*Nettavisen* Nyheter.

Philip Manshaus tiltalt for drap og terrorhandling

Politibiler utenfor moskeen al-Noor Islamic Centre i Bærum i august i fjor etter at Philip Manshaus (innfelt bilde) hadde begått terrorhandling.

Alle Nødetatene rykket til moskeen al-Noor Islamic Centre i Bærum lørdag 10. august i fjor. Ingen ble alvorlig skadd i terrorangrepet. Philip Manshaus (innfelt) er tiltalt for drap av sin stesøster og terrorangrepet, men nekter straffskyld selv om han erkjenner handlingene.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Risikerer å måtte sitte resten av livet i fengsel.

17.02.20 14:26

Tiltalen ble kjent gjennom en pressemelding mandag formiddag.

«Oslo statsadvokatembeter har utferdiget tiltale i straffesaken mot Philip Manshaus. Tiltalen er tatt ut etter ordre fra riksadvokaten og gjelder overtredelse av straffeloven § 275, for drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, og overtredelse av straffeloven § 131 første ledd, jf. annet ledd bokstav b), jf. § 275, jf. § 16, for å ha begått en terrorhandling ved drapsforsøk i Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

Det er tatt forbehold i tiltalen om å nedlegge påstand om forvaring.

Saken er berammet ved Asker og Bærum tingrett fra 7. mai 2020 og antas å vare inntil 14 dager.»

Nekter straffskyld

Selv om Manshaus har erkjent de straffbare handlingene, har han hele tiden nektet straffskyld.

- Jeg kommer ikke til å kommentere saken på nåværende tidspunkt. Vårt fokus er å fortsette å jobbe med forberedelsene frem mot hovedforhandlingen, er alt forsvarer Unni Fries vil si til Nettavisen.

Her kan du lese alt om terrorangrepet i Bærum.

Johanne ble drept med fire skudd. Hun satt på rommet sitt da Manshaus gikk inn til henne, og politiet har tidligere bekreftet at hun ble skutt i hodet og brystet.

«Han angir ingen anger. Heller hevder han det er et feiltrinn å anse disse menneskene (ikke-europeere, red. anm.) som mennesker. Man må se på dem som undermennesker», skriver de sakkyndige i psykiatrirapporten om Manshaus.

Les også: Politiet: - Johanne ble drept på grunn av sin asiatiske bakgrunn

Klikk på bildet for å forstørre. Advokat Unni Fries, som forsvarer draps- og terrortiltalte Philip Manshaus, sitter i Oslo tingrett i et tidligere fengslingsmøte.

Unni Fries er forsvarer for draps- og terrortiltalte Philip Manshaus. Bildet er fra et tidligere fengslingsmøte i Oslo tingrett.  Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Det var lørdag 10. august i fjor at høyreekstremisten Philip Manshaus gikk til angrep på moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Ingen personer ble alvorlig skadd, selv om han avfyrte flere skudd.

Kort tid før moskéangrepet drepte Manshaus sin 17-år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

- Han har erkjent de faktiske handlingene. Det er ubestridt at det er skjedd et drap og et anslag mot moskeen og at det er han som er gjerningspersonen. Han ble også pågrepet i moskeen. Påtalemyndigheten har derfor funnet at det er grunnlag å tiltale ham for de handlingene, sier statsadvokat Johan Øverberg til Nettavisen.

Les også: Manshaus tapte kampen om millionformuen

I tiltalen om terrorhandlingen heter det:

«Lørdag 10. august 2019 ca. kl. 16.00 tok han seg inn i Al-Noor Islamic Centre i Ringeriksveien 202 i Bærum bevæpnet med en jaktrifle og et haglegevær med det formål å drepe så mange muslimer som mulig. Han skjøt seg inn i moskeen ved å avfyre fire skudd med riflen mot en glassdør, og gikk deretter inn i bønnerommet hvor han rettet våpenet mot Muhammad Rafiq, Mohammad Javed Iqbal og XX. Før han rakk å løsne skudd, ble han angrepet av Rafiq og etter hvert overmannet. I basketaket avfyrte han to skudd med haglegeværet uten å treffe noen av de tilstedeværende.»

