*Nettavisen* Nyheter.

Philip Manshaus erkjenner drap og terror - advokatene går trolig for frifinnelse for straff

Halvnært bilde av draps- og terrortiltalte Philip Manahaus i Asker og Bærum tingrett iført dress, skjorte og slips.

Philip Manshaus mener selv han er strafferettslig tilregnelig og skal idømmes vanlig fengselsstraff. Han er overbevist om at han er utvalgt til å redde det han mener er den «nordiske rase» og at noen skal befri ham fra fengselet.  Foto: Ole Berg-rusten (NTB scanpix)

Innkjøp av tørrmat, vrangforestillinger og rasekrig vil høyst sannsynlig bli tema forsvarerne trekker frem i sluttprosedyren.

20.05.20 09:09

Onsdag er siste dag av rettssaken mot draps- og terrortiltalte Philip Manshaus. 22-åringen har allerede erkjent de straffbare forholdene, men har påberopt seg nødrett.

Årsaken er at han mener handlingene var nødvendig for å redde det han mener er den «nordiske rase» fra rasekrig.

De sakkyndige i saken har konkludert med at 22-årige Manshaus er strafferettslig tilregnelig, og at det er høy risiko for gjentakelse av voldshandlinger. Manshaus risikerer dermed 21 års fengsel og forvaringsdom, som er en fengselsstraff som er tidsubestemt. I praksis kan en domfelt bli sittende i fengsel på livstid dersom samfunnets beskyttelsesbehov tilsier det.

Her kan du lese alt om terrorsaken i Bærum.

Advokater går mot egen klient

Philip Manshaus mener selv han er tilregnelig.

Men forsvarerne hans, Unni Fries og Audun Beckstrøm, har grillet flere vitner i retten, inkludert de tre sakkyndige. Gjennom rettssaken har det vært tydelig at de har argumentert mot de sakkyndige og har ønsket å få frem tvil om tilregneligheten til Manshaus.

Klikk på bildet for å forstørre. Advokatene Unni Fries og Audun Beckstrøm representerer draps- og terrortiltalte Philip Manshaus. Bildet er fra Asker og Bærum tingrett.

Advokatene Unni Fries og Audun Beckstrøm representerer draps- og terrortiltalte Philip Manshaus. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Det er høyst trolig at Fries og Beckstrøm vil argumentere for at det er så mye tvil om tilregneligheten til Manshaus på gjerningstidspunktet at han må frifinnes, slik loven krever. Men det betyr ikke at han slippes ut i samfunnet, men dømmes i stedet til tvungen psykiatrisk behandling.

- Nå har vi stilt de spørsmålene vi skal, så får vi komme tilbake til vår påstand i prosedyren. Det er naturlig for forsvaret å undersøke om alle straffbarhetsvilkårene er oppfylt, men jeg ønsker ikke å forskuttere noe nå, sier Fries til Nettavisen.

- Vår oppgave er å etterprøve alt som blir lagt frem i retten. Det er retten som konkluderer, vår rolle er å ivareta klientens beste og å være kritisk til påtalemyndigheten.

Les også: Slik jobber de sakkyndige

- Har du tatt opp med din klient hva dere skal legge ned som påstand?

- Det har jeg ingen kommentar til.

Manshaus mener selv han har vært tilregnelig og ønsker å bli dømt som dette. Å gå mot egen klients ønske er uvanlig for en advokat, som likevel må gjøre en vurdering av hva hun mener er det som best tjener den tiltalte.

- Din klient mener selv at han er tilregnelig og ønsker å bli dømt som dette. Altså risikerer han en lang fengselsstraff. Er det aktuelt for dere å gå mot hans eget ønske, altså å få ham frikjent for straff, men få ham dømt til tvungen psykisk behandling?

- Han har selv sagt at han er tilregnelig, utover det vil jeg ikke si mer før prosedyren.

Les også: Ukjente meldinger fra avdød stesøster: «Philip er rasistisk og hatefull. Jeg føler meg ikke trygg»

Nettavisen har tidligere snakket med eksperter på rettspsykiatri. Ifølge Randi Rosenquist, en av Norges fremste rettspsykiatere, er loven klar.

- Dersom observanden (den som undersøkes, red. anm.) oppfyller kriteriene for utilregnelighet, i lovens forstand, kan han ikke straffes. Men jeg må understreke at det da må være en så alvorlig psykotisk tilstand som straffeloven forutsetter. Hvis en person blir ansett som utilregnelig så skal han frifinnes fordi han ikke har skyldevne, sa hun til Nettavisen i desember i fjor.

Les også: Nye bilder: Her er terroristen Philip Manshaus pågrepet og undersøkt av politiet

Klikk på bildet for å forstørre. Mye blod på teppene etter terrorangrepet i moskeen.

Mye blod på teppene etter terrorangrepet i moskeen.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Tørrmat og vrangforestillinger

I løpet av rettssaken har Manshaus ikke vist noen tegn til anger for drapet av sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen eller terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i fjor høst.

