot den tyske okkupasjonsmakten kunne ta til for fullt. Furubotn og vestlandspartiet hadde imidlertid bedrevet aktivt motstandsarbeid siden september 1940.

Sommeren 1941 gav Furubotn sin fulle støtte til Nygaardsvold-regjeringen. Han førte samtaler med ledende AP-folk om å organisere tverrpolitisk motstand nasjonalt, og han vurderte å frigjøre seg fra sentralkomiteen i NKP.

Furubotn overtar ledelsen i NKP

Den 31. desember 1941 ble han valgt til generalsekretær for partiet, og han ble samtidig gitt utvidete fullmakter til å lede partiet gjennom krigen.

Det sovjetiske kommunistpartiet godkjente aldri valget av Furubotn til ny generalsekretær, og for Furubotns del måtte denne erkjennelsen ha vært en ekstra psykisk belastning. På den tiden var man helt avhengig av Moskvas velsignelse hvis man skulle være leder i et kommunistparti.

Den mest ettersøkte personen

Furubotn ble ganske snart den mest ettersøkte personen i Norge, og dette holdt seg gjennom hele krigen. Han visste selv at han ville bli drept dersom tyskerne tok ham, og valgte derfor å signere med fullt navn under flere av de artiklene han skrev i illegale aviser.

Les også: Var Rudolf Hess virkelig «fange nummer 7»?

En krevende øvelse

Det å være med i motstandsarbeidet til Furubotn var utvilsom krevende, fordi det konspirative måtte hele tiden være i fokus. Bare et lite feiltrinn fra ett medlem kunne få alvorlige konsekvenser for hele gruppen.

Ble man tatt av Gestapo, fulgte tortur og død, og flere gikk derfor med giftkapsel på seg. Denne skulle de innta for å unngå en tortur som godt kunne føre til at man røpet et navn eller et skjulested.

Når man leser Titlestads bøker om Peder Furubotn og folkene han hadde rundt seg under motstandskampen, kan man ikke unngå å bli imponert over det motet de viste. Slik var det nok for de fleste som drev med illegalt motstandsarbeid; det var liten plass til feighet dersom man skulle delta.

Tyskerne aksjonerer

Størrelsen og omfanget av Valdres-aksjonen i Valdres i 1944, sier vel alt om hvor viktig det var for okkupantene å få stanset Peder Furubotn en gang for alle.

Året før hadde de nesten lyktes med å ta ham i Hemsedal, men Furubotn og den største delen av gruppen hans hadde forlatt skjulestedet dagen i forveien.

Bare fire personer var igjen i hytta, da tyske soldater plutselig dukket opp. (To av de fire personene var Samuel Titlestad og Olaug Karlsen, som siden skulle gifte seg, og bli foreldre til Torgrim Titlestad.)

Tyskerne gjorde imidlertid en tabbe ved at de sendte i forveien en norsk motstandsmann, som de nylig hadde tatt til fange. Han lyktes med å varsle gruppen innendørs om den forestående razziaen, før han selv hoppet bak hytteveggen.

Les også: Han var den første som døde på D-dagen

Personene i hytta klarte å komme seg ut av hytta, og flyktet deretter gjennom snøen, mens kulene pep over hodene på dem. Helt mirakuløst slapp de unna, alle fem, selv om minst en av dem gikk gjennom den tynne isen på elven, og var like ved å drukne.

Aksjonen i Valdres

Da tyskerne iverksatte «Aksjon Almenrausch» i Valdres 13. juni 1944, tok de i bruk det beste de hadde av sambandsutstyr, i tillegg til at det ble benyttet et rekogniseringsfly. Flere tusen kvadratkilometer ble gjennomsøkt, og de tyske troppene gikk frem med hard hånd. De sprengte i filler uteløer og seterbygninger, mens de målrettet jaktet på motstandsbevegelsen.

38 motstandsfolk ble pågrepet i denne aksjonen, men Furubotn kom seg med nød og neppe unna denne gangen, også. Samuel Titlestad, som var gruppens sikkerhetssjef, ledet den dramatiske flukten, som varte i flere døgn, og hvor de hele tiden stod i fare for å bli omringet av de tallrike tyske troppene.

Les også: Narvik og Riksarkivets vårslipp 9. april: Uten nyheter og fylt av feil

Olaug Karlsen ble imidlertid pågrepet, og sendt til Grini. Hun slapp å bli torturert, og hun overlevde derfor oppholdet der.

En myteomspunnet person

Peder Furubotn ble i løpet av krigen en myteomspunnet skikkelse. Han var den som Gestapo aldri klarte å fange. Han ble sett på som en norsk motstandshelt, og var umåtelig populær da freden kom 8. mai 1945.

Likevel har han nærmest forsvunnet fra historien. Som om han aldri har eksistert. I mine øyne er denne skjebnen nærmest absurd, tatt i betraktning hans heroiske motstandsarbeid under okkupasjonen.

Javel, han var kommunist, men først og fremst var han en nasjonal motstandsmann. Uansett hvor uenig man kan være i hans politiske standpunkter, fortjener han å bli husket for sin krigsinnsats.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.