Torsdag fremmer Fremskrittspartiet (Frp) to nye lovforslag. Stortingsgruppen har vedtatt politikk på at terrordømte skal miste stemmeretten.

I tillegg vil Frp gjøre det enklere å pågripe personer som er siktet for terrorvirksomhet.

Se video øverst: Dundrende uenighet om Frps terrorforslag.

De mener at lovforslagene er et tydelig signal om at samfunnet vil skjerpe reaksjoner mot personer som begår eller planlegger å begå terrorhandlinger.

Les også: IS-kvinnen dømt til fengsel i tre og et halvt år for terrordeltakelse

- Det er en alvorlig handling

- Når det foreligger en rettskraftig terrordom mener vi det er naturlig å frata disse menneskene stemmerett. Det kan være i en tidsbegrenset periode, for eksempel tolv eller 16 år. Det må vi komme tilbake til. Det er også noe som må vurderes ut ifra alvorlighetsgrad i den enkelte sak, sier justispolitisk talsperson i Frp, Per-Willy Amundsen, til Nettavisen.

- I de verste tilfellene mener jeg det må være mulig å frata stemmerett til terrordømte mennesker resten av livet.

I underkant av 20 personer har fått rettskraftige terrordommer i Norge de ti siste årene, heriblant Anders Behring Breivik og Philip Manshaus, som begge fikk 21 års forvaring. En eventuell ny lov får aldri tilbakevirkende kraft.

Fire andre kvinner, som alle befinner seg i Syria, er i øyeblikket siktet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for deltakelse i terrororganisasjonen Islamsk stat (IS).

Les også: Nye bilder: Her er terroristen Philip Manshaus pågrepet og undersøkt av politiet

- Hva skal til for å miste stemmeretten, som er et svært inngripende tiltak?

- Jeg oppfatter det ikke som et inngripende tiltak når du har bidratt til å utføre terror, enten det er direkte eller indirekte bidrag. Dette er en så alvorlig handling at det er helt naturlig at vi i forlengelsen av en rettskraftig dom fratar stemmeretten.

- Det fremstår svært spesielt at personer som har bidratt til at enkeltmennesker er blitt skadet og at liv er gått tapt, gjennom terrorhandlinger, skal få delta i norske valg. Det finner jeg urimelig. Og det tror jeg de aller fleste i dette landet er enig med meg i. Jeg anser det som en feil at vi ikke allerede har på plass en slik bestemmelse i dag.

Les også: Frp raser etter at IS-kvinnen ble løslatt fra varetektsfengsling

Venstre: - Viktig å delta i demokratiet

Frp-representanten får kraftig motstand fra andre politikere på Stortinget. Venstre mener forslaget om å frata stemmerett er symbolpolitikk.

- Adgangen til å fjerne stemmeretten ble fjernet fra den nye straffeloven trådte i kraft i oktober 2015. I forarbeidene ble det vist til at bestemmelsen ikke var benyttet siden rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, sier justispolitisk talsperson i Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, til Nettavisen.

Hun poengterer også at vi i Norge har et rettssystem som bygger på at de straffedømte skal rehabiliteres. Å frata noen den retten er å bryte med det prinsippet.

- I tillegg til det mener jeg det er viktig at folk skal ha muligheten for å delta i demokratiet. Egentlig er det akkurat det vi vil, at mennesker som forsøker å ødelegge demokratiet heller skal bruke tiden sin på å delta i det.

Les også: Psykiatrirapport: Terroristen angret på at han ikke drepte flere og kom med advarsel til politiet

I tillegg til å frata terrordømte en demokratisk rettighet vil Amundsen gjøre det enklere å pågripe alle som er siktet for terrorvirksomhet og ha dem sittende innelåst til det foreligger rettskraftig dom.

- Vi mener at alle typer terrorvirksomhet er så alvorlig anslag mot folket, og alvorlige anslag mot Norge, at da bør du plasseres i varetekt, sier Frp-politikeren.

- Hva med tilfeller der personer blir frifunnet for terror som er blitt fratatt friheten sin, kanskje over lang tid?

- Det betyr mer inngripen i personene sine liv, men det mener jeg vi har rett til all den tid det handler om sikkerhet og den norske befolkningen.

- Det er ikke noe annerledes sammenlignet med andre saker hvor det er begått alvorlige handlinger. Hvis du er uskyldig og blir frikjent så blir du løslatt når endelig dom foreligger. Det er egentlig ikke noe nytt, men vi ønsker å ha de samme mulighetene når det gjelder terrorsaker.

Les også: Terrordømte Ubaydullah Hussain løslatt fra fengsel

Dette skal til for å fengsles

I dag må spesielle vilkår være oppfylt for at noen skal varetektsfengsles. Dette er regulert i straffeprosesslovens paragraf 171. Det gjelder når:

  • Det er grunn til å frykte at en person vil unndra seg straffeforfølgelse.
  • Det er nærliggende fare for bevisforspillelse.
  • Det er fare for gjentakelse av en straffbar handling som har høyere straff enn seks måneders fengsel.
  • En person selv begjærer seg varetektsfengslet. Det kan være i tilfeller med såkalt foregrepet soning, for eksempel at en person tilstår et straffbart forhold og i praksis begynner soningen før det foreligger rettskraftig dom. Eller det kan være frivillig fengsling av sikkerhetsmessige årsaker, for eksempel for personer som har tilhørt farlige miljøer.

