Tidligere president Donald Trump neket å erkjenne valgnederlaget i presidentvalget mot Joe Biden 3. november i fjor, og fremmet utrettelig anklager om valgfusk. Det til tross for at all dokumentasjon tilsa det motsatte.
Den 6. januar påfølgende år, bare 14 dager før innsettelsen av Biden, ble selve hjertet i det politiske Amerika stormet av flere hundre Trump-tilhengere.
Hensikten var å hindre den formelle godkjenningen av valgresultatet i Kongressen. Fem mennesker døde og mange titalls ble skadet i angrepet.
Selv etter en tilbakelagt riksrettssak mot Trump og en pågående komitégranskning i Representantenes hus, begge omhandler 6. januar-stormingen, er det fortsatt Trump som styrer Det republikanske partiet. Det er også sannsynlig at Trump stiller som kandidat i 2024.
Les også: Dramatiske bevis i SMS fra Trump jr.: «Han må fordømme denne dritten ASAP»
Tre pensjonerte militærtopper i USA advarer nå Pentagon mot et nytt voldelig opprør i 2024.
«Nå som vi nærmer oss ettårsdagen for det dødelige opprøret i Kongress-bygget, er vi (alle tre tidligere høytstående militære tjenestemenn) i økende grad bekymret for etterspillet av presidentvalget i 2024 og potensialet for dødelig kaos i vårt eget forsvar, noe som vil utsette samtlige amerikanere for risiko,» lyder en kronikk som nylig ble publisert i The Washington Post.
Les også: Trump prøver med ny latterliggjøring av Biden: - Hvordan har det vist seg å fungere, egentlig?
- Frysninger helt inn til beina
«I all korthet: Vi får frysninger helt inn til beina på tanken av at et kupp skal lykkes neste gang,» lyder kronikken som er signert av generalmajor Paul D. Eaton, brigadegeneral Steven M. Anderson og generalmajor Antonio M. Taguba.
- Hva tror du er risikoen for en borgerkrig-lignende tilstand i USA i 2024?
- Det kan ikke utelukkes. Det er betydelig fare for omfattende politisk vold. Dessuten kan vi få et demokratisk sammenbrudd, det vil si overgang til en form for autoritært styresett som vi har sett i flere andre land. Men det trenger ikke bli så ille. Det avhenger av hvordan de politiske aktørene opptrer, sier seniorforsker ved NORCE forskningssenter, Hilmar Mjelde, til Nettavisen.
- Den politiske situasjonen har kjørt seg så til de grader fast. De to partiene ser på hverandre som en eksistensiell trussel, og tilbakeholdenheten og samarbeidsviljen demokratiet hviler på er fraværende, sier Mjelde.
Mjelde sier at selv om det også er illiberale tendenser på ytre venstreside, er det Republikanerne som er hovedproblemet.
- De har blitt et ytre høyre-parti med vilje til å velte demokratiet og ty til politisk vold. Det viste forsøket på å stjele 2020-valget og det voldelige angrepet på Kongressen 6. januar, sier han.
- Det politiske systemets såkalte kontra-majoritære tendenser gjør at mindretallspartiet, det vil si Republikanerne, kan vinne både Det hvite hus og Senatet uten å representere et flertall av landets velgere. Dette oppfattes i tur som illegitimt på venstresiden, sier Mjelde.
- Det er synd å se USA gå opp i limingen internt. Men det er dessverre det som er i ferd med å skje. Det er totalt ahistorisk å tro at demokratiet ikke kan bryte sammen i USA, når det har skjedd så mange andre steder i verden, sier Mjelde.
- Et scenario man må ta på alvor
Svein Melby, som er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, har fulgt amerikansk politikk i mange tiår. Han ser på utviklingen i USA med bekymring.
- Tror du det kan bli borgerkrigslignende tilstander i USA, Melby?
- Tidligere ville man bare avvist et slikt scenario som helt utenkelig. Men nå er dette et scenario man må ta på alvor. Jeg tror ikke det er veldig sannsynlig at det skal bryte ut borgerkrigslignende tilstander i USA, men det er så mange ting som peker i gal retning i hensyn til indre samhold og stabilitet i USA, at det kan gå galt, sier Melby til Nettavisen.
- Norge må også ta dette på alvor, ikke minst nå som vi har satt ned en ny forsvarskommisjon som skal se på forventninger til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, sier Melby.
Les også: Dysfunksjonell stab i Det hvite hus: - Kamala Harris er en bøllete sjef
Melby henviser til den nye forsvarskommisjonen som nylig ble nedsatt av Støre-regjeringen. Forsvarskommisjonen har 17 medlemmer og ledes av Knut Storberget, og har til hensikt å «vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for å ivareta norsk sikkerhet».
- Vi må ta innover oss at det er utviklingstrekk i amerikansk politikk som gjør at det kan gå riktig så galt. Slik vi kjenner det amerikanske demokratiet, kan ikke lenger tas for gitt. Dette kan også få betydning for USAs rolle internasjonalt. Vi kan risikere en utvikling der USA ikke lenger vil være i stand til å ta en lederrolle internasjonalt, sier Melby.
- Nærmere borgerkrig enn vi liker å tro
Pensjonistene er ikke alene om å være bekymret for demokratiet i USA. Barbara F. Walter er statsviter og professor ved University of California i San Diego. Hun sitter også i et rådgivende organ i CIA.