Ut ifra hva som er kommet frem i retten er det veldig sannsynlig at følgende temaer vil bli brukt når forsvarerne skal argumentere for utilregnelighet på grunn av vrangforestillinger og paranoid psykose:

  • Drapet av stesøsteren: Manshaus har begrunnet dette med at han måtte beskytte foreldrene sine i en rasekrig. Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble adoptert fra Kina. I rasekrigen Manshaus er overbevist om vil bryte ut, vil personer som har vært i kontakt med ikke-vestlige være i fare for å miste livet, ifølge ham.
  • Innkjøp av tørrmat: I forkant av drapet og terroraksjonen gikk Manshaus til innkjøp av tørrvarer for 660,50 kroner på en Kiwi-butikk. Kvitteringer Nettavisen har tilgang til viser at han kjøpte mel, ris, sukker, flere bokser spagetti, flere pakker knekkebrød, 15 bokser makrell i tomat, flere bokser med leverpostei og blomsterhonning. Årsaken til innkjøpet var ifølge Manshaus for at foreldrene skulle ha mat da rasekrigen, som han mener kunne være nært forestående, brøt ut.
  • Paranoid forestilling: Forsvarerne har ifølge rettssaken stilt spørsmål ved Manshaus akutte trang til å handle dagen han slo til. I avhør, psykiatrirapporten og i retten har det kommet frem at Manshaus har følt på en trang til å handle umiddelbart av frykt for at hans terrorplaner kunne bli avslørt dersom han ventet.
  • Følte et kall: Manshaus har forklart at han følte et kall til å handle. Han mener han er utpekt til å redde det han betegner som «den nordiske rase» og «mitt folk».
  • Venner og familie: Flere venner og familiemedlemmer har i retten forklart seg om at Manshaus endret seg i løpet av årene 2017 til han slo til i august 2019.
  • Samtale med politibetjenter: Etter at Manshaus ble pågrepet av politiet uttrykket han fare for liv dersom de ble værende ved moskeen. «Siktede så meg rett i øynene og sa at hvis jeg ønsket å leve videre måtte vi reise fra stedet. Det var ikke trygt å være her», kommer det frem i en politirapport. Dette ble også forklart om i retten.

I sakkyndigrapporten, som Nettavisen har fått tilgang til og tidligere har omtalt, er konklusjonen klar:

«De sakkyndige vurderer at observanden uten restriktive tiltak vil være i høy risikogruppe for framtidig vold.»

Dette budskapet gjentok de sakkyndige i retten tirsdag, etter å ha observert den tiltalte 22-åringen gjennom flere dager.

Les også: Moren til drepte Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17): - Vi har mistet to barn

Klikk på bildet for å forstørre. Manshaus hadde med seg tre tohåndsvåpen da han angrep moskeen i Bærum. Ett av dem ble liggende igjen i baksetet av bilen da han tok seg inn.

Manshaus hadde med seg tre tohåndsvåpen da han angrep moskeen i Bærum. Ett av dem ble liggende igjen i baksetet av bilen da han tok seg inn. Foto: Politiet

Kan få livstid i fengsel

- Dersom retten finner at det er fare for nye voldshandlinger, kan vedkommende dømmes til tvungen psykisk helsevern. Da vil han være psykiatriens ansvar så lenge det er fare for nye voldshandlinger, uttalte Rosenquist til Nettavisen i desember.

Det er ventet at aktor, statsadvokat Johan Øverberg, vil argumentere for tilregnelighet og lang fengselsstraff. I tiltalen er det lagt ned forbehold om påstand om forvaringsdom. Dette betyr en tidsubestemt straff.

Les også: Dette er søknaden til Philip Manshaus om opptak til nynazistisk organisasjon

I praksis kan dette bety livstid i fengsel, eller soning så lenge samfunnsvernet anses nødvendig.

Klikk på bildet for å forstørre. To dager før terrorangrepet fikk Manshaus tilsendt denne skuddsikre vesten i posten.

To dager før terrorangrepet fikk Manshaus tilsendt denne skuddsikre vesten i posten.  Foto: Politiet

Manshaus har tidligere forklart at han ønsket å drepe så mange muslimer som mulig, noe han gjentok i under rettssaken. Men terrorangrepet var mislykket og ingen ble alvorlig fysisk skadd.

Under sin forklaring har 22-åringen beklaget at han ikke fikk utrettet mer skade under terrorangrepet, i tillegg sa han at han ville gjenta handlingene dersom han fikk muligheten for dette.

Les også: Moskeangrepet: - Redd for at andre vil forsøke å gjennomføre det han mislyktes med

Det er de tre sakkyndige, overlege og spesialist i psykiatri, Rita Lyngved, psykologspesialist Anne Lill Ørbeck og spesialist i psykiatri, Helge Haugerud, som har utført sakkyndigvurderingen av Manshaus.

Alle forklarte seg i retten tirsdag og ble grillet skikkelig av Manshaus' forsvarere.

Selv om alle de sakkyndige opprettholder sin innstilling på tilregnelighet er det til slutt retten, en fagdommer som er utdannet jurist, og de to meddommerne, som er to vanlige personer, som har siste ordet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.