Men personer kan også bli pågrepet på grunnlag av rettshåndhevelsesarrest dersom de nevnte grunnvilkårene ikke er oppfylt. Dette er regulert etter straffeprosessloven 172.

Årsaken er at den allmenne rettsfølelse kan bli støtt dersom personer som er siktet, eller dømt, for alvorlige straffbare forhold er på frifot og for å hindre utrygghet i samfunnet.

Det er svært uvanlig at denne bestemmelsen blir brukt.

Les også: Krav til Støre: - Hent hjem IS-kvinner

For at vilkåret skal være oppfylt må strafferammen på lovbruddet en person er siktet for i hovedsak være på ti års fengsel. Flere av bestemmelsene i terrorlovgivningen har en øvre strafferamme på under dette.

I strafferettslig forstand er «terror» et vidt begrep. Det betyr ikke at noen nødvendigvis har drept noen eller vært direkte delaktig i voldelige handlinger. Terrorhandling er i lovens forstand også:

  • Å yte materiell støtte.
  • Å yte økonomisk støtte til terrororganisasjon.
  • Rekruttering av personer.
  • Medvirkning til at personer som har utført terrorhandlinger unndrar seg straff, for eksempel ved å bidra til å skjule vedkommende.
  • Reise med terrorformål.

Forsvarer: - Populistisk forslag

Frp ønsker å endre loven slik at også personer som er siktet for disse forholdene enklere kan varetektsfengsles.

- Jeg mener dette ikke er noe godt forslag. Det fremstår som populistisk. Vi bruker allerede varetekt i svært høy grad i Norge. En utvidelse av dette synes jeg ikke er fornuftig, sier forsvarsadvokat og MDG-politiker Audun Beckstrøm til Nettavisen.

Han var en av to forsvarere for terrordømte Philip Manshaus som i 2020 fikk 21 års forvaring for drap og terrorhandling. Beckstrøm er også profilert som bistandsadvokat i Baneheia-saken.

- Med dette lovforslaget vil det si at personer kan holdes varetektsfengslet uten at det foregår en aktiv etterforskning. Det kan medføre til ganske mange varetektsperioder. Det er allerede klare regler for fengsling slik det er nå, sier forsvarsadvokaten.

- Den aktuelle paragrafen kan utmerket godt brukes i de mest alvorlige sakene, det er det den er ment for. Slik varetektsfengsling er utformet i dagens lovverk er det et godt vern mot terror.

Arbeiderpartiet (Ap) er åpen for å studere det ene Frp-forslaget nærmere.

- Her må vi se om det er slik at dette oppleves som et problem. Men Arbeiderpartiet har ikke noe problemer med å gå en runde på dette og vurdere om loven, slik den er i dag, treffer utilsiktet og om det kan være en fare for samfunnet vårt, sier justispolitisk talsperson i Ap, Maria Karine Aasen-Svensrud, til Nettavisen.

Hun understreker at dette gjelder i tilfeller der en person er siktet i en straffesak og når grunnvilkårene for pågripelse ikke er oppfylt.

- Jeg er sikker på at Justisdepartementet vil gå grundig gjennom forslaget før de kommer med sin vurdering. Det vil jeg lese nøye og med interesse.

- Ingen skal fengsles før domfellelse

Venstre-politiker Wetrhus Thorsvik har sjekket dommer fra Oslo tingrett tilbake til 2003. Dette er Norges største domstol.

- Det er bare et fåtall saker hvor dette er en problemstilling. Når vi skal endre loven på justisfeltet må vi gjøre det fordi det er et reelt problem og ikke på symbolpolitikk for å vise at man skal være tøff mot terror.

Marius Dietrichson, leder for forsvarergruppen i Advokatforeningen, rister også på hodet av lovforslagene Frp fremmer.

- Jeg minner om at utgangspunktet i Grunnloven er at ingen skal fengsles før de er domfelt. Varetektsfengsling er et svært snevert unntak fra dette. Skal dette unntaket utvides må det være gode grunner for det, sier Dietrichson til Nettavisen.

- Når det gjelder å frata noen stemmeretten er det en prinsipp som er ukrenkelig i Norge at alle norske borgere har stemmerett. I vårt samfunn må vi ha råd til å holde fast på at én person er én stemme. Det er ikke behov for å straffe enkeltmennesker mer enn det vi gjør med en fengselsdom.

Frp kan ikke vente noen støtte på å frata borgere stemmerett fra Arbeiderpartiet. Uansett hva de dømmes for.

- Den strengeste straffen man kan få i Norge er frihetsberøvelse og fengsel. Utover det skal alle borgere ha like rettigheter. Dette er en del av vår rettsstat, vårt demokrati og rettsikkerheten til den enkelte. Her kommer ikke Arbeiderpartiet til å vike, sier Aasen-Svensrud.

Nettavisen har vært i kontakt med Høyre som ønsker ikke å kommentere lovforslaget før de får det presentert fra Frp.

De to nye lovene presenteres for Stortinget torsdag formiddag.