Nylig ble det kjent at 22-årige Manshaus ble erklært strafferettslig tilregnelig av tre sakkyndige. Dette betyr at han skal sone straffen i fengsel.

Rettspsykiatriske rapporter er normalt underlagt streng taushetsplikt, men Nettavisen har fått tilgang på hele rapporten på 71 sider.

Der kommer det blant annet frem at Manshaus angret på at han ikke drepte flere under terrorangrepet.

Les også: Slik jobber de sakkyndige

Inspirert av Breivik og Tarrant

I delen av rapporten som går på rettspsykiatrisk vurdering skriver de sakkyndige at familiemedlemmer har vært vitne til en utvikling av ekstreme nazistiske ideer hos Manshaus. De aller nærmeste håpet at dette skulle gå over.

«Observanden (Manshaus, red. anm.) har gjort rede for hvor han har hentet inspirasjon til denne typen tanker og handlinger. Det er navngitte personer som deltar på ulike internettplattformer. I en særstilling blant inspirasjonskildene synes å være New Zealand-terroristen Brenton Tarrant (som drepte 51 personer i et terrorangrep i en moské i New Zealand i mars i fjor, red. anm.). Det kommer også klart frem at norske A. B. Breivik blir tillagt en betydning», heter det i rapporten.

Les også: Nye opplysninger: Derfor begikk Manshaus terrorhandlinger

I rapporten heter det videre:

«Observanden har tilkjennegitt ekstreme politiske synspunkter. Han har erkjent drap motivert i rasetenkning, og han har erkjent terrorhandling. Observanden har gitt uttrykk for at han har handlet ut fra en betraktning om et personlig og moralsk ansvar. Målet var å drepe flest mulig i moskeen. Han har i avhør gitt uttrykk for at han var lei seg for ikke å ha lykkes med dette.»

De sakkyndige har også vurdert at det er høy risiko for framtidig vold dersom det ikke utføres restriktive tiltak mot Manshaus. Det er derfor tatt forbehold om forvaringsdom, noe som kan bety at han må sitte i fengsel resten av livet.

Les også: Manshaus har hatt kontakt med nynazistisk organisasjon

- Forvaring er en tidsubegrenset straff. Det blir satt en lengstetid og en minstetid. Om vi legger ned påstand om forvaring bygger på vurderingene om at det har skjedd alvorlig lovbrudd og om det anses å ligge en gjentakelsesfare. Forvaringsdom er et samfunnsvern i motsetning til en vanlig fengselsstraff der det er en konkret tidsramme, sier Øverberg.

- Opplysningene i sakkyndigrapporten er også en del av vurderingen. Men det er opp til retten å beslutte om han skal dømmes til forvaring.

Les også: Skrev i kladdebok før terroraksjon: «Demokrati nytter ikke - jeg må handle»

Klikk på bildet for å forstørre. Aktor Johan Øverberg i Oslo tingrett i en rettssak i 2015.

Statsadvokat Johan Øverberg (arkivfoto). Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Kan bli flere millioner i erstatninger

Under rettssaken kommer også de sakkyndige til å være til stede når Manshaus forklarer seg.

- De vil være der for å vurdere ham, og gjøre rede for sakkyndigrapporten og konklusjonene.

Påtalemyndigheten har også lagt ned forbehold om påstand om inndragning av et Go pro-kamera, hjelm og vernevest som ble brukt under terrorangrepet. Trolig blir det også lagt ned påstand om inndragning av en Macbook, en Google Pixel mobiltelefon og to luftgevær.

Les også: Forslått Manshaus ankom retten og smilte til pressen

Det er også ventet at bistandsadvokatene i saken vil legge ned påstander om ulike erstatningskrav. Den totale størrelsen på dette vil være klart før rettssaken starter.

Nettavisen har tidligere gjort det kjent at politiet har tatt pant i millionformuen til Manshaus.

Årsaken er at politiet ønsker å sikre midler til erstatning for ofre og etterlatte dersom han skulle bli dømt i rettssaken. 22-åringen risikerer å måtte betale minst fire millioner kroner i erstatning.

Han gikk rettens vei for å få stoppet prosessen, men måtte gi tapt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.