Political Instability Task Force har som oppgave å overvåke land omkring i verden og forutse hvilke land som er risikoutsatt for et voldelig sammenbrudd. Denne arbeidsgruppen i CIA kan i henhold til loven ikke overvåke og vurdere sitt eget land - USA. Men Walter har anvendt de samme metodene på USA som hun har brukt for å overvåke land som Syria, Libanon, Nord-Irland, Sri Lanka, Filippinene, Rwanda, Angola og Nicaragua for å nevne noen.
Les også: Eksperter rangerer USAs beste og verste presidenter
Konklusjonen hennes er krystallklar: «Vi er nærmere en borgerkrig enn noen av oss liker å tro,» skriver hun i sin nye bok «How Civil Wars Start».
Boken kommer ut i januar.
«Ingen ønsker å tro at deres elskede demokrati er i tilbakegang eller på vei mot krig,» skriver hun, ifølge både The Washington Post og The Guardian.
«Hvis du er en analytiker i et utenlandsk land og ser på hendelsene i USA, på samme måte du ville vurdert begivenhetene i Ukraina, Elfenbeinkysten eller Venezuela, så ville du ha gått gjennom en sjekkliste som vurderer forholdene som gjør borgerkrig sannsynlig. Og det du ville ha funnet ut er at USA, som er et demokrati grunnlagt for over 200 år siden, har inntatt et veldig farlig territorium,» skriver Walter.
- En betydelig risiko for totalt sammenbrudd
Videre skriver pensjonistene Eaton, Anderson og Taguba at risikoen for et sammenbrudd i forsvaret med påfølgende samfunnsmessige og politiske sammenbrudd, er reell. De viser blant annet til at et «bekymringsfullt antall» av dem som deltok i stormingen hadde bakgrunn som veteraner fra militæret. Mer enn én av ti av de tiltalte i Kongress-stormingen hadde tidligere bakgrunn fra tjenesten.
I tillegg er det en gruppe på 124 tidligere pensjonerte militærtjenestepersoner, «Flag Officers 4 America», som har forfattet et brev med påstander om at valgresultatet fra 2020 ikke var legitimert.
Et annet forstyrrende element som de pensjonerte militærtoppene fremhever, er at brigadegeneral og øverstkommanderende for Nasjonalgarden i Oklahoma, Thomas Mancino, nektet å følge en direkte ordre fra president Joe Biden om å innføre vaksineplikt for sine soldater.
Mancino la til grunn at det var delstatens guvernør (republikaner) i Oklahoma som var hans øverstkommanderende, og ikke presidenten. De pensjonerte militærtoppene skriver at det er en betydelig risiko for at kommandokjeden i militæret kan rammes av et «totalt sammenbrudd» under et nytt opprør.
«Tanken på at svikefulle og upålitelige enheter organiserer seg for å støtte den "rettmessige" øverstkommanderende (presidenten red.anm.), kan heller ikke avvises,» skriver de.
«Forestill deg to konkurrerende øverstkommanderende – en gjenvalgt Biden som gir ordre versus Trump (eller en Trump-lignende person) som utsteder ordre som leder av en skyggeregjering. Eller enda verre, forestill deg politikere på statlig og føderalt nivå som på ulovlig vis innsetter en tapende kandidat som president,» lyder kronikken.
De pensjonerte militærtoppene påpeker at selv om samtlige militære tjenestemenn avlegger en ed om å beskytte landets grunnlov, kan et omstridt valgresultat føre til at lojaliteten stilles på prøve. De utelukker ikke en situasjon hvor enkelte følger ordre fra den rettmessige øverstkommanderende, mens andre velgere å følge ordre fra en «trumpiansk taper».
- Luke ut dem som kan tenkes å begå mytteri
De pensjonerte militærtoppene foreslår konkrete tiltak som Pentagon kan iverksette for å avverge et verst tenkelig scenario, der lojaliteten i det amerikanske militæret splittes i to.
«Nå som landet fortsatt er mer splittet enn noen gang, må vi ta grep for å forberede oss på det verste,» skriver de.
Les også: - Krigen er over. Trump har vunnet
I korte trekk ønsker Eaton, Anderson og Taguba at Pentagon gjennomfører en samfunnsmessig gjennomgang av konstitusjonen og valgintegritet for alle sine militære og sivile tjenestepersoner.
Eaton, Anderson og Taguba mener også Pentagon må styrke forsvarets «unity of command» - at alle svarer til én leder på toppen. Hensikten er å forsikre seg om at tjenestepersoner aldri skal være usikre på hvor lojaliteten skal ligge, og at de aldri skal være usikre på hvem sine ordre de skal følge i enhver tenkt situasjon.
Videre ønsker de å iverksette etterretningsprosesser i hele forsvaret for å identifisere, isolere og luke ut elementer som kan tenkes å begå et mytteri. De ber også Pentagon om å vokte seg mot spredning av misvisende informasjon og propaganda som har til hensikt å undergrave forsvarets kommandolinjer.
«Og til slutt, Forsvarsdepartementet burde gjennomføre krigsøvelser på det neste potensielle valg-opprøret eller kuppforsøket for å kartlegge svakheter. Deretter må de evaluere funnene ovenfra og ned, og få på plass sikkerhetstiltak som avverger sammenbrudd – ikke bare i forsvaret, men i hver eneste etat som samarbeider tett med forsvaret,» skriver Eaton, Anderson og Taguba.
«Både forsvaret og lovgivere kan i etterpåklokskap forhindre et nytt opprør i 2024, men de vil kun lykkes hvis de handler nå,» avslutter de kronikken.